BANEBRYTENDE NYTENKNING I EN FØRJULSTID

Ørnulf Koldal

Store deler av det norske folk har lenge fryktet at den politiske altruismen og idealismen forsvant med Bjarne Håkon Hansen og Karl Ivar Hagens utgang fra den norske politiske arenaen. Men denne gangen har vi tatt feil. Heldigvis har Fremskrittspartiet bevart en politisk underskog av skarpskodde analytiske hjerner med sans for spennende dyptpløyende ideologiske utspill på det politiske firmamentet. I en ellers mørk og dyster førjulstid er det Steinar Bergstøl Andersen, nestleder i Kristiansand FrP som bringer et lite håp om nytenkning i norsk politikk. Hans forslag om at folk som gir penger til tiggere bør kriminaliseres med et forelegg på 4.500 kroner, på samme måte som man har gjort med personer som kjøper sex er intet mindre en genialt, selv om dette dog ikke er mer enn hva som kan forventes fra det hold.
Kriminalisering av personer som gir penger til tiggere er helt naturlig da dette til liks med sexhandel er handlinger utført av folk som har alt for meget penger mellom hendene. Mange har trodd at kvalmen og skallebanken forsvant fra Sørlandet da produksjonen av Fuhrs Rabraravin ble nedlagt, men vi forstår nå at vi har vært på et tankemessig villspor. Sørlendingene plages nå av rumenske tiggere som gjør livet surt på ”den bløde kyststriben”. Heldigvis viser det seg at ledende sørlandspolitikere har startet den politiske julebordssesongen med et solid inntak av Birkenwasser (für den Hund). Dette fluidumet setter som kjent fart i hjernevinningene på selv den mest sedate backbencher og gjør og ham til sin egen politiske tankesmie.
Dette politiske førjulsutspillet om å straffe giverne er intet mindre enn genialt og et markant utslag av dyp og ektefølt humanisme, menneskelig varme og sann nestekjærlighet som lyser opp og varmer i denne mørke og kalde førjulstid. Men hvorfor stoppe med en sølle bot ? Ved gjentatte overtredelser av den nye lovparagrafen med økonomisk støtte av fattige og utstøtte bør dette sporenstreks føre til fengsel i 2 – 3 år. Først da vil vi kunne få satt en effektiv stopper for denne type samfunnsmessig undergraving.
Det formodes at lederen av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen vil gi dette forslaget sin fulle støtte. Endelig ser det ut til at politiet blir pålagt en oppgave de har forutsetninger for å etterforske, tiltale og straffe. Det forventes en oppklaringsprosent på 100 i disse alvorlige kriminalsakene i kontrast til den vanlige oppklaringsprosent på 10 - 15 for ran, voldtekt og tyveri.
I ettertankens blendende lys er det bare å beklage at dette lovforslaget ikke ble iverksatt alt på begynnelsen av 1200-tallet da Giovanni Francesco di Bernardone kjent som Frans av Assisi, grunnla fransiskanerordenen, også kjent som tiggermunkene. Da ville verden ikke bare være forskånet fra plagsom tigging, men også fra den mildt sagt lite kledelige frisyren som gjennom århundrene har kjennetegnet denne ordenen.

Amming – problem eller mulighet?

av Berit Bolt
Det er ingen tvil: SV bør velge Audun Lysbakken som sin neste formann. Ikke siden arbeiderbevegelsens pionertid har vi sett en lederkandidat som så til de grader kan ildne og begeistre massene med nye og banebrytende kampsaker. Se bare på hvordan han turnerer den meget kontrovesielle ammeproblematikken. Er amming et problem eller en mulighet, og hvordan skal vi som samfunn forholde oss til dette vanskelige spørsmålet? Bør amming bli bevegelsens nye, store kampsak? Etter mitt og mange andres syn: Ja! Jeg har en følelse av at Audun Lysbakken her tar opp hansken og fullfører marxismens store prosjekt. Karl Marx rakk dessverre ikke å skrive så mye om amming. Jeg håper derfor at vi på samme måte som med Bibelen, kan få en ny og språklig modernisert og tabloidisert utgave av Karl Marx sine verker. I den forbindelse kunne kanskje Lysbakken forfatte et tillegg til marxismens hovedskrifter, slik at vi kan få vite hva vi skal mene om den saken og argumentere på en overbevisende måte?

