Er dette en marsboer?

av Ørnulf Koldal
Avisene kunne nylig publisere et bilde som NASAs robotkjøretøy hadde tatt av det som kan ligne et romvesen på Mars. Bildet ble tatt i fjor av kjøretøyet Spirit, som er et av to robotkjøretøy som kontinuerlig overvåker den røde planeten. Bildet vi her viser (over) er et forstørret utsnitt av et panoramabilde. Ifølge avisene kan det se ut som at figuren på bildet er et levende vesen, mens skeptikerne hevder at det nok bare dreier seg om en klippeformasjon. Likevel har bildet vakt oppsikt og diskusjon over hele verden. Bildet er jo temmelig uskarpt, men etter min mening ligner dette mistenkelig på Bergens Tidendes kulturredaktør, Jan Landro.

Sloan’s Liniment – en klassiker

av Ørnulf Koldal
Fra tid til annen klarer enkelte mennesker å frembringe nye kunstverk, idéer, oppfinnelser eller produkter som på en grunnleggende måte forandrer menneskenes liv her på jorden. Coca Cola, Kalinka Vodka og Dr. Dralles Birkenwasser er i så måte meget gode eksempler. Men den fremskrittets stjerne som nok skinner aller klarest, er Sloan’s Liniment. Av årsaker som vanskelig lar seg forklare, blir det i våre dager nesten utelukkende brukt av veterinærer, med tragiske følger for folkehelsen.
Liniment kommer av det latinske ordet linere, å salve, og brukes i tropemedisinen først og fremst til å lindre hudlidelser. Preparater av denne karakter omtales ofte også som balsam. Linimentene har sin største styrke i helbredelsen av stivhet og smerte, f.eks. gikt, men de kan like gjerne drikkes som dram (evt. som longdrink med Selterswasser). Linimenter består hovedsakelig av alkohol i kombinasjon med aroma-kjemiske substanser som methyl-salicate, benzoin og capsaicin. Allerede Paracelsus eksperimenterte med linimenter, og de har meget stor utbredelse i kinesisk medisin.
Den store filantropen Earl S. Sloan ble født i Zanesfield i Logan County, Ohio den 8. september 1848. Han utdannet seg til veterinær, men kom av forskjellige årsaker aldri til å praktisere i dette yrket. Som ung mann flyttet han nemlig til Missouri og gikk i kompaniskap med broren, Foreman Sloan. De drev stort som hestehandlere, og det var antakelig for å kunne videreselge gamle og utbrente øk at Earl S. Sloan utviklet sitt snere så berømte liniment. Virkningen var i alle fall forbløffende, og etter kort tid sendte han produktet ut på markedet under navnet «Sloan’s Family Liniment». Snart var det et kjent og kjært navn over hele den siviliserte verden.
I vår familie har generasjon etter generasjon benyttet Sloan’s Liniment som lindring og trøst mot alt fra tannverk til fyllesyke. Det er på alle måter et fantastisk produkt som hadde fortjent en langt større oppmerksomhet og utbredelse enn det har i dag. Mens enhver vetrinær med respekt for seg selv alltid vil ha en flaske Sloan’s Liniment for hånden, kan neppe det samme sies om vår tids leger. De fleste av dem har sannsynligvis aldri hørt om produktet.

http://www.drugstore.com/qxp88930_333181_sespider/sloans/liniment.htm

Som to dråper vann

av Ørnulf Koldal
I 2004 kom forfatteren Tor Bomann-Larsen ut med sin på mange måter banebrytende biografi «Folket. Haakon & Maud». Blant pikanteriene Tor Bomann-Larsen her brakte til torgs, var den kreative og fantasifulle indisierekken som antyder at en engelsk baron muligens var kong Olavs far. Som man vel kunne vente, høstet Bomann-Larsen ovasjoner i hovedstadspressen for sine konklusjoner. Men hans kanskje viktigste bidrag til norsk historieskiving var at han med dette ruvende verket brakte en gammel forskningmetode tilbake til heder og verdighet – nemlig karakterologi og fysiognomikk. Denne meget spennende fagdisiplin går i korthet ut på at man kan fastslå en persons opphav, karakterterekk og personlige egenskaper gjennom en metodisk bedømmelse av en hvilken som helst persons utseende. Karakterologi og fysiognomikk ble bl.a. flittig benyttet i forbindelse med opptak til medisinske, juridiske og teologiske studier – selvfølgelig med stort hell. Men etter at de europeiske land bukket under for den marxistiske-materialistiske ideologi og tidsånd, gikk denne stolte og samfunnsnyttige vitenskap inn i en tornerosesøvn. Vi kan takke Bomann-Larsen for at dette akademiske sverd igjen er blankpusset og sylskarpt.
Det er sannsynligvis innenfor denne vitenskap vi må søke svaret på et av vår tids aller største mysterier, nemlig de nesten skremmende ytre likhetstrekk den skarpe observatør vil finne mellom Norges kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og ordfører i Os kommune, Terje Søviknes. Jeg vil herved utfordre Norges største kapasitet innenfor karakterologi og fysiognomikk, nemlig Ulrich Oliver Whaarhesaa, å levere en probat analyse og forklaring på dette politisk sett meget pussige fenomen.

