Lynni Treekrems Mexico-sang må forbys!

av Bernt Bolt
Da jeg i morges skrudde på radioen for å få med meg værmeldingen og morgengudsjenesten, fikk jeg i stedet oppleve Lynni Treekrems musikalske bekjennelse om at hun nå ville fare til Mexico. Jeg må si at ikke bare er timingen særedeles dårlig fra NRKs side. Lynni Treekrem var uansvarlig inntil det kriminelle da hun i sin tid skrev denne sangen, og burde ha forutsett den meget farlige situasjonen vi nå befinner oss i. Det sier derfor seg selv at NRK omgående må slette alle lydfiler av denne livsfarlige sangen fra sine arkiver og forplikte seg til aldri mer å spille den. Det samme gjelder en rykende fersk coverversjon fremført med latinske rytmer og på gebrokkent norsk.

Norge trenger et nytt politi!

av Ørnulf Koldal
Under overskriften «Ekser tipser om skatteparadis» kunne en av våre kvalitetsaviser nylig melde at skatteetaten nå har tatt i bruk ikke nye, men gamle og velprøvde metoder – nemlig godt, gammeldags angiveri. Forsmådde elskerinner og ekskoner har tipset ligningsmyndighetene om skjulte formuer i utlandet. Det siste halvannet året har ikke mindre enn 25 personer blitt angitt og avslørt etter tips, slik at våre mest nidkjære tjenestemenn har kunnet sette klørne i hemmelige utenlandske kontoer. «Vi har nå 25 saker vi jobber med i ti ulike skatteparadiser», sier lederen for skattekrimavdelingen i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen. «Det er ikke uvanlig at vi får tips om skjulte formuer i forbindelse med skilsmisseoppgjør, hvor noen ringer inn og angir sin tidligere ektefelle eller samboer. Mange kommer med dokumentasjon til oss. De vet ofte mye, for de har jo vært med på dette», forteller den samme skattekrimsjefen som nå oppfordrer alle som «vet noe» om å melde fra til enten skatteetaten eller Økokrim.
Det er tragisk for Norge at vi ikke har flere ligningsfunksjonærer av Jan-Egil Kristiansens kaliber. For Kristiansen har satt i gang en prosess som hvis vi er heldige kan ende opp som den kanskje største kriminalreform siden Jonas Lie var justisminister.
Da jeg var en ung mann, var trusselen «Jeg skal melde deg til politiet» noe som virkelig satte støkken i folk. For mange var politianmeldelser en dagligdags foreteelse og en grei måte å få utløp for hverdagens frustrasjoner. I autoritære regimer som Nazi-Tyskland og Sovjet-Unionen var informanter for styresmaktene en integrert og meget effektiv del av maktapparatet. Selv USA med sitt FBI hadde et meget finmasket nett av informanter som supplerte politiet med nyttig informasjon.
Det er å håpe at Knut Storberget snarest mulig vil ta opp hansken som Jan-Egil Kristiansen har kastet, og bruke all den empiri som her er innsamlet til å foreta en total overhaling av hele vårt politiapparat. Når politiforbundet med sin fagforeningspamp Arne Johannessen i spissen, er mest opptatt av å hegne om sin fritid, ferie og pensjonsrettigheter, sier det seg selv at vi må få andre og mer motiverte folk inn på arenaen.
For det første trenger vi et finmasket nett av informanter. Alle tips til politiet skal heretter honoreres meget raust, og på den måten vil vi få en jevn og stor strøm med informasjon om mistenkelige personer og saksforhold. Dernest trenger vi motiverte og handlekraftige folk til å følge opp informasjonen og omsette den i handling som borgerne forstår og setter pris på. Dagens politifolk holder ikke mål, og passer sannsynligvis bedre på et lærerværelse. Fremtidens politifolk må rekrutteres fra vekteryrket, kampsport- og torpedomiljøet. På samme måte som dagens bounty-hunters i USA, bør det nye politiet gasjeres etter privisjonsprinsippet – nemlig pr. stor- og småforbryter som havner bak lås og slå. For å bruke Storbergets viktigste argument i kriminaldebatten: «Dette vil lønne seg».