Voltaire var fra Rekefjord

Cornelius Knudsen
Etter en intens gransking av dokumenter er det nå avdekket at også François Marie Voltaire kommer fra Rekefjord. Han er sønn av den kjente dikteren Pherdrich O. Vodlen som i 1701 fant det nødvendig å emigrere til Frankrike. Her forfransket han navnet Vodlen til Voltaire. Hans sønn, den kjente opplysningfilosofen besøkte flere ganger sine barndomstrakter på Vodlen der maleren Jan Huber foreviget en ridetur på midten av 1700-tallet. På bildet ser vi det kjente tuntreet på Vodlen med de karakteristiske fjellene rundt Rekefjord i bakgrunnen. Voltaire stod i jevnlig korrespondanse med sin farbror, den kjente hovsmeden Peder I. Vodlen som overtok slektsgården og drev denne frem til et mønsterbruk.
I følge et innserat i en Stavanger-avis fra forrige århundre var det mange som da kunne huske Voltaire og endatil kunne påvise det stedet der skoen han mistet på bildet ble liggende.
President Nicolas Sarkozy vil til sommeren besøke Rekefjord der han i tillegg til å avduke en minnebauta over Voltaire også vil benytte anledningen til å beskue det kunstneriske mesterverket »Immersteinskriket».

MUNCHMUSEET FLYTTES TIL REKEFJORD

Cornelius Knudsen
Det er med euforisk begeistring vi leser at Ørnulf Koldal har påvist det urimelige i at Nullmeridianen er lagt til feil sted. Heldigvis vil den nå bli flyttet til det sted den rettelig hører hjemme, på Vodlen i Rekefjord. Det er ikke mer enn riktig at det blir rettet opp i den 160 år gamle uretten som ble utført da meridianen ble lagt til Greenwich.
Imidlertid må det være på sin plass å minne Herr. Koldal på at de genealogiske undersøkelsene med relevans til Vodlen på ingen måte er avsluttet, -snare tvert imot. Fra høykompetent slektsgranskerhold både på Rossland og i Bu har det nå kommet frem flere sensasjonelle nyheter. Denne gangen er det ført ugjendrivelige bevis på at også Tycho Brahe ble født på Vodlen i Rekefjord. Brahe er som kjent en yngre bror av Peder Claussøn Friis. Livet deres gikk i ulik retning, den ene ble prest og den andre astronom.
Det reiser seg nå et unisont krav om å få overført såvel Tycho Brahes levninger som Týnkirken han ligger gravlagt i til Rekefjord. Denne vil i løpet av vinteren bli demontert i Praha og flyttet til Vodlen der den gjenoppføres og åpnes til sommeren.
Fra sin posisjon som generaldirektør i UNESCO har dr. philos Bernt Bolt pålagt den norske regjering ved statsminister Stoltenberg å flytte det planlagte Munchmuseet fra Vestbanen i Oslo til Vodlen i rekefjord. "Dette," uttaler dr. Bolt "er en naturlig konsekvens av at verdens mest kjente kunstverk, "Immersteinskriket" nå er avduket i Rekefjord. Med sine klare og umiskjennelige konnotasjoner til Edvard Munchs kunst er "Immersteinskriket" det ypperste som er prestert innenfor verdenskunsten. Ikke siden Phidias la ned sine verktøy er det produsert noe arbeid som tilnærmelsesvis kan måle seg med mesterverket "Immersteinskriket".
Den lokale genealogiske ekspertisen arbeider nå for fullt trykk med en avhandling som vil konkludere med at også Edvard Munch ble født på Vodlen i Rekefjord.

Null-meridianen må flyttes til Rekefjord

av Ørnulf Koldal
Noen av de aller klokeste hoder innen norsk historieforskning har en gang for alle slått ugjendrivelig fast som et ubestridelig vitenskapelig faktum at Peder Claussøn Friis ikke ble født i Egersund, men tvert imot på Vodlen i Rekefjord. Dette er egentlig ingen sensasjon, men bare common sense – og noe enhver historiker med instinktene i behold burde ha tenkt for lenge siden. I og med at Rekefjord dessuten er i ferd med å bli et av landets aller viktigste steder, kan det være nærliggende å foreslå at Null-meridianen blir flyttet fra Greenwich-observatoriet i London til lærdomssetet Rekefjord. Det er da en selvfølge at observatoriet også flyttes. I Rekefjord sitter allerede noen av landets mest sylskarpe intellekter, og Sokndal trenger dessuten arbeidsplassene. En flytting av Null-meridianen vil etter mitt syn innebære mange fordeler, først og fremst en mye mer nøyaktig beregning av tid, rom og avstander. Resten sier egentlig mer eller mindre seg selv.