Latterlig og fordummende fra Erling Fossen

av Ørnulf Koldal
Som oftest leser jeg Erling Fossen sine skarpskårne og analytiske artikler med stort utbytte. Han har fremfor noen satt de urbane livskvalitetene på dagsordenen, men i inseratet i Dagbladet den 21/11 begår han en ettertrykkelig skivebom. I steden for å la seg begeistre av det stadig økende tilbudet av kvalitetsvarer gjennom 7-11, Deli de Luca, Narvesen og Mix som nå finnes overalt i byen, velger Fossen å innta et angstbitersk, reaksjonært og direkte agrart standpunkt. Hvis Fossen hadde tatt seg en smule tid til å tenke seg om, ville han forstått at både Trygve Hegnar, Rema Reitan og fremfor alt den dannede herren Rimi Hagen her ikke først og fremst er ute etter å tjene penger, men at de ut fra 100% altruistiske motiver ønsker å styrke bylivets kvaliteter. Til tross for lave fortjenestemarginer har de valgt å subsidiere hovedstaden med et tettpakket nett av hyggelige storkiosker. Dette har som vi alle vet vært sterkt medvirkende til å senke den ellers betydelige arbeidsledigheten vår hovedstad gjennom lengre tid har slitt med. Det er komplett uforståelig at Fossen nå har søkt dekning bak fjøshjørnet og fra sin stinkende posisjon avfyrer den ene verbale lortkardesk etter det andre mot vår mest dyktige og fremtidsrettede forretningsmenn. Nei, Fossen, det er på tide at du innser dine reaksjonære bondske standpunkt og gir herrene Hegnar, Rema Reitan og Rimi Hagen en uforbeholden unnskyldning. Eller ønsker herr Fossen seg nå tilbake til gamle dagers landhandel med blikkspann hengende fra taket og saltsild i tønner ? Nei, Erling Fossen – bevilg deg heller en lang ferie og søk inspirasjon og trøst i Dr. Dralles Birkenwasser; så vil De nok komme på bedre tanker!

PS: Fossens Dagblad-innlegg finner du på: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/11/21/518846.html#comments

Demokratiser idretten!

av Ørnulf Koldal
For alle og enhver som har et minimum av rettferdighetssans, er det direkte forstemmende å se den vemmelige elitismen som preger idretten av i dag. Det er f.eks. blitt etablert en lang rekke idrettsgymnas der man hemningsløst søker å dyrke frem ENERE. Som om ikke dette er nok, kan vi altså i år 2007 være vitner til at norske landslag i nær sagt alle indrettsgrener settes sammen uten noen som helst form for kvotering. Dette gir seg selvfølgelig direkte groteske utslag. På landslagene i golf og tennis er det for eksempel ikke en eneste utøver fra våre nordlige fylker. Nynorsk og samisk er sterkt underrepresentert, for å bringe inn enda en dimensjon.
Man sier gjerne at idretten skal speile det norske samfunnets sammensetning og verdier. Dette er selvfølgelig bare en ekkel bløff som en liten klikk inne i hovedstaden bruker for å rundlure de bevilgende myndigheter. Det er nå på tide at denne svindel avsløres en gang for alle.
Idretten må demokratiseres og drives etter den norske likhetsmodellen. Ingen skal vinne og ingen skal tape. Idretten skal være for alle! De nazi-inspirerte idrettsgymnasene må omgående legges ned og aldri få sjansen til å åpne igjen.

