Hitler-akvarellen er ekte!

av Ørnulf Koldal
Nok en gang er det bare å ta hatten av for Bergens Tidende og da først og fremst avisens visjonære og uredde kulturredaktør Jan Landro. Igjen har avisen tatt opp kampen mot mektige og tildels usynlige krefter i samfunnet. Hva som er det springende punkt når Landro prioriterer hvilke saker som skal forfølges, kan vi vel bare gjette oss til. Men resultatet er alltid like imponerende. Det er bare å beklage at det ikke finnes en Nobel-pris i journalistikk, for da hadde Jan Landro ikke vært til å komme utenom.
Landros foreløpig største scoop må vel være saken om Hitlers akvarell som ble forsøkt omsatt av en etter avisens mening meget suspekt kunsthandler i Bergen. Av plasshensyn kan vi ikke gi et detaljert resymé av saken her på bloggen (vi vil da heller henvise til Bergens Tidendes prisbelønte websider) men må for å sette saken i perspektiv likevel trekke opp hovedlinjene:
Wendelboe Auksjoner i Bergen la i mars/april 2007 ut for salg en akvarell som angivelig skulle være malt av Adolf Hitler da han oppholdt seg i Wien i tiden før første verdenskrig. Det er et usedvanlig vakkert bilde som tydelig viser hvilket betydelig kunstnerisk talent Hitler var i besittelse av. Men Jan Landro og Bergens Tidende var åpenbart av en annen mening, og satte alle ressurser inn på å sverte Wendelboe Auksjoner. Avisens sannsynligvis beste og mest etiske gravejournalist ble sattt på saken, og resultatene har ikke latt vente på seg. Bergens Tidende har nå kunnet bringe på det rene at Hitler-bildet er et falskneri. Selgeren er en bergenser som hevder å være slektning av Herman Görings privatflyger. Det er skandale i luften, og tankene går ca. 25 år tilbake i tiden til da det tyske ukebladet Stern gikk på limpinnen med Hitlers dagbøker.
Bergens Tidende har som vanlig bommet fullstendig, og jeg kan nå legge ballen død en gang for alle. Den angjeldende akvarell er helt udiskutabelt en original Hitler, malt under et ferieopphold i Leonding utenfor Linz i oktober 1909. Bygningene på bildet er så å si uforandret til denne dag. I Wien hadde Hitler blitt kjent med bohemene Dietrich Eckart og Muller van der Bruch og gjennom disse fått flere oppdrag som reklametegner for Dr. Dralles Birkenwasser. Hitler brukte som kjent Dr. Dralles Birkenwasser helt fram til sin død i 1945. (Man kan si hva man vil om Adolf Hitler, men han var alltid velstelt på håret). Adolf Hitler var meget takknemlig for den hjelp Dietrich Eckart hadde gitt ham i en for ham meget vanskelig periode av livet, og i «Mein Kampf» skrev han bl.a.: «... en av de beste, den mannen som har vidd sitt liv til å gjenreise folket sitt i diktning, tenkning og til slutt gjerning: Dietrich Eckart».
Så er spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at bildet havnet i Bergen? En ting er i alle fall sikkert: Det skjedde såvisst ikke via Herman Görings privatflyger! Vi har tidligere på denne blogg påvist at bergenseren Gustav von Krüdenberg og hans nevø, fanejunker Otto von Krüdenberg zum Weinblattviegel begge hadde gode kontakter i NSDAP, det tyske nazipartiet. Fanejunker Otto von Krüdenberg zum Weinblattviegel var dessuten en høyt profilert homofil, og personlig massør for både Ernst Röhm og Alfred Rosenberg. Og det var som takk for sine tjenester for den sistnevnte at fanejunker Otto von Krüdenberg zum Weinblattviegel mottok Hitler-akvarellen fra Alfred Rosenberg, faktisk så sent som i april 1945. I årenes løp la Otto seg opp en betydelig gjeld til sin onkel, Gustav von Küdenberg, og ble derfor til slutt nødt til å gi fra seg bildet som del av et oppgjør. Akvarellen hang i en årrekke i Gustav von Krüdenbergs fotoatelier i Halvkannesmuget, faktisk helt fram til innehaveren gikk konkurs. Det kom da i Bernt Bolts hender, for Bolt var på denne tiden et hett navn i Bergens lukrative inkassobransje. Jeg vil derfor tippe at den egentlige selger av bildet er ingen ringere enn nettopp Bernt Bolt. Det er i alle fall ingen som på saklig grunnlag har kunnet bestride dette.