Bålbrenning må skattelegges

av Ørnulf Koldal
Norsk miljøpolitikk er på mange måter en vits. Politikerne sover i timen og lar en populær fridtsaktivtet som bålbrenning få lov til å foregå uten noen som helst form for beskatning. Dette til tross for at den ukontrollerte og totalt meningsløse bålbrenningen er miljøkriminalitet av aller verste slag. Enorme mengder karmondioksyd fyker rett til himmels uten at det kommer med i karbonregnskapet. Det samme gjelder fyring med ved. Her får folk brenne og grisle så mye de vil uten noen som helst avgifter eller skatt. Det sier seg selv at disse vanvittige tilstandene ikke lenger kan få fortsette. Det må omgående legges en 50% vedskatt på all fyingsved. Samtidig må de lokale ligningsmyndighetene få fullmakt til på skjønnsmessig grunnlag å ilegge folk en ekstra skatt basert på hvor mye selvhogget ved man kan regne med at det aktuelle skattesubjekt har skaffet og brent i løpet av året. Det sier seg selv at vedbrenning er miljøkriminalitet av aller verste slag, og at ved må bekattes som skitten energi på linje med kull og koks (KKV-skatt). Jeg vil utfordre miljøbevegelsen med Erik Solheim og Kurt Oddekalv i spissen å ta tak i dette. Jeg tror at ved kan bli miljøbevegelsens nye brannfakkel.

Religiøs misforståelse er ingen nyhet

av Ørnulf Koldal
Norsk presse og etermedier har i den siste tiden gått fullstendig amok over nyheten om at USAs president Baraach Obama blir mistenkt for å være muslim. Kryptomuslim er egentlig den korrekte betegnelsen på denne type mistanken som har sitt utgangspunkt i en antagelse om at folk enten ikke selv er seg bevist sitt politiske eller religiøse ståsted, eventuelt at
de holder dette skjult for omverdenen.
Egentlig er dette ingen grensesprengende nyhet. Mer interessant er det derimot at hele 80% av USAs innbyggere har fått med seg faktum, at Obama har en kristen tilnytning. Det er typisk for den norske navlebeskuende journalistikken at en ikke tar for seg undersøkelser som omhandler norske forhold. Dette gjelder fremfor alt når det stilles spørsmål ved den norske begeistringskulturen. Begeistringskulturen er den dominerende retningen innenfor all toneangivende debatt i norsk mediehverdag. I følge denne verdensforståelsen er Norge verdens beste land og befolkningen verdens mest intelligente. Alt vesentlig dreier seg om fotball, billig underholdning og dovent øl.
Til tross for at det stadig blir foretatt et vell av dypsindige sosiologiske undersøkelser av folks meninger og standpunkter i politiske saker blir disse forbigått i stillhet av media. I januar i år forelå et omfattende forskningsarbeid utført av dr. Phil. Bernt Bolt. Gjennom to grundige interjuvundersøkelse blant ansatte og gjester på bevertningsstedene Corner i Egersund og Sjøboden Pub i Bergen ble det dokumentert at norske velgere er fullt på høyde med velgere i andre land. Det selekterte panelet ble forelagt spørsmålet: Hvilken religion har den norske statsministeren?
Samtlige gjester på de to bevertningsstedene (31 personer på Corner og 37 på Sjøboden Pub) ble interjuvet. Dette gav følgende resultat:
Av de 27 personene som var i stand til å oppfatte spørsmålet ( 9 på Corner og 18 på Sjøboden Pub) måtte 21 sjaltes ut da de ikke visste at Norge hadde en statsminister. Av de resterende 6 personer mente 5 (3 på Sjøboden Pub og 2 på Corner)at
Stoltenberg var Scientolog og 1 (Corner) at han var medlem i Jehovas Vitner. Dette, hevder professor Bolt viser til fulle at det i Norge er en stor spredning av politisk interesse blant "folk flest".
Blant ledende biologer er forventningen stor til at BTs kulturredaktør Jan Landro om ikke alt for lang tid vil ha fullført sin velfortjente kombinerte jule og vinterferie og påbegynne en storstilet artikkelserie om atonale variasjoner i hyenehyl relatert til månefasene.

Billige Valium 10 mg

av Ørnulf Koldal
Primperan eller Metoklopramid brukes til å lindre kvalme og oppkast, halsbrann, magesmerter og oppblåsthet, og en vedvarende følelse av fylde etter måltider. Billige Valium 10 mg medisiner. Valium 10 mg kalles også Diazepam, og dette herlige preparatet tilhører en gruppe legemidler anerkjent som benzodiazepiner. Valum kan også med fordel brukes sammen med populære rusmidler som Xanax, men Valium 10 mg er fortsatt hyppigst forskrevne angstmedikament. På grunn av sin meget gode effekt, vil nå flere og flere vite hvor og hvordan de kan få kjøpt billig Valium 10 mg piller på nettet. Folk som blir rammet av sterke angstanfall for de minste og mest hverdagslige ting, vil oppleve Valium 10 mg som intet mindre enn et mirakel. 10 mg Valium mg virker ved preparatet endrer visse kjemikalier i hjernen for dermed å manipulere og eleminere dine bekymringer. Problemet med disse stoffene er imidlertid at de kan virke sterkt vanedannende. For mennesker som lider av kronisk engstelige tanker, blir Valium som en hjelpende hånd å holde fast i når de føler at båten synker dypere og dypere. Valiuminntak er strengt og temmelig byråkratisk regelverk. Det er i hovedsak anbefalt for kortsiktig bruk, og helst ikke over mer enn fire måneder på grunn av medikamentet sterkt vanedannende kvaliteter. Med dagens overflod av Internettapoteker, har mange heldigvis fått mye lettere tilgang til disse stoffene. De kan kjøpes og tygges nærmest som sukkertøy.

