mandag 8. desember 2008

Forlang halal-kjøtt!


av Ørnulf Koldal
Etter noen års idétørke (jfr. Olav Thommesen) er partiet Venstre nå skikkelig i støtet igjen. Partiets halalpolitiske talsmann, Abid Raja, forlanger nå at alle nordmenn skal spise håndskutt halalkjøtt. Dette er etter mitt og mange andres syn en meget god løsning, og et tydelig bevis på at Raja virkelig har nye og spennende ideer å komme med.
Tradisjonelle, norske slaktemetoder er lite å skryte av. Dyrene blir fort stresset, og dette stresset setter som kjent en meget vond smak i kjøttet. Kjøtt fra stressede dyr kan bare selges til asiatiske restauranter som kan kamuflere fadesen med en sykt overdreven krydring. For folk med normalt utviklet smakssans vil dette av forståelige grunner bare gjøre vondt verre.
Tiden er med andre ord inne for å tenke nytt og hente inn spisskompetanse fra utlandet. Her er det ingen tvil om at de mest virtuose halalslakterne har mest å fare med. Ikke siden feltskjærernes storhetstid under Napoleonskrigene, har man sett en hurtigere og mer presis håndtering av slaktekniven. Halalslakterne er dessuten totalt skruppelløse for ikke å si direkte sadistiske. Dette er egenskaper som her i Norge har kommet totalt i bakleksen etter at fintfølende og oversensitive akademikere har kommet inn i faget. Deres fokus er på lønnskamp og en heving av slakterfagets status. Dette er noe de muslimske halalslakterne rett og slett driter i.
For å kunne opprettholde en forsvarlig produktivitet på norske slakthus, må halalfaget imidlertid videreutvikles og utstyret moderniseres. Kniven blir i det lange løp både for tungvint og langsom i bruk. Mitt forslag er derfor at vi heller utruster de nye halalslakterne med hver sin Colt 45 pluss dum-dum kuler. Et velrettet sideskudd mot dyrets strupe vil rive opp hele anatomien, kutte alt som finnes av blodårer og tømme skrotten for blod på rekordtid. Resultatet blir superior, utblødd kjøtt som kan selges med betraktelig bedre fortjeneste.
Skal vi først gjennomføre denne nye og rasjonelle slaktemetoden, ser jeg heller ingen grunn til at ikke halalslakterne også kan slakte griser i industriell skala. Slakteryrket er som kjent ingen lekeplass for folk med primadonnanykker. Halalfaget vil garantert tiltrekke seg folk som liker å skyte og se blod. I et land som mangler en profesjonell hær kan halalyrket dermed bli et meningsfullt alternativ for mange – og ikke bare muslimer.

onsdag 19. november 2008

En ekkel sak


av Rudolf Ræg
I den senere tid har man gjennom pressens referater kunnet følge en meget selsom og ekkel sak som har versert for domstolene, nemlig den som er anlagt av skuespiller Gørild Maurseth mot NRK. Den lokale, nordnorske diva krever erstatning og oppreisning for at statskanalen skal ha vist henne i Evas velsittende drakt under en meget eksotisk hyrdesund på det som for oss legfolk fortoner seg som et lass med fullvoksen sei. Divaen opplever denne avbildning som krenkende og føler seg etter eget sigende som en pornostjerne, mens statskanalen henviser til sin soleklare sitatrett. Som vanlig er både rettsvesenet og pressen helt på jordet.
Hvis dette i det heletatt er en sak for domstolene, så handler den om mathygiene. Nordlendingene er kjent for en temmelig lemfeldig behandling av rå fisk, mens vi her lenger sørpå – for ikke å snakke om utlendingene – stiller mye strengere hygienekrav til all fisk som skal spises. At norsk fisk har blitt rammet av boikott over alt hvor «Brent av frost» har blitt vist, er ingen tilfeldighet. For hva er det vi får se? Et par hektoliter med fineste kokesei som kommer i direkte berøring med divaens rectum (endetarmsåpning). Dette er og blir direkte uhygienisk – uansett hvor flott og opphissende denne bakstussen måtte være for folk med normalt utviklet seksualitet. Og nordlendingene burde vite at selv om de stort sett tenker med kjønssorganene, så har vi andre lært oss å bruke hjernen. Den forteller oss at dette er uhygienisk, og slett reklame for norsk råfisk. Fisk som har vært utsatt for rectalkontakt skal etter gjeldende regelverk vrakes.
Det er derfor på høy tid at Firskeridirektoratet og Råfisklaget komer på banen. «Brent av frost» må øyeblikkelig forbys og både regissør og diva trekkes for retten. Ubetinget fengsel er den eneste tenkelige reaksjon. Noe annet vil virke krenkende på den norske rettsfølelsen. Det er også på høy tid at kulturredaktør Jan Landro i Bergens Tidende vekkes fra sin tornerosesøvn, og artikulerer et standpunkt om dette brennaktuelle tema. Men det er vel for mye forlangt fra den kanten?