Høyres landsmøte

På helgens landsmøte vil Høyre sparke i gang årets valgkamp under mottoet:
«Det er ditt liv, og bare du vet hvor langt du vil strekke deg».

Hvem av disse er Ørnulf Koldal?

av Ørnulf Koldal
I Stavanger Aftenblad, lørdag 17. mars, stiller journalist Arnt Olaf Klippenberg spørsmålet «Hvem er Ørnulf Koldal?». Samtidig tillegger han undertegnede et sitat som i beste fall bygger på en misforståelse.
I et leserinnlegg til humanetikernes medlemsblad, Skepsis, skrev herr Rolf Marvin Bøe Lindgren følgende: “Det er vel heller ikke gitt at alt som foregår i universitetsmiljøet egentlig har noe der å gjøre. At en person brenner for sin sak bør heller ikke få oss til å trekke for raske slutninger om deres moral. Mange gode mennesker brenner for et eller annet. - Men det gjorde Adolf Hitler også!”
Jeg fant denne påstanden så tøvete og absurd at jeg la inn følgende tilsvar: “Det kan nok foregå mye underlig i universitetsmiljøet, og slett ikke alt tåler dagens lys. Men jeg tror ikke vi skal undervurdere idealismen hos for eks. Hylland Eriksen. Han har gjort mer for folkeopplysningen en de fleste andre tilsammen. Det er klart at mange brenner for et eller annet. Kjemikeren Agathon Koldal ble som de fleste vet tiltalt for hjemmebrenning, men frikjent da han hardnakket hevdet at han først og fremst brant for avholdssaken.”
Sitatet vedr. Adolf Hitler må derfor krediteres Rolf Marvin Bøe Lindgren – ikke undertegnede. Jeg vil ellers få gratulere Klippenberg med en usedvanlig velskrevet og analytisk artikkel. Det er vel det beste som har kommet fra den kanten siden saken (mysteriet) om furutreet på fyrstikkeskene – og det sier ikke så lite.

Riktig å flytte Statoil til Oslo

av Ulrich Oliver Whaarhesaa
Flyttingen av Statoils hovedkontor fra Stavanger til Oslo har gjort siddisene temmelig lange i trynet. Men den beklagelige sannhet er at denne korrigeringen skulle ha skjedd for over 30 år siden. Statoil skulle aldri ha havnet i Stavanger, men selvfølgelig blitt etablert i Oslo der landets skarpeste hjerner finnes. Når vi først er så heldige å ha en verdenskjent by innenfor våre landegrenser må vi sporenstreks sørge for å støtte opp om denne internasjonale hub.
Det er på tide at innbyggerne her i steinrøysa lærer seg opp til å respektere det vell av ideer som for tiden strømmer ut av hovedstadens intellektuelle sareptakrukke. Dette til tross for at det hovedstaden daglig årelates for enorme pengebeløp for å subsidiere ulønnsom virksomhet ute på landsbygda. Dette er tross alt ikke et prosjekt som er uttenkt i fjøset eller rorbua men et totalt nytt grensesprengende industrielt konsept fra to av verdens skarpeste hjerner. Til tross for forventet motgang og klaging fra provinsen har det fra topp hold i våre to kjente selskap, Hydro og Statoil nå ut fra ren og skjær altruisme og omsyn for land og hovedstad fremkommet med et idemessig konsept som vil bringe Norge inn i den moderne verden.
Vi må slutte å klage og slutte fullt og helt opp om å gjøre Oslo ikke bare til en politisk hovedstad, men til landets oljehovedstad. Kanskje kunne Mr. Behn sammen med generalene i Hydro og Statoil gis 20 minutter hos Skravland hver fredag for å fortelle det norske folk at "nu maa der handles"