Bruk løgndetektor!

av Ørnulf Koldal
All viraken omkring Kjell Inge Røkkes disposisjoner har med all mulig tydelighet vist hvor viktig det er med gode møtereferater. Hvem sa hva, hvor, når, til hvem og hvorfor er spørsmål man alltid må kunne gi plausible svar på.
Når statens styremedlem Berit Kjøll og Akers representanter nå kommer med diametralt motsatte påstander om hva som er sagt og avtalt, er det egentlig bare én ting å gjøre: Bruk løgndetektor! Løgntektoren er en gammel, velprøvd og 100% vitenskapelig metode for å bringe på det rene om en person taler sant eller usant. Den er faktisk så nøyaktig at man med trygghet kan avsi dødsdommer på grunnlag av resultatene.
Ved å benytte løgndetektor, kan man derfor en gang få alle finne ut hvem det er som bløffer og hvem som snakker sant i denne for vårt land og folk så viktige sak. En annen ting er at løgndetektor bør brukes i mye større utstrekning enn hva tilfellet er i dag. I farskapssaker er den ikke til å komme utenom. Under høringer på Stortinget vil den være svært anvendelig og gjøre sakene mye mer interessante for media.
I hjemmet kan den med fordel brukes for å vite hva barn og ungdom holder på med.

Politiet må få bruke burka!

av Rudolf Ræg
De siste dagers debatt om bruk av hijab i politiet har fått sinnene i kok. Særlig Karita Bekkemellom Orheim sine kommentarer har vært vonde å svelge for mange. Bekkemellom Orheim mener det sikkert godt, men hun har dessverre ikke maktet å trekke de rette konklusjoner i dette meget kompliserte saksfeltet.
Alle som kjener såvel koranen som østens kvinner vil vite at hijab bare er et moteplagg og således et fenomen med en tidsbegrenset levetid. Hvis vi skal differensiere politiets uniformeeffekter, mener jeg helt klart at det er burkaen vi må satse på. Burkaen vil f.eks. være et glimrende plagg for spanere. Den har også åpenbare fordeler for politifolk som av frykt for represalier gjerne vil skjule sin identitet. Dette sikkerhetsaspektet er ikke til å komme utenom, og bør derfor veie meget tungt når justisminister Storberget skal treffe sin beslutning.

Viktig inspill fra Ørnulf Koldal

av Ulrich Oliver Whaarhesaa

Det er med overstrømmende begeistring det registreres at Ørnulf Koldal har åpnet bloggen igjen.
Aldri før i europeisk åndshistorie har savnet av Koldals intellektuelle Sareptakrukke vært større enn i de siste uker. Med sitt sedvanlige grundige analytiske grep har Ørnulf Koldal tatt opp et av tidens mest brennbare aktuelle tema, den stadig omseggripende anleggelsen av uflidd ansiktshår. Koldal har rett i at den stadig økende beskjegging av vår ordensmakt i realiteten er et forsøk på å kneble den frie tanke.
Imidlertid må det være tillat å komme med en aldri så liten korreksjon og utdyping av Ørnulf Koldals resonnement.Etter at kvinnene kom inn i politiet har det bredt seg et ubehag blant flere av deres mannlige kollegaer. Når mannlige representanter for ordensmakten til liks med deres talsmenn ifører seg hårvekst i ansiktet er dette ikke bare et tegn på at ordensmaktens moralske karakter har nådd et absolutt lavmål, men også en forklaring på at politiet sjelden har tid til å rykke ut og etterforske kriminalsaker. Som kjent går store deler av tjenestetiden med til å pleie ansiktshårveksten med ulike typer lugubre syntetiske skjeggmidler.
At Politiforbundets formann, Arne Johannessen har mullah Krekars uflidde skjevtvoksende ansiktskamuflasje som sitt forbilde fremstår med all tydelighet.
Dette er selvsagt et forsøk på å "psyke ut" politidirektør Ingelin Killengreen. Når dette ikke har den ringeste innvirkning på Politidirektøren er bannskap og ukvemsord det neste middelet. Dette er selvsagt ikke mer enn hva som kan forventes fra det hold.
Når Politidirektøren sammen med sin verbale våpenfrende Justisminister Storberget lanserer mottrekket, hijab for kvinnelige politiansatte får vi som ventet en total avsporing av den offentlige diskursen. Isteden for å sette søkelyset på politiets tjenesteunnlatelser når de spilles sjakk matt av sine overordnede vris det hele over i en religionsdebatt.
Det er all grunn til å sette søkelyset på den åpenbare kjønnsbaserte misunnelsen som ligger til grunn for motstanden mot hijab. Politiets kjedelige uniform har lenge vært en spore til irritasjon blant store deler av korpset. Etter å ha blitt nektet å bære såvel skyggelue som baseballlue med skyggen vendt bakover har mange gått til det skritt å anlegge skjegg. Hijab er pr. definisjon et kvinnelig plagg, som Benashir Bhutto så elegant har vist. Skjeggete politimenn iført hijab vil selvsagt virke direkte latterlig neste gang representanter for politiets fotfolk opptrer hos Viggo Johansen i Redaksjon EN.
Dessverre har Bergens Tidendes kulturredaktør Jan Landro atter en gang bevilget seg en lengre og i aller høyeste grad fortjent ferie på Chincha Islands der han i tillegg til å arbeidet med en banebrytende artikkelserie om Guanoskarvens betydning i moderne drama også nyter sin Birkenwasser (Dr. Dralles) i fredelige omgivelser.

