Et politisk dolkestøt

av Ørnulf Koldal
Kritikken hagler nå mot regjeringen etter at Øystein Djupedal sist fredag ble utnevnt til fylkesmann i Aust-Agder. Presten Gelius som var blant de «reelle» søkerne til stillingen, skal nå være ekstremt forbannet. Det var ingen ringere enn regjeringens superminister, Heidi Grande Røys, som spurte sin ettertrykkelig degraderte partikamerat Øystein Djupedal om han som et plaster på såret kunne tenke seg å søke jobben som fylkesmann i det besværlige fantefylket Aust-Agder. Djupedal takket ja på flekken, og dermed var som kjent helvete løs. Mange kritikere har kastet seg på karusellen, og etter mitt syn er deres argumenter tynnere enn syltynne. Trygve Hegnar er som alle vet en kverulant. Presten Gelius er sur fordi han ikke fikk jobben selv, men alle kan vel se at han her har kommet til kort i konkurranse med en politisk tungvekter. Gelius kan sikkert mange salmevers, men det er ikke hva jobben krever. Gelius er dessuten skallet og sannsynligvis totalt useriøs. Kritikken mot Grande Røys faller derfor på sin egen urimelighet. Jeg foreslår heller at Djupedal får beholde uriasposten som fylkesmann i Aust-Agder. Han vil tidsnok oppdage at han her har trukket det absolutt korteste strået i bunken. Fylkesmannsembetet i Aust-Agder har nemlig svært lav status. Å klippe snorer for fantene på Froland må for en tidligere stortingsmann og statsråd være direkte fornedrende. Grande Røys sin utnevning av Djupedal må derfor ikke betraktes som kameraderi, men det stikk motsatte – et politisk dolkestøt.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å lansere et nytt miljøpolitisk tiltak, nemlig forbud mot hårspray. Den vanvittige bruken av hårspray over hele kloden har ført til hull i ozonlaget og det som verre er, og må derfor stoppes øyeblikkelig. Hva er så alternativet? Hvordan skal kvinner og menn forsatt kunne briefe med flott hårvolum? Jeg sier bare: Se til Egersund! Her har byens frisørsalonger helt siden slutten av 1940-årene brukt elektrisk strøm for å hjelpe folk med flatt, tynt eller uregjerlig hår. Etter at håret er klippet og trimmet etter alle kunstens regler, fester den kyndige frisørmester ledninger fra en vekselstrøm-transformator til de mest vitale og følsomme punkter på kundens kropp. Den ene ledningen festes til tungen og den andre til kroppens kanskje aller viktigste organ, nemlig kjønnsorganet. Frisøren skrur så opp spenningen til det ønskede resultat er oppnådd. Smertenivået er neppe særlig høyere enn f.eks. fjerning av kjønnshår med glovarm voks. Salget av hårspary må omgående bringes til opphør. Som man kan forstå, finnes det meget gode alternativer som er drevet av ren og fornybar energi. Egne apparater for de tusen hjem må omgående utvikles og settes i produksjon. Vi har ingen tid å miste.

Nytt bilde av Kimmy

av Ørnulf Koldal
For en gang for alle å knuse de simple og ondsinnede ryktene om at Kim Jong-il skal være alvorlig syk av hjerneslag og Alzheimers, har styresmaktene i Nord-Korea nå offentliggjort nye bilder av landets karismatiske leder. Bildene ble formidlet av det statlige nyhetsbyrået KCNA og viser Kimmy da han deltok med stor bravur under den årlige bullriding-festivalen i byen Kanggye i den nordlige Jagang-provinsen. Kim Jong-il vant konkurransen suverent og klarte å holde det gående i over en halv time før oksen kollapset av utmattelse. Sørkoreansk og amerikansk etterretning hevder hardnakket at Kim ble rammet av et slag i midten av august. Som det fremgår av bildet er dette simpelt, propagandistisk oppspinn.

Ny spesialrådgiver

av Ørnulf Koldal
KrF og jødelobbyen er på krigsstien igjen. Vår egen Dr. Stockmann, alias Mullah Krekar, skal igjen utvises fra landet fordi han angivelig leder en sovende Al Qaida-celle. Som anklagernes sannhetsvitne føres den tidligere Mossad etterretningsoffiseren Shimson Issaki – en mann som åpenbart er både psykotisk og sterkt halusinert.
Nå må det en gang for alle bli slutt på denne hetsen mot en sann humanist og på alle måter samfunnsnyttig person. For å få skikk på norsk halalslakting, bør Krekar omgående ansettes i Landbruksdepartementet med tittel Spesialrådgiver for halalsaker. Jeg ser for meg en status og avlønning i embetsverket tilsvarende den som Eva Joly i sin tid fikk. Bare med den forskjell at Mullah Krekar vil bli en stor suksess.
Alle oppegående mennesker vet at det norske embetsverket har sovnet i sokkene. Vi har et system som preges av korrupsjon, opportunisme og politisk nepotisme. På samme måte som valget av Barack Hussein Obama til ny, amerikansk president, vil utnevnelsen av Mullah Krekar til en fremskutt posisjon i det norske embetsverket bli et svært kraftig signal – både til oss selv og til verden omkring oss. Og hvis det mot all formodning skulle medføre riktighet at mullaen tidligere har hatt sine svin på skogen, vil han som norsk byråsjef uansett tjene mye bedre enn noen terrorgruppe kan betale. Dermed er det problemet løst en gang for alle.