Dale of Norway sin kyniske og skruppelløse markedsføring har brakt Norges nasjonalplagg i vanry

av Ørnulf Koldal
Fra internasjonal markedsføring vil de fleste oppegående mennesker være kjent med begrepet produktplassering. For eksempel i de siste James Bond-filmene, opptrer Agent 007 med de mest eksklusive armbåndsur, personlige datamaskiner, mobiltelefoner, håndvåpen, biler, osv. – og dette gjør han for en klekkelig betaling.
Her på berget begynner nå den samme trend å vinne fram – om enn på en litt annen måte. Man kan pussig nok si at norske markedsførere er enda mer kyniske og skruppelløse enn sine utenlandske kolleger. I stedet for å plassere produktene f.eks. i norske spillefilmer som bare de færreste vil se, får de heller høyt profilerte forbrytere til å opptre med produktene i retten. En foregangsbedrift i denne nye og høyst diskutable markedsføringsmetode er den norske koftefabrikken Dale of Norway.
Gjennom sine sleipe og utspekulerte kampanjer og aksjoner har de transformert det som tidligere var Norges nasjonalplagg – nemlig lusekoften – til et rendyrket forbryterplagg. Hva som ligger bak dette opplegget er vel egentlig ganske lett å tenke seg. Markedsstrategene i Dale of Norway har segmentert målgruppene og satset på en massiv penetrering i de halv- og helkriminelle ungdomsmiljøene. Dette søkes oppnådd ved å knytte plagget tett opp mot toppfigurer i det kriminelle miljøet. Den norske advokatstand har åpenbart heller ikke noe imot ordningen. Men alt kan overdrives, og det spørs om ikke dommeren i NOKAS-saken syntes at det ble mistenkelig mange strikkejakker på tiltalebenken.
Saken er med andre ord helt ute av kontroll, og det er egentlig totalt ubegripelig at justisminister Storberget bare har latt den få rulle og gå. Denne voldtekt av et nasjonalt symbol kan rett og slett ikke få fortsette.

Drikk Birkenwasser med stil !

av Ørnulf Koldal
Det er med stort sinne, sorg og fortvilelse jeg fra sidelinjen har vært vitne til mine gamle venner (Bernt Bolt, Arnfinn Dreythen og Ulrich Oliver Whaarhesaa) sin ukultiverte oppførsel på stortingsrepresentant Per Sandbergs kontor. At Sandberg av ideologiske grunner ikke kan drikke Bloody Mary og Tequila Sunrise, er selvsagt beklagelig – men likevel forståelig. En rød drink for de folkene er som svinekjøtt for jøder og muslimer. Men Sandbergs moralske anfektelser er likevel ingen gyldig grunn for de tre nevnte herrer å drikke direkte fra plastkanner på representantens kontor. Jeg har en mistanke om at denne barbariske alkoholkultur skyldes traumer fra en vanskelig ungdomstid i en tørrlagt småby på sørvestlandet. Dette kan være forklaringen på denne totale mangel på stil, men er likevel ingen unnskyldning. At utskeielsene foregikk på et kontor i landets nasjonalforsamling gjør etter mitt og mange andres syn saken enda mer alvorlig.
Jeg vil derfor benytte anledningen til på dette sted å forklare hvordan Birkenwasser skal drikkes:
1/2 glass Dr Dralle's Birkenwasser (evt. Williams Aqua Velva Blue Ice)
1/2 glass Club Selters (evt. vann med Alkaseltzer)
Isbiter (drinken kan evt. også drikkes lun)
Jeg vil nå utfordre Bolt, Dreythen og Whaarhesaa til å droppe plastkannene og heller prøve denne drinken.