Lommemannen må bli ny katolsk biskop i Trondheim!

Av Ørnulf Koldal
Det er vel ikke bare undertegnede som har fått mer enn nok av hetsen mot Lommemannen. Jeg skal ikke her komme nærmere inn på sakens pikante detaljer, men bare si med President Nixon: Enough is enough!
I tråd med veletablert norsk kriminalomsorg, må vi se framover og være rause. De aller fleste oppegående og reflekterte mennesker vil innse at samfunnet har svært lite å tjene på at Lommemannen sitter innesperret år etter år. I stedet bør han sikres en samfunnsnyttig og innbringende levevei der hans dyrekjøpte livserfaring kan komme det bredere samfunn til nytte.
De fleste vil være kjent med at det har skjedd en viss rokering i det katolske bispesetet i Trondheim. Her må de impliserte statsrådene Storberget, Strøm-Erichsen og Huitfeldt kjenne sin besøkelsestid og skjære gjennom: Lommemannen må bli ny katolsk biskop. Hvis han på det nåværende tidspunkt teknisk sett skulle være protestant (eller humanetiker), bør dette likevel ikke få bli et problem. Han er uansett meget godt kvalifisert. Hvem vet; kanskje vi en dag får oppleve at den hvite røyken i Pavepalassets pipe varsler at Guds kirke har fått sin første norske Pave? Det er dette patriotiske og samfunnsøkonomiske perspektivet vi bør ha på Lommemann-saken, og selvsagt alltid fokusere på det generelle spørsmålet om hva som objektivt sett lønner seg mest.

Banebrytende biografi på beddingen.

Av Ulrich Oliver Whaarhesaa

Hovedstadens litterære elite ble i går blåst fullstendig av gjerdet. Det har i lengre tid versert spekulasjoner om at Ingar Sletten Kolloens totale taushet i forbindelse med lanseringen av Karl Ove Knausgårds litterære ordgyteri over egen vanskjebne ikke er basert på personlig beskjedenhet, men kun skyldes at Kolloen har arbeidet med en biografi over Norges rikskjendis nr. 1, Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar. Stort fjernere fra sannheten enn dette har norsk litteraturdebatt sjelden vært.
I en pressemelding fra Krekars høytprofilerte advokat Brynjar Meling avkreftes disse ryktene på mest bastante som utelukkende litterært sladder uten rot i virkeligheten. Fra velinformert hold meldes det at Kolloen på det nærmeste har fullført en 8 binds biografi over norsk politikks wonderboy, Bjarne Håkon Hansen.
Første bind lanseres i slutten av mars, deretter vil de resterende bindene som perler på en snor strømme fra forfatterens hender fram til åttende og siste bind vil tilflyte et lesehungrende publikum i september.
I løpet av forbausende kort tid opparbeidet Bjarne Håkon Hansen, "The Sausage Kid" seg et rykte som regjeringens mest tilpasningsdyktige, strømlinjeformede karrierepolitiker. Etter å ha meldt overgang til informasjonsbransjen har beundringen for denne 100% helstøpte altruistiske politikeren vokst til uanede høyder. Under sitt arbeid med biografien om Snåsamannen ble Kolloen gjort oppmerksom på at det forelå 47 hyllemeter stenograferte samtaler mellom Pølsehansen og Snåsamannen. Det er disse samtalene som danner grunnlaget for for en dybdepsykologisk biografi over "The Sausage Kid". Her avdekkes det lag for lag av spennende opplysninger om politiske intriger på høyt plan. Minutt for minutt følges hovedpersonen fra den ene dramatiske situasjon til den andre. Hvert bind vil foruten 600 sider med ren tekst også inneholde et tilleggsbind hvert på 800 sider med pølseoppskrifter, rikt illustrert på glanset papir. Det forventningsfulle publikum vil derfor motta intet mindre enn 16 bind dyptpløyende høylitterær sakprosa.
Det verserer allerede rykter om at Bergens Tidendes eminente kulturjournalist Jan Landro planlegger en pause i sitt arbeid med den nye banebrytende artikkelserien: "Publikumsbesøk ved den Nationale Scene belyst ut fra svingningene i loddebestanden i Barentshavet" for å ofre seg fullt ut for lesningen av den nye biografien. Stort tydeligere enn dette kan ikke signalene om et kommende litterært mesterverk i Nobelprisklassen ikke være.