Halal-la-la!

av Ørnulf Koldal
Det har strømmet inn mye positiv feedback etter gårsdagens innlegg om halalslakting. At det er mye uutnyttet kreativitet i det norske folk kan det ikke herske noen som helst tvil om. En av mine nærmeste politiske rådgivere tok i går kontakt for å lansere et nytt og ekstremt effektivt halalkonsept, nemlig klasebombing av store saueflokker (tusenvis av dyr).
På sensommeren drar som kjent sauebøndene opp på høyfjellet for å drive ned saueflokkene sine. Fra faste oppsamlingsplasser der denne virksomheten har foregått i generasjon etter generasjon, jages sauene opp på lastebiler som frakter dem til den visse død på et av lavlandets mange abattoirer. Alle bør vite at denne transporten påfører dyrene store og unødvendige lidelser, og det er ingen tvil om at det mest humane vil være å heller drepe dem på stedet.
Det er her våre nye landsmenn, halalslakterne, kommer inn i bildet. Med sin solide kompetanse fra diverse treningsleirer i Midtøsten og Afghanistan* kan halalslakterne både fly helikopter og betjene meget sofistikerte våpensystemer. Avisene har nylig kunnet fortelle at de norske styresmaktene sitter på tusenvis av klasebomber som av forskjellige årsaker ikke lenger kan brukes i militæroperasjoner. Det er etter mitt og mange andres syn alldeles for galt å destruere førsteklasses ammunisjon som med fordel kan brukes til halalslakting. Destruksjon vil fra et samfunnsøkonomisk perspektiv være direkte galskap.
Når høsten kommer og sauene igjen skal drives ned fra høyfjellet, bør de samles på noen store sletter, f.eks. i Øvre Setesdal. Her kan de avlives på rekordtid med klasevåpen som de moderne halalslakterne slipper ned fra helikopter (jagerfly kan bli for ekstravagant). Skrottene bør deretter få blø ut på stedet og vil dermed bidra til en økologisk fertilisering av jordsmonnet. Vi snakker med andre ord om en typisk win-win løsning som etter mitt syn kan betegnes som økologisk.
Jeg vil sende en stor takk til Abid Raja som nok skal ha en stor del av æren for å ha startet denne tankeprosessen.

*Den islamske republikken Afghanistan er et fjelland i vestre Himalaya. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kina. Landet har ikke kystlinje. Navnet Afghanistan kommer av det alternative navnet for Pashtunere: Afghanere. Disse er grunnleggerne av det moderne Afghanistan. Siste del kommer fra det persiske ordet stān dvs. land)

Forlang halal-kjøtt!

av Ørnulf Koldal
Etter noen års idétørke (jfr. Olav Thommesen) er partiet Venstre nå skikkelig i støtet igjen. Partiets halalpolitiske talsmann, Abid Raja, forlanger nå at alle nordmenn skal spise håndskutt halalkjøtt. Dette er etter mitt og mange andres syn en meget god løsning, og et tydelig bevis på at Raja virkelig har nye og spennende ideer å komme med.
Tradisjonelle, norske slaktemetoder er lite å skryte av. Dyrene blir fort stresset, og dette stresset setter som kjent en meget vond smak i kjøttet. Kjøtt fra stressede dyr kan bare selges til asiatiske restauranter som kan kamuflere fadesen med en sykt overdreven krydring. For folk med normalt utviklet smakssans vil dette av forståelige grunner bare gjøre vondt verre.
Tiden er med andre ord inne for å tenke nytt og hente inn spisskompetanse fra utlandet. Her er det ingen tvil om at de mest virtuose halalslakterne har mest å fare med. Ikke siden feltskjærernes storhetstid under Napoleonskrigene, har man sett en hurtigere og mer presis håndtering av slaktekniven. Halalslakterne er dessuten totalt skruppelløse for ikke å si direkte sadistiske. Dette er egenskaper som her i Norge har kommet totalt i bakleksen etter at fintfølende og oversensitive akademikere har kommet inn i faget. Deres fokus er på lønnskamp og en heving av slakterfagets status. Dette er noe de muslimske halalslakterne rett og slett driter i.
For å kunne opprettholde en forsvarlig produktivitet på norske slakthus, må halalfaget imidlertid videreutvikles og utstyret moderniseres. Kniven blir i det lange løp både for tungvint og langsom i bruk. Mitt forslag er derfor at vi heller utruster de nye halalslakterne med hver sin Colt 45 pluss dum-dum kuler. Et velrettet sideskudd mot dyrets strupe vil rive opp hele anatomien, kutte alt som finnes av blodårer og tømme skrotten for blod på rekordtid. Resultatet blir superior, utblødd kjøtt som kan selges med betraktelig bedre fortjeneste.
Skal vi først gjennomføre denne nye og rasjonelle slaktemetoden, ser jeg heller ingen grunn til at ikke halalslakterne også kan slakte griser i industriell skala. Slakteryrket er som kjent ingen lekeplass for folk med primadonnanykker. Halalfaget vil garantert tiltrekke seg folk som liker å skyte og se blod. I et land som mangler en profesjonell hær kan halalyrket dermed bli et meningsfullt alternativ for mange – og ikke bare muslimer.