Politisk nidingsverk mot Fidel Castro

Under en sammenkomst på slektsgården Koldal i helgen møtte som vanlig den kjente globetrotter og latinamerikaekspert Bernt Bolt opp. Han hadde skremmende nytt å fortelle fra Cuba.
Som kjent har det i lengre tid florert rykter omkring Fidel Castros påståtte sykdom. Mange hevder at han har fått kreft og er alvorlig syk. Imidlertid kunne Bernt Bolt gi den fullle og korrekte versjonen omkring Castros fravær fra den offentlige arena. Forrige onsdag avla Bolt sin gamle svirebor en visitt på sykehuset for å drøfte gamle dager, røyke et par sigarer og slenge innpå noen drinker Havana Club.
Straks han kom kom til sykehuset i Habana merket Bolt at noe var galt. Før han slapp inn til den gamle kjempen, ble han kropsvisitert og måtte levere fra seg både båndopptaker, kamera og mobiltelefon. "Herregud, trodde det var Guantanamo jeg skulle inn i" sier Bolt. Inne på sykerommet ble sjokket stort da han oppdaget at den gamle hederskaren var iført joggeantrekk fra Adidas. "Jeg så straks hva som manglet, og fikk øyeblikkelig fram lommelerka og gitt min gamle venn noen kraftige slurk Birkenwasser (Dr. Dralles)". Straks kviknet Fidel til.

Fidel kunne da fortelle at det er begått et usedvanlig simpelt statskupp fra broren, Raul Castro. Som kjent har Raul alltid vært en ihuga helsefrik, fanatisk opptat av jogging og gulerotsaft. Etter at Raul Castro møtte Dagfinn Høybråthen, fikk han støtte for fanatiske ideer.
Da Fidel i 2004 gikk på trynet og brakk armen så "rotta" Raul sitt snitt til å nekte Fidel både sigarer og Birkenwasser på sykehuset. Grunnlaget for nedturen var nå lagt og sleipe Raul ventet nå på neste trekk.
Da så Fidel den 31. juli ble lagt inn for en lettere magesykdom, ble tredje trinn av planen satt i verk. Fidel ble iført joggeantrekk fra Adidas og vist fram for verden, det hele etter en nøye uttenkt plan der også Georg W. Bush har deltatt. Som kjent ser Bush for seg at Castro skal bli en bekjennende "born again" sørstatsbaptist, noe Fidel har strittet i mot i det lengste. Å frata Fidel sin grågrønne feltuniform er et gedigent overgrep som savner sidestykke i moderne historie.

Fidel har også siden tidlig 1950-tall vært en ihuga bruker av Dr. Dralles Birkenwasser som han tutedrikker av hver eneste morgen. Når dette fratas ham, får han sporenstreks skjelvetokter og abstinens og settes ut av spill. Under sitt besøk hos Fidel fikk Bernt Bolt tatt et fotografi av den gamle kriger. Til tross for at rommet var nøye overvåket, greide Fidel å skrive et budskap på forsatsen av en bok. Her framgår det tydelig at vår venn ber om hjelp. Dette bildet har i dag blitt oversendt dr. Per Fugelli som på neste møtet i WHO vil ta dette opp som et typisk eksempel på "politisk/religiøs helsefascisme". Det Cubanske folket vil snart kaste åket fra "rotta" Raul av sine skuldre og gjeninnsette Fidel.

På spørsmål til Bernt Bolt om hvordan han greide å smugle et kamera inn i det godt bevoktede Habana Hospital, opplyser Bolt: "Selv om de beslagla både kamera og mobiltelefon, glemte de lommelerka. Denne som rommer 2¼ liter, er en gave fra Walther Ulbricht og inneholder også et Minox kamera. Nå venter vi på at Castro snart er tilbake i fin form.