torsdag 13. november 2008

Mediavås om rettferdig kaffe


av Rudolf Ræg
NRK Hordaland og Bergens Tidende gjør en stor sak av at politikere og byråkrater i Bergen Rådhus drikker kaffe uten det såkalte «Rettferdighetsstempel» – med andre ord: de mesker seg med urettferdig kaffe. Som vanlig har de lokale journalister ikke maktet å se sakens fakta i øynene og trekke de mest intelligente slutninger av sitt ufullstendige faktagrunnlag. Enhver idiot vil nemlig vite at alle politikere i Bergen MÅ drikke Friele kaffe. Noe annet vil være både upatriotisk og ensbetydende med politisk selvmord. Alle oppegående mennesker som er à jour med samfunnsutviklingen og det som rører seg i tiden, kan heller ikke ha unngått å registrere de gripende reklamefilmene som Kaffehuset Friele i løpet av det siste decennium har publisert for å opplyse og bevisstgjøre det norske folk. Av disse filmene fremgår det helt tydelig at Kaffehuset Friele har et etisk regelverk som verken Amnesty International, Leger Uten Grenser eller Røde Kors kan hamle opp med. På film etter film får vi nemlig ved selvsyn se Herman Friele jr. reise omkring på bondelandet i noen av de mest tilbakeliggende avkroker av vår verden. Som den perfeksjonisten Friele er, stoler han ikke på politikere, jounalister og bistandsarbeidere, men kontrollerer ved selvsyn at ingen barn på hans plantasjer er blitt seksuelt misbrukt, sjikanert eller underbetalt. Den beundring og kjærlighet som Friele blir møtt med overalt hvor han kommer, er derfor ingen tilfeldighet («Senor Friele, Senor Friele!»). Den er fullt forståelig, og fullt ut fortjent.
Vi forlanger derfor at Bergens Tidende og NRK Hordaland øyeblikkelig stopper denne ekle hetsen mot Bergens politikere – og indirekte mot Kaffehuset Friele. Det finnes nemlig ingen kaffe på denne klode som er mer rettferdig, etisk og moralsk høyverdig enn Frieles Frokostkaffe. En uforbeholden unnskyldning er ikke til å komme utenom.

onsdag 5. november 2008

M/S Rignators tragiske forlis


av Ørnulf Koldal
I en tid når norske skip og rederier nærmest er en sagablott, kan det være fint å minnes M/S Rignator og hennes mannskap. Dette stolte skipet forliste ved kai en novemberdag i 1966, og og det finnes visstnok ingen fotografier av denne ufattelige tragedien. Jeg vil imdlertid utfordre sjøfartshistorikeren Ulrich Oliver Whaarhesaa til å komme med noen innskutte betraktninger om emnet. Bloggens redaktør er for øvrig i besittelse av tre svart/hvitt-bilder som viser M/S Ingolf – og det kunne været meget interessant å få vite litt mer om dette fartøyet.