Kristelig Folkeparti bør skifte navn

av Ørnulf Koldal
Den årvåkne bloggleser vil sikkert ha fått med seg at Kristelig Folkeparti hadde kadermøte i helgen. Stemningen var alt annet enn god. Elendige galluptall og profilerte politikere i partiledelsen som vrøvler om homofiles rettigheter — alt i alt får vi inntrykk av et parti som holder på å gå til helvete.
Hva skal de gjøre? Det norske samfunnet blir mer og mer sekularisert. Vi får homofile prester og snart også biskoper. Kirkene står tomme. Kristelig Folkepartis velgere er på vei til kirkegården, ikke valglokalene. Det er derfor på tide å legge alle fordommer til side og tenke helt nytt. Politikere som ikke tenker på gjenvalg har ingen ting i politikken å gjøre.
Kristelig Folkeparti må bite i det sure eplet og innrømme: I Norge er det ikke lenger velgergrunnlag for et kirstelig folkeparti. Men det er utvilsomt et voksende grunnlag for et Fundamentalistisk Folkeparti. Det som forener folk og skaper samhold er tross alt frykt, fobier, antipatier og en god porsjon konservatisme. Her kan karismatiske folk som Anita Apeltun Sæle, Mullah Krekar og Brynjar Meling komme inn og røske godt opp i det politiske landskapet.
Det blir i så tilfelle ikke første gang her i landet at et politisk parti skifter ham. Ordet «Sosialisme» får enhver SVer til rødme og bli flakkende i blikket. Det burde være like enkelt for KrF å kvitte seg med «Kristelig» som det var for SV å kvitte seg med «Sosialistisk». Det handler tross alt om markedstilpasning. Politikere som er for dumme til å innse sin håpløse situasjon og snu kappen etter vinden, fortjener ingens støtte. KrF vil dø med dem.

Litterær tautologi skaper furore.

Av Ulrich Oliver Whaarhesaa

Det er med stor taknemmelighet vi leser Ørnulf Koldals lynskarpe litterære dissekering av Karl Ove Knausgårds panegyriske skildring av seg selv og sine personlige hverdagslige trivialiteter.

At Knausgårds høye litterære sigarføring ikke bare skyldes en inngående, men også en langt på vei misforstått lesning av Mikkel Pulms glitrende åndskompilat «Bormbarder hovedkvarteret!» er tydelig for enhver som har tatt seg bryet med å orientere seg i verdenslitteraturens dunkleste avkroker.

Imidlertid må det være tillatt å henlede oppmerksomheten på at at de hittil utkomne bind i hans polyverk er bygget opp omkring en kjedsommelig tilværelse dominert av nulliteter. Det er fremfor alt i dette tilværelsens trivielle vakum basert på talentløshetens ubestridelige faktum at Knausgård og den tidligere tyske fører konvergerer.

Etter at den geniærklærte forfatteren fant sitt kontrafei på en banan innkjøpt for egne oppsparte midler på fruktmarkedet i Malmö ble hans lyriske åre utfordret på det sterkeste. Gjennom sin litterære konsulent Mikkel Plum fikk han innpass i de litterære salonger i hovedstaden og dermed også antatt dette verbale ordgyteriet på et presumptivt oppegående norsk forlag.

Når nå BTs Jan Landro framfører en hagiografisk anmeldelse av verket er det ikke mer enn hva som kan forventes fra det hold. Dette tatt i betraktning er det intet mindre enn imponerende at Landro etter forlydende nå har valgt å avbryte juleferien på Aruba for å komme hjem til lanseringen av bind 4 i Knausgårds tautologier.

Knausgårds ynkelige plagiat

av Ørnulf Koldal
Som de fleste allerede vil ha fått med seg, er Karl Ove Knausgård — Grimstads nest største sønn — på banen med en bokserie som har vakt stor oppsikt her på berget. Diskusjonen går om han er for privat eller om han er intim nok. Hvem faen vet! En ting er i alle fall sikkert. Norske litteraturkritikere med BTs Jan Landro i spissen har åpenbart ikke fått med seg at Knausgård her har servert et rått plagiat av aller simpleste merke. Adolf Hitler utgav boken «Mein Kampf» allerede i 1926, og i 1941 kom «Min Kamp» på norsk. Det ble i hine dager også sagt om Hitlers bok at den sprengte romankonseptet og beveget seg langt inn i grenselandet mellom diktning (oppspinn) og sakprosa. Det er med andre ord ikke noe nytt Knausgård her bringer til torgs, selv om Jan Landro & co åpenbart lever i den villfarelsen. Vi kan i denne forbindelse også trekke fram Mikkel Pulms monumentale verk «Bormbarder hovedkvarteret!» som jo også var tydelig påvirket av «Mein Kampf». Jeg finner det i det heletatt merkelig at Karl Ove Knausgård har sluppet så lett unna. Vel har Hitler forlengst «left the building», men åndsverkloven må vel gjelde for alle. Knausgård må felles og ilegges en klekkelig bot. Bokserien hans må trekkes tilbake og relanseres under en annen tittel. Noe annet vil være stikk i strid mot det norske folks generelle rettsoppfatning.

