tirsdag 21. oktober 2008

Kim i toppform


av Rudolf Ræg
Vestlige media har i den senere tid kommet med gjentatte spekulasjoner vedrørende Kim Jong Ils helsetilstand. Man har bl.a. spekulert på om folkets store leder kan være død, eller om et statskupp har funnet sted. Dette er selvsagt bare tøv. Kim er i storform, takket være solide inntak av herlig, tysk birkenwasser fra Dr Dralle.

mandag 13. oktober 2008

Stopp sigøynerhetsen!


av Ørnulf Koldal
Vår uredde og usedvanlig skarpskodde presse kan i dag fortelle om en sak som nå verserer for domstolene. Jeg tenker selvsagt på den såkalte «Sigøynersaken» der representanter for romafolket nå står tiltalt for det som skal være tidenes mest omfattende og groteske trygdesvindelsak i Norge. I retten har en 22-årig kvinne blitt presset til å tilstå at et barn hun i sin tid fikk registrert som sitt eget, i virkeligheten ikke eksisterer. Dette er bare den første av i alt 10 bedrageritiltaler som sannsynligvis skal pådømmes etter svingdørprinsippet. Alle de involverte tilhører sigøynermiljøet i Oslo. Som 17-åring klarte den hovedtiltalte kvinnen å få barnet – med det usedvanlig vakre og velklingende navnet Jasmina – registrert som sitt eget i Folkeregisteret. Kort tid etter «nedkomsten» startet utbetalingene av diverse trygdeytelser. Påtalemyndigheten mener sigøynerkvinnen i årenes løp har fått urettmessig utbetalt minst 540.000 kroner. 


Det sier egentlig seg selv at dette sannsynligvis bare er toppen av isfjellet i en sak som dessverre renner over av gamle rasefordommer. Jeg skal ikke her gå nærmere inn i sakens mange og pikante detaljer, men vil bare nøye meg med å fastslå at vi nok her står overfor et usedvanlig slett stykke forsvarerarbeid. Hvis undertegnede hadde hatt saken, ville jeg uten å nøle ha prosedert på innbilt svangerskap. Dette er et velkjent fenomen i dyreriket, og det er all grunn til å tro at det samme fenomenet kan forekomme i det menneskelige forplantningsliv som med årene har blitt mer og mer komplisert. Da statsminister Kjell Magne Bondevik i sin tid lanserte den famøse kontantstøtteordningen, sendte han i virkeligheten ut en åpen invitasjon til kreativ utnyttelse av trygdesystemet (spleiselaget). Selv en person som er sterkt ruset på lykkepiller måtte vel forstå at romafolket her ble stilt overfor langt større fristelser enn man med rimelighet kunne forvente at de ville tåle. Når vi nå kan lese om en seksbarnsmor med 17 fiktive (innbilte) barnebarn, en falsk (innbilt) autistsønn og en falsk (innbilt) schizofren datter, er det etter min og mange andres mening Regjeringen Bondevik som skal stilles til ansvar. Det er også de som skal betale regningen. Noe annet vil være både uverdig og usolidarisk.
At saken i det heletatt har kommet for domstolene er intet mindre enn en skandale. Den vitner om en grotesk ansvarsfraskrivelse fra politikernes side. Det er samtidig betegnende at det er advokatstandens aller sløveste kniver som har fått den utakknemlige oppgave å forsvare de stakkars sigøynerne. Jeg synes for øvrig at både BTs kulturredaktør Jan Landro og Torstein Dahle forholder seg betenkelig tause i denne saken. Men mer er vel heller ikke å vente fra den kanten.

onsdag 1. oktober 2008

Er det slik vi vil ha det?