fredag 31. oktober 2008

Tikkende bomber


av Arnfinn Dreythen
Den 1. oktober hadde jeg et innlegg på denne blogg der jeg redegjorde for den nye og banebrytende testosteron–østrogen modellen som har gjort det mulig å forklare menneskers adferd på en 100% sikker måte. I innlegget refererte jeg til kvinneforskeren Bernt Bolts banebrytende avhandling “Frauen, Geschichte, Wirtschaft” der han på en meget overbevisende måte har redegjort for hvordan alle individer styres av sin unike miks av testosteron og østrogen, og at alle historiske og politiske prosesser kan forklares ved hjelp av den samme modell. Det er på denne bagrunn vi må forstå forhenværende statsminister Gro Harlem Brundtlands usedanlig aggressive («Aggressivität kann in der Psychologie die mehr oder weniger unbewusste, sich nicht offen zeigende aggressive Haltung des Menschen als Kompensation von Minderwertigkeitsgefühlen sein». B.Bolt) utfall mot Thorbjørn Jagland. Uten testosteron–østrogen-modellen kunne Harlem Brundtlands utspill lett blitt forvekslet med en akutt psykose, men nå er forklaringen like enkel som rasjonell. På grunn av menopausen, har GHB etter alt å dømme fått et akutt overskudd av testosteron i kroppen, og dette overskuddet har i virkeligheten gjort henne til en tikkende hormonbombe. En ubalanse av testosteron–østrogen kan nemlig være like skummel som en ditto ubalanse av insulin hos en diabetiker. Karrierekvinner som befinner seg i en eksponert, offentlig posisjon pleier som regel å injisere østrogen for å dempe aggressiviteten og på den måten forsøke å unngå skandaløs adferd. Alternativt kan den samme virkning oppnås ved at godkjente østrogenpreparater administreres rektalt i form av stikkpiller. Fordelen med den systnevnte løsningen er at den har en mye hurtigere effekt. Det er åpenbart at Gro Harlem Brundtland har undervurdert behovet for hormonell kompensasjon, og sannsynligvis regnet med at et par glass med birkenwasser ville være nok. Bakholdsangrepet mot Thorbjørn Jagland blir derfor å betrakte som blind vold. At det var Jagland som fikk unngjelde, var nok like tilfeldig som ofrene for den psykotiske knivstikkeren i Oslo forleden dag. Konklusjonen må derfor bli: Gro Harlem Brundtlands uprovoserte angrep på Thorbjørn Jagland har på en uhyggelig måte aktualisert et alvorlig samfunnsproblem. Menopausale kvinner med hormonene i ulage er tikkende bomber som ikke lenger kan neglisjeres av helsevernet. Situasjonen påkrever omgående en offentlig høring i Stortinget. Sannsynligvis vil problemet på kort sikt kunne lindres ved at alle menoausale kvinner i vårt land på samfunnets regning får minst en liter med Dr Dralles birkenwasser pr. måned. Men dette vil i seg selv neppe være tilstrekkelig.

torsdag 30. oktober 2008

En skikkelig phite


av Ørnulf Koldal
Gro Harlem Brundtland har heldigvis fått sin pinlige skattesnytersak såpass på avstand at hun nå på nytt kan fyre opp en av sine feteste habanasigarer og slå om seg med syrlige kommentarer og karakteristikker vedrørende gamle partikamerater. Slike utspill får alltid god pressedekning, og flott er det. Finnes det egentlig noe mer opphissende enn å se en menopausal, sur kjerring i beste Federico Fellini-stil velte seg på denne måten? For meg blir dette TV-underholdning av aller beste merke, og den geniale Viggo Johansen (født 1949) vil sikkert få utvidet sendetid for å kunne koke suppe på saken.
Vår kjære, forhenværende landsmoder har åpenbart ikke glemt sine gamle kunster, og jeg får en vemodets klump i halsen av å se henne i aksjon igjen. Vi kan bare fantasere om hva denne damen kunne ha utrettet som generalsekretær i FN. Men det er jo en kjent sak at Dr Dralle hadde et litt for godt tak på Dr Brundtland, og dette visste insiderne i verdensorganisasjonen.
At Gro Harlem Brundtland nå gjør alt hun kan for å forhindre at Thorbjørn Jagland skal få seg en internasjonal karriere, er etter mitt og mange andres syn helt legitimt. Det skulle egentlig bare mangle. Det Europa og verden først og fremst trenger er kyniske opportunister som har entret den politiske arena for å pleie sine kolossale egoer. Da sier det seg selv at en godtroende fantast, drømmer og idealist som Thorbjørn Jagland vil falle fullstendig igjennom og bli rundlurt gang på gang. Og det har Norge ikke råd til. La oss da heller pleie våre internasjonale, korrupte og lyssky kontakter slik at vi om et års tid kan ha råd og anledning til å kjøpe noen lukrative (godt betalte) internasjonale posisjoner til gromguttene Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg (når begge blir vippet av taburettene). Det er helt sikkert dette Gro Harlem Brundtland har sett tydeligere enn de fleste.