Få tilbake hjemmebryggingen!

av 
Ørnulf Koldal
De aller fleste av oss må vel med hånden på hjertet innrømme at vi ønsker å være sofistikerte. Å kunne føre vidløftige samtaler om filosofi og litteratur krever såpass mye lesing og boklige studier at det nok blir i meste laget for et vanlig norsk friluftsmenneske. Men diskusjoner om trygdepolitikk, innvandring, islamifisering, mat og vin er saker der de aller fleste av oss har mye å bidra med.
Men hvorfor er det bare i kjøkkenet moderne mennesker skal vise sin dannelse? Hvorfor ikke også i vinkjelleren? Vinlegging er mystisk, hyggelig og sosialt. Og for oss som har vokst opp med hjemmelaget vin, er det ingen ting som smaker bedre. Jeg har derfor gleden av å presentere her på bloggen en meget god oppskrift som jeg fikk av min far kun få uker før han gikk bort. Denne fikenvinen oppnådde en kolossal popularitet i min hjemby Egersund og trakk mange tørste sjeler til vårt hus på Koldalsveien. Min onkel var en særdeles hyppig gjest i løpet av den perioden da vinleggingen var på sitt mest intense. Min far var meget stolt av sin fikenvin og hevdet at den var både god, frisk og sterk. Det var til slutt min mor som fikk satt en stopper for dette meget fuktige kapittel i vår familiesaga. I sine siste leveår fortalte min far ofte om vinleggingen og ristet på hodet av min mors kompromissløse innstilling. Som man vil se av oppskriften nedenfor, er dette heftige saker — og en vin som både i styrke og smak sannsynligvis er fullt på høyde med vagabondens kanonslag.


OPPSKRIFT
Fikenvin, 60 l
(bygger på en oppskrift i tidsskriftet Farmand fra omkr. 1955)
10 kg fiken
4 kg rosiner
3 stk. citroner
18 kg sukker
Hver fiken skjæres i 4-5 stykker. Rosinene skoldes og kjøres gjennom en vanlig kjøttkvern. Citronene skjæres i tynne skiver. Denne masse overhelles 30—40 liter vann. For 50 øre i brødgjær (1955-pris) løses opp i litt lunkent vann og tilsettes sammen med 1 kg sukker. Dette stormgjærer i ca. 3 døgn. Derpå avsiles og tilsettes 17 kg sukker og fylles på balong.

Fra apotek kjøpes:
20 gr. clorammonium
12 gr. vinsyre
4 gr. tannin
Dette oppløses i vann og fylles på balongen under stadig omrøring. Utgjæres på ca. 3 mndr. og omstikkes. Etter ytteligere 2 mndr. kan vinen hvis den er klar tappes på flasker.
Hvis vinen er uklar, tilsettes 15 plater gelatin opprørt i litt varm vin. Når gelatinen tilsettes, røres godt i balongen, og deretter skal den stå og klarne i 1 mnd. Så langt oppskriften i tidsskriftet Farmand.
Da vi laget vin, kan jeg ikke huske at det var nødvendig med noen tilsetting av gelatin. Vinen ble alltid klar. Vi bruke et åpent kar til selve stormgjæringen og fylte derfra den gjærende vin over på ballong. Den massen som var igjen i karet tilsatte vi ca. 3 kg ris og gjær + 1 kg sukker og lot dette gjære på ny til en sats på 25 l vin. På balongen fylte vi så 7 kg sukker + apotekervarer.
Det er mitt håp at denne utsøkte vin også vil falle i smak i Norge anno 2010.

VAGABONDENS KANONSLAG

Av: Glenn-Harry Goddalen
(skytebas, homøopat og gestaltterapeut)

Jeg tillater meg herved å takke Walter Möll for en glimrende oppskrift på kongepjolter. Imidlertid må det være tillatt å påminne her Möll om at kongepjolter brygget på moderne polvarer aldri blir annet enn en blek avskygning av den ekte essenbaserte varen.

Dessverre er nok polets edle ripsbaserte champagne fra Filtvedt nu en saga blott. Det norske folk har med dette lidd et umistelig tap som knapt kan rettes opp igjen. Skandalen ved dette tapet blir ikke desto mindre når det registreres at norsk presse for tiden ikke er opptatt av annet en å dyrke seg selv gjennom en nesegrus beundring av president Obama. Hva hadde vel amerikansk politikk vært i dag uten kongerpjolteren ? Som kjent var både Nixon og Bush jr. inntil det fanatiske forsvare av dette edle fluidum.

