Politiet må få bruke burka!

av Rudolf Ræg
De siste dagers debatt om bruk av hijab i politiet har fått sinnene i kok. Særlig Karita Bekkemellom Orheim sine kommentarer har vært vonde å svelge for mange. Bekkemellom Orheim mener det sikkert godt, men hun har dessverre ikke maktet å trekke de rette konklusjoner i dette meget kompliserte saksfeltet.
Alle som kjener såvel koranen som østens kvinner vil vite at hijab bare er et moteplagg og således et fenomen med en tidsbegrenset levetid. Hvis vi skal differensiere politiets uniformeeffekter, mener jeg helt klart at det er burkaen vi må satse på. Burkaen vil f.eks. være et glimrende plagg for spanere. Den har også åpenbare fordeler for politifolk som av frykt for represalier gjerne vil skjule sin identitet. Dette sikkerhetsaspektet er ikke til å komme utenom, og bør derfor veie meget tungt når justisminister Storberget skal treffe sin beslutning.

Viktig inspill fra Ørnulf Koldal

av Ulrich Oliver Whaarhesaa

Det er med overstrømmende begeistring det registreres at Ørnulf Koldal har åpnet bloggen igjen.
Aldri før i europeisk åndshistorie har savnet av Koldals intellektuelle Sareptakrukke vært større enn i de siste uker. Med sitt sedvanlige grundige analytiske grep har Ørnulf Koldal tatt opp et av tidens mest brennbare aktuelle tema, den stadig omseggripende anleggelsen av uflidd ansiktshår. Koldal har rett i at den stadig økende beskjegging av vår ordensmakt i realiteten er et forsøk på å kneble den frie tanke.
Imidlertid må det være tillat å komme med en aldri så liten korreksjon og utdyping av Ørnulf Koldals resonnement.Etter at kvinnene kom inn i politiet har det bredt seg et ubehag blant flere av deres mannlige kollegaer. Når mannlige representanter for ordensmakten til liks med deres talsmenn ifører seg hårvekst i ansiktet er dette ikke bare et tegn på at ordensmaktens moralske karakter har nådd et absolutt lavmål, men også en forklaring på at politiet sjelden har tid til å rykke ut og etterforske kriminalsaker. Som kjent går store deler av tjenestetiden med til å pleie ansiktshårveksten med ulike typer lugubre syntetiske skjeggmidler.
At Politiforbundets formann, Arne Johannessen har mullah Krekars uflidde skjevtvoksende ansiktskamuflasje som sitt forbilde fremstår med all tydelighet.
Dette er selvsagt et forsøk på å "psyke ut" politidirektør Ingelin Killengreen. Når dette ikke har den ringeste innvirkning på Politidirektøren er bannskap og ukvemsord det neste middelet. Dette er selvsagt ikke mer enn hva som kan forventes fra det hold.
Når Politidirektøren sammen med sin verbale våpenfrende Justisminister Storberget lanserer mottrekket, hijab for kvinnelige politiansatte får vi som ventet en total avsporing av den offentlige diskursen. Isteden for å sette søkelyset på politiets tjenesteunnlatelser når de spilles sjakk matt av sine overordnede vris det hele over i en religionsdebatt.
Det er all grunn til å sette søkelyset på den åpenbare kjønnsbaserte misunnelsen som ligger til grunn for motstanden mot hijab. Politiets kjedelige uniform har lenge vært en spore til irritasjon blant store deler av korpset. Etter å ha blitt nektet å bære såvel skyggelue som baseballlue med skyggen vendt bakover har mange gått til det skritt å anlegge skjegg. Hijab er pr. definisjon et kvinnelig plagg, som Benashir Bhutto så elegant har vist. Skjeggete politimenn iført hijab vil selvsagt virke direkte latterlig neste gang representanter for politiets fotfolk opptrer hos Viggo Johansen i Redaksjon EN.
Dessverre har Bergens Tidendes kulturredaktør Jan Landro atter en gang bevilget seg en lengre og i aller høyeste grad fortjent ferie på Chincha Islands der han i tillegg til å arbeidet med en banebrytende artikkelserie om Guanoskarvens betydning i moderne drama også nyter sin Birkenwasser (Dr. Dralles) i fredelige omgivelser.

Forby skjegg!

av Ørnulf Koldal
For de fleste oppegående mennesker vil et skjegg stå som symbolet på lovløshet, radikalisme, opposisjon og en god porsjon latskap. Mange folk anlegger skjegg rett og slett fordi de ikke gidder å barbere seg. Dette er selvfølgelig en grei unnskyldning for akademikere, jazzmusikere og småbypoeter, men ikke for en høyskoleutdannet politikonstabel. Skjeggete politifolk er ille nok, men når også landets kronprins gir blaffen og slurver med barberingen, sier det seg selv at en alvorlig utglidning har funnet sted. Vi er stadig flere som bekymrer oss over utviklingen og tar avstand fra galskapen som gjør at landets politifolk uten frykt for represalier kan komme på jobben med skjegg. Skjegget er etter mitt syn et symbol på både en moralpolitisk grunnholdning og et lurvete vesen. I USA vil en skjeggete politimann være utenkelig, og derfor er amerikanernes respekt for lov og orden så mye større enn her på berget. Politiforbundets formann, Arne Johannessen, går foran med et særdeles dårlig eksempel. Han opptrer sjeldnere og sjeldnere med slips, skjegget er plistrete og uflidd og han spekker sin nynorsk med en stadig hyppigere bruk av banneord. Hvis ikke dette er et moralpolitisk signal, så vet ikke jeg. Når mange av landets politifolk, med politiforbundets formann Arne Johannessen i spissen, ligner mer på Osama Bin Laden, Mullah Krekar, Ayatollah Khomeini og Fidel Castro enn på sine glattbarberte og på alle måter mer velstelte kolleger i USA, er det på høy tid å sette foten ned. Hvor er politikerne og hvor er opinionsdriverne i presse og akademia? Konklusjonen er uansett klar: Politifolk må heretter pålegges å barbere seg minst én gang i døgnet og på generell basis utvise den aller største respekt for sin egen uniform.
På fagspråket defineres skjegg vanligvis som hårvekst omkring munnen, haken og kinnene oppover til ørene og nedover halsen. Skjeggveksten kommer vanligvis etter puberteten eller menopausen. Tett hårvekst i ansiktet er slett ikke uvanlig hos kvinner, men det hører heldigvis bare til sjeldenhetene at de får fullskjegg.