av Ørnulf Koldal
Under overskriften «Ekser tipser om skatteparadis» kunne en av våre kvalitetsaviser nylig melde at skatteetaten nå har tatt i bruk ikke nye, men gamle og velprøvde metoder – nemlig godt, gammeldags angiveri. Forsmådde elskerinner og ekskoner har tipset ligningsmyndighetene om skjulte formuer i utlandet. Det siste halvannet året har ikke mindre enn 25 personer blitt angitt og avslørt etter tips, slik at våre mest nidkjære tjenestemenn har kunnet sette klørne i hemmelige utenlandske kontoer. «Vi har nå 25 saker vi jobber med i ti ulike skatteparadiser», sier lederen for skattekrimavdelingen i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen. «Det er ikke uvanlig at vi får tips om skjulte formuer i forbindelse med skilsmisseoppgjør, hvor noen ringer inn og angir sin tidligere ektefelle eller samboer. Mange kommer med dokumentasjon til oss. De vet ofte mye, for de har jo vært med på dette», forteller den samme skattekrimsjefen som nå oppfordrer alle som «vet noe» om å melde fra til enten skatteetaten eller Økokrim.
Det er tragisk for Norge at vi ikke har flere ligningsfunksjonærer av Jan-Egil Kristiansens kaliber. For Kristiansen har satt i gang en prosess som hvis vi er heldige kan ende opp som den kanskje største kriminalreform siden Jonas Lie var justisminister.
Da jeg var en ung mann, var trusselen «Jeg skal melde deg til politiet» noe som virkelig satte støkken i folk. For mange var politianmeldelser en dagligdags foreteelse og en grei måte å få utløp for hverdagens frustrasjoner. I autoritære regimer som Nazi-Tyskland og Sovjet-Unionen var informanter for styresmaktene en integrert og meget effektiv del av maktapparatet. Selv USA med sitt FBI hadde et meget finmasket nett av informanter som supplerte politiet med nyttig informasjon.
Det er å håpe at Knut Storberget snarest mulig vil ta opp hansken som Jan-Egil Kristiansen har kastet, og bruke all den empiri som her er innsamlet til å foreta en total overhaling av hele vårt politiapparat. Når politiforbundet med sin fagforeningspamp Arne Johannessen i spissen, er mest opptatt av å hegne om sin fritid, ferie og pensjonsrettigheter, sier det seg selv at vi må få andre og mer motiverte folk inn på arenaen.
For det første trenger vi et finmasket nett av informanter. Alle tips til politiet skal heretter honoreres meget raust, og på den måten vil vi få en jevn og stor strøm med informasjon om mistenkelige personer og saksforhold. Dernest trenger vi motiverte og handlekraftige folk til å følge opp informasjonen og omsette den i handling som borgerne forstår og setter pris på. Dagens politifolk holder ikke mål, og passer sannsynligvis bedre på et lærerværelse. Fremtidens politifolk må rekrutteres fra vekteryrket, kampsport- og torpedomiljøet. På samme måte som dagens bounty-hunters i USA, bør det nye politiet gasjeres etter privisjonsprinsippet – nemlig pr. stor- og småforbryter som havner bak lås og slå. For å bruke Storbergets viktigste argument i kriminaldebatten: «Dette vil lønne seg».