Alt håp er likevel ikke ute. Fortsatt har Vinmonpolet 60% i sitt sortiment. Innenfor hovedstadens snakkende klasser er det for tiden blitt populært å innta den kjente drinken "Vagabondens kanonslag" Denne består som alle connaisseurer vet av like deler 60% og Fuhr Rabarbravin.

Fra velinformert hold opplyses det at årsaken til Fremskrittspartiets for tidens labre mediafokus skyldes at partiet er i gang med å trimme partiapparatet slik ovenfornevnte illustrasjon viser.

Det er all grunn til å tro at BTs kulturredaktør Jan Landro er i gang med en dyptpløyende analytisk artikkelserie om partiapparet. Denne serien vil etter forlydende bli publisert i BT når så snart herr Landro er hjemme fra sin årlige juleferie i Aruba.

Ingen jul uten Kongepjolter!

av Walter Möll
Jeg husker med stor glede tilbake på min ungdomstid da min far serverte herlige kongepjoltere til bror min og jeg. Fars oppskrift bestod av to deler seksti med konjakkessens samt en del Golden Power. På slutten av høytidsdagene hendte det ikke så rent sjelden at Golden Power-delen ble erstattet med Fuhr Fino — men også dette ble en frisk og stemningsfull drikk. Etter at Norsk Essensfabrikk gikk dukken, ble det som regel til at vi brukte Brandy Special, som jo også er et potent og tradisjonsrikt brennevin. Denne julen hadde jeg tenkt å servere kongepjolter, men støtte da på uventede problemer. På grunn av det norske folks tiltagende snobberi og historieløshet, går det ikke lenger an å kjøpe Brandy Special og Golden Power. Folk foretrekker mer trendy utenlandske merker som dessverre mangler den ”sjel” som en god og virkningsfull drink alltid må ha. Jeg så derfor ingen annen utvei enn å prøve meg fram med noen av disse nye merkene. Valget falt da på konjakkmerket Bache Gabrielsen og champagnemerket Veuve Clicquot alias Gul Enke. Disse ble i første omgang blandet ut i forholdet 50/50, og resultatet var intet mindre enn forbløffende. Frisk smak og en styrke som ga oss alle en meget fin og velkontrollert bris — i alle fall til å begynne med. På julaften følte vi oss så drevne med kongepjolteren at vi kuttet drastisk ned på den gule enken. Og alle i familien kan bekrefte at julestemningen satt som et skudd. Jeg vil derfor be Ørnulf Koldal om spateplass på bloggen for å anbefale denne gamle og tradisjonsrike drink.

OVERTRAMP I KULTURPOLITIKKEN

Av: Glenn-Harry Goddalen
(skytebas, homøopat og gestaltterapeut)

En stor takk til Ørnulf Koldal som har latt dette innlegget bli publisert. Dette innlegget har blitt nektet inntatt i samtlige av landets aviser grunnet den mektige teatermafiaens klamme favntak over media.

Som alle vet har det aldri noensinne tidligere i Norgeshistorien blitt oppført så mange gode og populære revyer som nå. Fra Lindesnes til Nordkapp, i kjellere og på loft, fra de simpleste rennesteinskneiper til de mest mondene salonger gjenlyder latteren fra komediantenes fremragende forestillinger. Dette er scenekunst av aller høyeste klasse. Ikke minst av denne grunn er det desto mer beklagelig at samfunnet fremdeles pøser inn flerfoldige milliarder i støtte til de etablerte institusjonsteatrene. Her lever skuespillerne et liv i sus og dus, med overdådige kritikker i landets presse uten at anmelderen i det hele tatt tar seg bryet med å oppsøke revyscenens skrå bredder.

Dette er et kulturelt overtramp uten sidestykke og en fornærmelse av det norske folk. År etter år sliter de dyktige amatørkomediantene seg gjennom den ene forestillingen etter den andre. Vi er etterhvert mange som forlanger at de statlige milliardene nå blir overført til amatørscenen slik at også de eminente skuespillerne her kan vie seg revykunsten på fulltid. Det må bli slutt på at norsk scenekunst skal bli styrt av drosjesjåfører, artianere, minkoppdrettere og andre av samfunnets mektige maktmennesker.

Jeg vil anmode Walter Möll om snarest å ta dette spørsmålet opp i de rette politiske fora slik at vi en gang for alle kan få satt en stopper for dette uverdige kulturelle taskenspilleriet.