onsdag 22. oktober 2008

Den farlige kunsten


av Berit Bolt
Onsdag den 22. oktober 2008 vil utvilsomt bli stående som en milepel i norsk journalistikk. Da svingte Dagbladet seg til nye jounalistiske høyder med artikkelen: «Strikket kvinnelig kjønnsorgan». I dette stilistiske mesterverket klarte en av avisens kvinnelige stjernereportere, Mina Hauge Nærland, å bruke ordet ‘fitte’ ikke mindre enn 17 ganger. Reporteren maktet dessuten på en forbilledlig måte å variere språket med subtile nyanser som strikkefitte, tekstilfitte og garnfitte.
Saken er kort fortalt at Disa Kohlström, en svensk lesbe og feminist, har skapt en voldsom debatt ved å publisere et bilde av sin kreasjon «Garnfittan» på et svensk håndarbeidsnettsted. De mer tradisjonelle husflidkvinnene har reagert med avsky, og karakteriserer verket rett og slett som håndarbeidsporno.
Disa Kohlström har tidligere markert seg med en serie nåleputer formet som peniser. – Det er så himla mange menn og kvinner med et forvrengt forhold til fitter, elaborerer Kohlström. – Man kan få så mye ut av å ha et godt forhold til kjønnsorganet sitt. Mine fitter er ikke utnyttet, de er ikke til for noen andres formål, de finnes for sin egen skyld. Hun ønsker fremfor alt å bidra til at ordet fitte skal bli noe kraftfullt og positivt.
Det er ingen tvil om at Kohlström her er inne på de samme grensesprengende områder som geniet Martin Klippenberg med sin korsfestede frosk «Die Füsse zuerst» og dadisten Marcel Duchamp med sine konseptuelle verk. Reaksjonene fra husflidmiljøet er selvsagt forståelige, men dessverre preget av liten basiskunnskap og en generell mangel på forståelse av et usedvanlig komplisert saksfelt. Folk reagerer med vemmelse og avsky på en såkalt «strikkefitte», men samtidig overser de totalt det amerikanerne kaller «subliminal art» – f.eks. en vaginaskulptur av roastbeef i delikatessedisken. Hver eneste dag blir vi konfrontert med slike sublimerte kunstverk. De finnes overalt omkring oss for den som bare tar seg tid til å se etter. Det er derfor på tide at styresmaktene nå tar denne nye og meget farlige kunsten på alvor. Hva er vitsen med å sladde pornofilmer når våre barn bombarderes med disse nedbrytende sanseinntrykkene dag inn og dag ut? Den sublimerte kunsten forvolder store skader og resultatene kan bli direkte tragiske. Det er f.eks. grunn til å frykte at det stadig stigende antall voldtekter kan forklares med at gjerningsmennene har vært sterkt eksponert for sublimert kunst uten å ha merket faresignalene og hatt mulighet til å treffe effektive tiltak for å få utlignet trykket. Varehandelen og de store kjedene må derfor ta sin del av ansvaret for dette samfunnsproblemet. Noe annet vil være å rette baker for smed.

Sjekk: http://www.dagbladet.no/art/strikking/porno/3535148/