av Arnfinn Dreythen
Kjente, norske samfunnsforskerne som Stein Rokkan, Henry Valen og Bernt Bolt har levert bindsterke beskrivelser av det norske politiske landskap og system. Men deres modeller har i altfor mange år fått stå uimotsagt, og resultatet kjenner vi vel alle; et samfunnsforskningsmiljø på tomgang og mental autopilot – et miljø som på grunn av radikal kvotering og nepotisme bare reproduserer gamle ideer i så å si samme innpakning. Selv feminister og kvinneforskere holder seg til de samme gamle modeller og operative begrepsapparat, og resultatet blir som regel direkte komisk.
Den eneste forsker på den akademiske stjernehimmelen som virkelig har skapt fornyelse og vekkelse er professor Eva Lundgren. Men for å forstå hennes kreative og intuitive forskningsprosjekter, har den geniale Bernt Bolt måttet meisle ut et helt nytt begrapsapparat og en helt ny vitenskapelig modell som på en briljant måte beskriver det han kaller det kvinnestyrte mannssamfunnet. Vi snakker selvsagt her om den nye og banebrytende Testosteron–Østrogen modellen. Testosteron–Østrogen-modellen er den eneste som kan gi en adekvat forklaring på samfunnsaktørenes motiver og handlinger.
Testosteron er et androgen steroidhormon som produseres i testiklene og i binyrebarken hos både menn og kvinner. Det dannes via andre steroider fra kolesterol. Testosteron er det dominerende androgenet hos menn, og stimulerer til utvikling av mannlige kjønnskarakteristika som vekst av mannlige kjønnsorganer, stemmeskifte i puberteten, økt muskelmasse hos menn, utvikling av skjegg og kroppsbehåring og abdominal fettfordeling hos voksne menn. Det er vesentlig for normal seksualfunksjon og ereksjon (ståas).
Østrogener er på den annen side en gruppe steroide hormoner som fungerer som det primære kvinnelige kjønnshormon. De produseres hovedsakelig i eggstokkene og i morkaken. Noen østrogener produseres i mindre mengder i leveren, binyrene, og i brystene. De tre vanligste naturlig forekommende østrogenene er østradiol, østriol og østron. Disse produseres i kroppen ved at androgener omdannes ved hjelp av enzymer. Østradiol produseres fra testosteron, og østron fra androstendion. Østron er svakere enn østradiol, og finnes i større mengder enn østradiol hos kvinner etter overgangsalderen. Østrogener finnes naturlig både hos kvinner og menn, men i betydelig større mengder hos kvinner. Østrogenene fører til utvikling av kvinnelige sekundære kjønnskarakteristika som f.eks. bryster. De styrer også menstruasjonssyklusen.
I sin avhandling “Frauen, Geschichte, Wirtschaft” skildrer Bernt Bolt på en meget overbevisende måte hvordan alle individer styres av sin unike miks av Testosteron og Østrogen, og at alle historiske og politiske prosesser kan forklares ved hjelp av den samme modell.

onsdag 17. september 2008

Jonas Gahr Støre er for glatt!


av Ørnulf Koldal
All ære til Dagbladets eminente gravejournalister for deres avsløring av utenriksminster Jonas Gahr Støres fortid i partiet Høyre. Her fikk vi på en meget overbevisende måte dokumentert den sannsynligvis aller dårligste og farligste egenskap hos en politiker – nemlig det å kunne skifte mening. At en person endrer oppfatning om eksistensielle spørsmål fortjener selvsagt kun avsky og forakt hos velgerne. Av denslags blir det bare rot. Gahr Støre-saken har sikkert satt en støkk i Martin Kolberg som nok fra før var temmelig shaky etter spionaffæren i Bergen. Støre-saken har med en nesten uhyggelig tydelighet vist hvor lett man kan bli lurt av et sympatisk ytre hos en politiker. Det er derfor å håpe at Kolberg med sine fintfølende instinkter har oppfattet faresignalene og snarest mulig får kalibrert utenriksministerens litt for prektige image.

tirsdag 16. september 2008

Trond Gidske må bli mye tøffere!