Norge trenger et meningspoliti!

av Bernt Bolt
Etter 11. september 2001 fikk amerikanerne heldigvis øynene opp for den kolossale trussel de stod overfor. Titusenvis av fanatiske muslimer hadde allerede infiltrert landet og USA stod nå i en akutt fare for å miste sitt dyrekjøpte demokratiske styresett. For å møte denne trusselen, foretok USA en total omorganisering av sitt hemmelige politi og etterretningsvesen. President George W. Bush opprettet Department of Homeland Security, og denne byråkratiske kjempen har blitt en formidabel suksess.
De siste ukenes debatt omkring tildelingen av Fritt Ord-prisen har avslørt at Norge står overfor en kanskje enda farligere trussel. Folk som Vebjørn Selbekk, Nina Karin Monsen, Mullah Krekar og Erling Fossen får fritt og uhemmet boltre seg i debattprogrammer og leserspalter der de utgyter sine uanstendige meninger. Våre pionerlesber og høyt dekorerte krigshelter er bare noen av de mange som har følt seg krenket av uanstendige menneskers ytringer i media og det offentlige rom. Dette må det en gang for alle bli satt en effektiv stopper for.
Det er tydelig for alle og enhver at den offentlige debatt i Norge er kommet helt ut av kontroll. Uanstendige og politisk ukorrekte ytringer har fritt spillerom i media og det offentlige rom. Tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen er det hittil tydeligste symptom på et samfunn som er alvorlig sykt. Dette kan rett og slett ikke få fortsette. Det må derfor omgående opprettes et meningspoliti som kan slå effektivt ned på den ukultur som har fått utvikle seg. Vi kan ikke lenger stole på at meningsvigilantene skal klare å holde våre mange dissentere i sjakk. Meningspolitiet må først og fremst rektutteres fra lesbene, feministene og alenemødrenes rekker. Disse kvinnene har både en god magafølelse og fingerspitzgefühl for hvilke meninger som er anstendige nok til å kunne fremføres i det offentlige rom. Kristenfundamentalister og verdslige nypietister fra SV og Raudt har også den moralistiske tyngde jobben krever.
Uanstendige ytringer må heretter straffes minst like strengt som grovt hærverk – etter mitt syn mye strengere. En kolossal utbygging av fengselskapasiteten blir derfor ikke å komme utenom.

Mullah Krekar må få Fritt Ord-prisen.

av Ørnulf Koldal
Fritt Ord med professor Francis Sejersted i spissen fortjener den aller største honnør for tildelingen av Fritt Ord-prisen 2009 til filosofen Nina Karin Monsen. Tradisjonelle verdier står lavt i kurs i dagens Norge, og enda verre hadde det vært uten sylskarpe tenkere og samfunnsdebattanter som Nina Karin Monsen. Kim Friele og hennes meningsfeller har sannsynligvis ikke fått med seg at Fritt Ord-prisen nå er inne i en rivende utvikling. Det er derfor å håpe at Francis Sejersted og hans jurykolleger følger opp denne djerve holdningen også neste år og da gir Fritt Ord-prisen 2010 til Mullah Krekar. Også han er en tenker og samfunnsdebattant på det aller høyeste nivå. Et annet valg enn nettopp Mullah Krekar vil i realiteten bli oppfattet både i Norge og over hele verden som et ynkelig tilbaketog og et knefall for Kim Friele.

Innfør gassmaskepåbud nå.

Av Arnfinn Dreythen

TIL KAMP MOT SVINEINNFLUENSAEN
Nå som det er klart selv for de mest bakstreverske kreasjonister og FrP.velgere at verden står overfor en katastrofe av uanede dimensjoner er tiden inne for å ty til drastiske virkemidler. Svineinnfuensaen er den største trusselen verden har stått overfor siden Napoleon tapte slaget ved Waterloo.

Franske myndigheter har alt foreslått et totalforbud mot flyving på Mexico. Dette tiltaket er på langt nær tilstrekkelig og nærmest å sammenligne som å kurere fyllesyke med håndspåleggelse. Oppmerksomheten flyttes fra å være medisinsk til å bli underholdning. Nå som den høyt oppskrytte norske legestanden foretar en storstillet hamstring av Tamilflu til privat bruk er tiden inne for å iverksette effektive tiltak.
Norske myndigheter må snarest ta i bruk unntakslovenes § 212. Denne hjemler som kjent innføring av de tiltak som til enhver tid ansees nødvendig for folkehelsen. Alt i 1919 påviste Dr. Gustav von Krüdenberg at gassmaske gav en 100% effektiv beskyttelse mot spanskesyken. von Krüdenberg påviste at Spanskesyken oppstod alt i 1916, men at den ikke brøt ut i Europa før i 1919 da de hjemvendte soldatene tok av seg gassmaskene og slik fremstod som smittebærere.
Helseminister Bjarne Håkon Hansen må snarest iføre seg gassmaske og i ekstrasending på fjernsynet fortelle det norske folk alvoret i Pandemien.
Neste skritt blir å innføre et 24 timers gassmaskepåbud for hele befolkningen. Påbudet må selvsagt gjelde frem til WHO har avblåst krisen. Kun på denne måte vil Norge kunne undra seg å bli alvorlig rammet av svineinnfluensa. Vi krever øyeblikkelig handling.