Forby skjegg!

av Ørnulf Koldal
For de fleste oppegående mennesker vil et skjegg stå som symbolet på lovløshet, radikalisme, opposisjon og en god porsjon latskap. Mange folk anlegger skjegg rett og slett fordi de ikke gidder å barbere seg. Dette er selvfølgelig en grei unnskyldning for akademikere, jazzmusikere og småbypoeter, men ikke for en høyskoleutdannet politikonstabel. Skjeggete politifolk er ille nok, men når også landets kronprins gir blaffen og slurver med barberingen, sier det seg selv at en alvorlig utglidning har funnet sted. Vi er stadig flere som bekymrer oss over utviklingen og tar avstand fra galskapen som gjør at landets politifolk uten frykt for represalier kan komme på jobben med skjegg. Skjegget er etter mitt syn et symbol på både en moralpolitisk grunnholdning og et lurvete vesen. I USA vil en skjeggete politimann være utenkelig, og derfor er amerikanernes respekt for lov og orden så mye større enn her på berget. Politiforbundets formann, Arne Johannessen, går foran med et særdeles dårlig eksempel. Han opptrer sjeldnere og sjeldnere med slips, skjegget er plistrete og uflidd og han spekker sin nynorsk med en stadig hyppigere bruk av banneord. Hvis ikke dette er et moralpolitisk signal, så vet ikke jeg. Når mange av landets politifolk, med politiforbundets formann Arne Johannessen i spissen, ligner mer på Osama Bin Laden, Mullah Krekar, Ayatollah Khomeini og Fidel Castro enn på sine glattbarberte og på alle måter mer velstelte kolleger i USA, er det på høy tid å sette foten ned. Hvor er politikerne og hvor er opinionsdriverne i presse og akademia? Konklusjonen er uansett klar: Politifolk må heretter pålegges å barbere seg minst én gang i døgnet og på generell basis utvise den aller største respekt for sin egen uniform.
På fagspråket defineres skjegg vanligvis som hårvekst omkring munnen, haken og kinnene oppover til ørene og nedover halsen. Skjeggveksten kommer vanligvis etter puberteten eller menopausen. Tett hårvekst i ansiktet er slett ikke uvanlig hos kvinner, men det hører heldigvis bare til sjeldenhetene at de får fullskjegg.

Alle må bruke hjelm!

av Rudolf Ræg
Påbudet om at alle syklister må bruke hjelm har vært en stor og udiskutabel suksess. Det samme må vel også kunne sies om det generelle hjelmpåbudet på anleggsplasser og i industrien. Trenden er krystallklar: Hjelmen redder hver dag titusenvis av liv og forhindrer samtidig lemlestelser og menneskelige lidelser i en ufattelig skala. Det er derfor naturlig å ta et nytt steg på veien mot det 100% trygge samfunn, nemlig å innføre et generelt og altomfattende helmpåbud. Før sa man gjerne at vi nordmenn var født med ski på beina. Heretter skal det hete at vi nordmenn er alle født med hjelm på hodet. Når det nye påbudet trer i kraft, skal borgerne ha hjelm på hodet 24 timer i døget. Dette fordi vi vet at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Mange fatale hodeskader kunne dessuten vært unngått hvis elskende par hadde brukt hjelmer og dermed unngått livsfarlige springskaller "i kampens hete". På sikt må kravet om sikkerhetsutstyr utvides ytterligere slik at vår daglige ekvipering blir ikke så ganske ulik den moderne ishockeyspillere bruker.