av Ørnulf Koldal
Det er mange (og da særlig på høyresiden) som kritiserer kulturminister Trond Gidske for at han er altfor rå og hensynsløs overfor sine politiske motstandere. Vi skal ikke her gå i detaljer, for de fleste vil sikkert forlengst ha forstått hva jeg sikter til. Men jeg er langt fra enig med disse syterne. Etter mitt syn er Trond Gidske dessverre det Gerd Liv Valla så treffende har karakterisert som en pusekatt. Hvis Arbeiderpartiet ikke skal bli totalt utradert ved neste valg, må både han og resten av partiledelsen legge om stilen og bli mye tøffere. Gidske, Stoltenberg og hele gjengen trenger nye, kompetente rådgivere – og jeg stiller meg gjerne til disposisjon. Noe av det første jeg da vil ta tak i er utseendet – eller identiteten som vi fagfolk kaller det. Min nye Gidske-identitet (ovenfor til høyre) oser av autoritet og trekker linjene tilbake til en tid da du med en gang kunne se på en mann at han var sosialist. Det er denne stilen jeg mener at vi snarest mulig må komme tilbake til.

mandag 1. september 2008

En fin gammel skikk


av Arnfinn Dreythen
Den siste tids avisskriverier om rot i Stortingets pensjoner er vel noe de fleste oppegående mennesker vil ha fått med seg. Etter etablert praksis i norsk presse er enhver skyldig til det motsatte er bevist, og også denne gang er pressens menn høyt på banen. Det er ekstra hyggelig å kunne registrere at noen av våre mest prinsippfaste politikere har maktet å se saken i et enda større perspektiv. Jeg tenker her spesielt på Norges sannsynligvis mest idealistiske parti, Raudt, og dets store leder Torstein Dahle. Han har tatt det prisverdige initiativ å gjenreise den fine norske skikken at folk støtt og stadig melder hverandre til politiet. Selv små saker får en ekstra piff når politiet trekkes inn.
Det er ekstra gledelig at det er nettopp Torstein Dahle som har sett verdien i denne gamle norske skikk, og at han nå argumenterer for å trekke politiet tettere inn i de politiske beslutningsprosesser. På den norske langsbygda finnes det utallige trettekjære lensmenn som står parat til å ta et ekstra tak for land og folk. Ignatius Loyola hadde stor suksess med den samme strategi og mentalitet.

fredag 29. august 2008

Klippenberg provoserer Vatikanet


av Elmer Emil Løvangen
NRK kunne nylig melde at Pave Benedikt XVI (alias Joseph Alois Ratzinger, født 16. April 1927 i Bayern) hadde gått hardt ut mot sin landsmann og verdensberømte lokalamatørkomediant Martin Klippenberg (http://nrk.no/nyheter/kultur/1.6197483). Pavens vrede har først og fremst rettet seg mot en grønn, korsfestet frosk signert Martin Klippenberg. Den blasfemiske frosken er utstilt i det italienske museet Museion i byen Bolzano, og museumsledelsen er nå i tvende sinn om de skal destruere kunstverket eller forsvare det – men da risikere bann og bål. Skulpturen «Zuerst die Füsse» har tidligere blitt presentert i London, Venezia, Los Angeles og New York, men på disse stedene har den sannsynligvis gått under Vatikanets radar.
- Skulpturen sårer folks religiøse oppfatning, hevder Vatikanet i et brev til den italienske politikeren Franz Pahl. Pahl er blant dem som har reagert aller sterkest på «Zuerst die Füsse», og i sommer sultestreiket han for å utrykke sin kolossale avsky. Ledende kunsteksperter forsvarer imidletid verket, og håper Museion-museet vil gjøre det samme.
Det er viktig både for demokratiet og ytringsfriheten at Klippenberg ikke blir stående alene med bannbullen hengende over seg. Denne uredde kunstner som i ord og bilder så gripende har skildret sitt eget navlelo fortjener selvfølgelig den samme uforbeholdne støtte som Salman Rushdie (født 19. juni 1947 i Bombay, India). Derfor legger vi nå ut underskriftslister der vi ber Pave Benedikt XVI om å holde kjeft og passe sine egne saker.