En ekkel sak

av Rudolf Ræg
I den senere tid har man gjennom pressens referater kunnet følge en meget selsom og ekkel sak som har versert for domstolene, nemlig den som er anlagt av skuespiller Gørild Maurseth mot NRK. Den lokale, nordnorske diva krever erstatning og oppreisning for at statskanalen skal ha vist henne i Evas velsittende drakt under en meget eksotisk hyrdesund på det som for oss legfolk fortoner seg som et lass med fullvoksen sei. Divaen opplever denne avbildning som krenkende og føler seg etter eget sigende som en pornostjerne, mens statskanalen henviser til sin soleklare sitatrett. Som vanlig er både rettsvesenet og pressen helt på jordet.
Hvis dette i det heletatt er en sak for domstolene, så handler den om mathygiene. Nordlendingene er kjent for en temmelig lemfeldig behandling av rå fisk, mens vi her lenger sørpå – for ikke å snakke om utlendingene – stiller mye strengere hygienekrav til all fisk som skal spises. At norsk fisk har blitt rammet av boikott over alt hvor «Brent av frost» har blitt vist, er ingen tilfeldighet. For hva er det vi får se? Et par hektoliter med fineste kokesei som kommer i direkte berøring med divaens rectum (endetarmsåpning). Dette er og blir direkte uhygienisk – uansett hvor flott og opphissende denne bakstussen måtte være for folk med normalt utviklet seksualitet. Og nordlendingene burde vite at selv om de stort sett tenker med kjønssorganene, så har vi andre lært oss å bruke hjernen. Den forteller oss at dette er uhygienisk, og slett reklame for norsk råfisk. Fisk som har vært utsatt for rectalkontakt skal etter gjeldende regelverk vrakes.
Det er derfor på høy tid at Firskeridirektoratet og Råfisklaget komer på banen. «Brent av frost» må øyeblikkelig forbys og både regissør og diva trekkes for retten. Ubetinget fengsel er den eneste tenkelige reaksjon. Noe annet vil virke krenkende på den norske rettsfølelsen. Det er også på høy tid at kulturredaktør Jan Landro i Bergens Tidende vekkes fra sin tornerosesøvn, og artikulerer et standpunkt om dette brennaktuelle tema. Men det er vel for mye forlangt fra den kanten?

Mediavås om rettferdig kaffe

av Rudolf Ræg
NRK Hordaland og Bergens Tidende gjør en stor sak av at politikere og byråkrater i Bergen Rådhus drikker kaffe uten det såkalte «Rettferdighetsstempel» – med andre ord: de mesker seg med urettferdig kaffe. Som vanlig har de lokale journalister ikke maktet å se sakens fakta i øynene og trekke de mest intelligente slutninger av sitt ufullstendige faktagrunnlag. Enhver idiot vil nemlig vite at alle politikere i Bergen MÅ drikke Friele kaffe. Noe annet vil være både upatriotisk og ensbetydende med politisk selvmord. Alle oppegående mennesker som er à jour med samfunnsutviklingen og det som rører seg i tiden, kan heller ikke ha unngått å registrere de gripende reklamefilmene som Kaffehuset Friele i løpet av det siste decennium har publisert for å opplyse og bevisstgjøre det norske folk. Av disse filmene fremgår det helt tydelig at Kaffehuset Friele har et etisk regelverk som verken Amnesty International, Leger Uten Grenser eller Røde Kors kan hamle opp med. På film etter film får vi nemlig ved selvsyn se Herman Friele jr. reise omkring på bondelandet i noen av de mest tilbakeliggende avkroker av vår verden. Som den perfeksjonisten Friele er, stoler han ikke på politikere, jounalister og bistandsarbeidere, men kontrollerer ved selvsyn at ingen barn på hans plantasjer er blitt seksuelt misbrukt, sjikanert eller underbetalt. Den beundring og kjærlighet som Friele blir møtt med overalt hvor han kommer, er derfor ingen tilfeldighet («Senor Friele, Senor Friele!»). Den er fullt forståelig, og fullt ut fortjent.
Vi forlanger derfor at Bergens Tidende og NRK Hordaland øyeblikkelig stopper denne ekle hetsen mot Bergens politikere – og indirekte mot Kaffehuset Friele. Det finnes nemlig ingen kaffe på denne klode som er mer rettferdig, etisk og moralsk høyverdig enn Frieles Frokostkaffe. En uforbeholden unnskyldning er ikke til å komme utenom.