Unyansert og overfladisk fra Per-Aslak Ertresvåg

av Ørnulf Koldal
Det er komplett uforståelig at Per-Aslak Ertresvåg føler seg støtt over å bli nevnt i professor Øystein Sørensens siste bok, "Den store sammensvergelsen". Han burde heller glede seg over at en representant fra landets tyngste læresete tar seg bryet å omtale hans vidløftige teorier som ble lansert av Ertresvåg i boka, "Makten bak makten". Alt for ofte kritiseres norske akademikere for å hvile i elfenbenstårn uten å engasjere seg i dagsaktuelle saker. Professor Sørensen motbeviser med sin nye bok dette på en elegant måte.
Dessverre ser det ut til at Ertresvåg fortsatt glemmer å opplyse at han selv har hentet lange deler av sine opplysninger fra Norgeshistoriens største forkynner, karismatikeren Aril Edvardsen, som i begynnelsen av 1980-årene utgav en audiokassett inneholdende en halvannen times oralorgie over temaet “Kampen i åndeverdenen”. Allerede samme år kunne undertegnede dokumentere at de konspiratoriske teoriene knyttet til Illuminatesordenen hadde oppstått allerede på 1920 tallet i Berlin. Så tidlig som i 1929, publiserte Weimar-republikkens sannsynligvis største tenker, Dr. Gustav von Krüdenberg, i Königlich priviligierte Medizinische Monatsblatt en serie fortellinger fra livet blant medisinstudentene i Berlin 1907-1911.
von Krüdenberg som i en årrekke hadde arbeidet i rikshovedstadens legevakttjenest, avslørte hvordan hele det medisinske establishment hadde blitt lurt opp i stry av en pasient (Lui Apeland) som i sine falske rapporter kom med detaljerte beskrivelser av sammensvergelser som involverte bla. Kaiser Wilhelm og Kong Edward av England. Apeland påstod at han var leder for en hemmelig orden, Illuminates, som i hundrevis av år hadde arbeidet for å tilrive seg verdensherredømmet.
Men ved hjelp av den da nylig lanserte Bolt-testen (oppfunnet av Dr. Bernt Bolt), ble det heldigvis fastslått at både Apeland og de andre pasientene i virkeligheten led av langt fremskreden delirium som følge av deres kolossale og vedvarende inntak av Dr. Dralles Birkenwasser. Så snart pasientene ble tørrlagt forsvant hallusinasjonene, men dog ikke vrangforestillingene. Det kan derfor være interessant å minne om at både Adolf Hitler og Rudolf Hess var hektet på Dr. Dralles Birkenwasser, og at bestselgeren "Mein Kampf" ble skrevet i massive Delirium Tremens, fremprovisert av deres kolossale inntak av det nevnte fludium.
Dessverre later det til at herr Ertresvåg også denne gang har sovet i timen og ikke fått med seg disse helt sentrale fakta. Dette medfører naturligvis også at det må stilles en rekke store spørsmål ved etteretteligheten i hans bok.

Når surheten renner over

av Ørnulf Koldal
Det er tydelig at surheten nå har tatt overhånd hos Tor Obrestad. Tenk at en stakkars journalist våger seg frampå med ei bok om en nær venn av den store sure rogalandsforfatteren. At Rossavik også får en rimelig god kritikk for sitt arbeid er selvsagt uhørt.
Det er likevel underlig at Obrestad beskylder Rossavik driver med "pikant krafsing" når han sjøl i sin Kiellanbiografi har tillagt Kielland diverse farskap i utenomeksteskapelige forbindelser på Orre. Obrestads beskyldninger mot Kielland rammer en mann som døde for over 100 år siden og er utelukkende basert på bygdesladder og etter alle solemerker et desperat forsøk på å sprite opp en ellers kjedelig biografi. Å lese Obrestads Førdebiografi er omtrent like inspirerende som å studere maling som tørker på en flat vegg. – Og de færreste ønsker vel å bli schizo?
“Én joint er nok” er en type undersøkelse som for tiden får stor oppmerksomhet i norsk presse. Det kan derfor så absolutt være på sin plass å nevne at Dr. Bernt Bolt for ca. 7-8 år siden foretok en undersøkelse av Aftenpostenlesere. Han fant da ut at lesning av Aftenposten førte til en tydelig nedgang i målt IQ (8,3%) blant deltagerpanelet. Blant schizofrene jointrøykere som leste Aftenposten og i tilleg så på Sportsrevyen mens de drakk selters var økningen hele 11,7 %. Konklusjonen, utalte Dr. Bernt Bolt, gir seg selv. Aftenposten bør forbys ut fra et helsemessig ståsted snarest mulig. Naturlig nok har norske media nektet å omtale denne undersøkelsen.