Ingen jul uten Kongepjolter!

av Walter Möll
Jeg husker med stor glede tilbake på min ungdomstid da min far serverte herlige kongepjoltere til bror min og jeg. Fars oppskrift bestod av to deler seksti med konjakkessens samt en del Golden Power. På slutten av høytidsdagene hendte det ikke så rent sjelden at Golden Power-delen ble erstattet med Fuhr Fino — men også dette ble en frisk og stemningsfull drikk. Etter at Norsk Essensfabrikk gikk dukken, ble det som regel til at vi brukte Brandy Special, som jo også er et potent og tradisjonsrikt brennevin. Denne julen hadde jeg tenkt å servere kongepjolter, men støtte da på uventede problemer. På grunn av det norske folks tiltagende snobberi og historieløshet, går det ikke lenger an å kjøpe Brandy Special og Golden Power. Folk foretrekker mer trendy utenlandske merker som dessverre mangler den ”sjel” som en god og virkningsfull drink alltid må ha. Jeg så derfor ingen annen utvei enn å prøve meg fram med noen av disse nye merkene. Valget falt da på konjakkmerket Bache Gabrielsen og champagnemerket Veuve Clicquot alias Gul Enke. Disse ble i første omgang blandet ut i forholdet 50/50, og resultatet var intet mindre enn forbløffende. Frisk smak og en styrke som ga oss alle en meget fin og velkontrollert bris — i alle fall til å begynne med. På julaften følte vi oss så drevne med kongepjolteren at vi kuttet drastisk ned på den gule enken. Og alle i familien kan bekrefte at julestemningen satt som et skudd. Jeg vil derfor be Ørnulf Koldal om spateplass på bloggen for å anbefale denne gamle og tradisjonsrike drink.

OVERTRAMP I KULTURPOLITIKKEN

Av: Glenn-Harry Goddalen
(skytebas, homøopat og gestaltterapeut)

En stor takk til Ørnulf Koldal som har latt dette innlegget bli publisert. Dette innlegget har blitt nektet inntatt i samtlige av landets aviser grunnet den mektige teatermafiaens klamme favntak over media.

Som alle vet har det aldri noensinne tidligere i Norgeshistorien blitt oppført så mange gode og populære revyer som nå. Fra Lindesnes til Nordkapp, i kjellere og på loft, fra de simpleste rennesteinskneiper til de mest mondene salonger gjenlyder latteren fra komediantenes fremragende forestillinger. Dette er scenekunst av aller høyeste klasse. Ikke minst av denne grunn er det desto mer beklagelig at samfunnet fremdeles pøser inn flerfoldige milliarder i støtte til de etablerte institusjonsteatrene. Her lever skuespillerne et liv i sus og dus, med overdådige kritikker i landets presse uten at anmelderen i det hele tatt tar seg bryet med å oppsøke revyscenens skrå bredder.

Dette er et kulturelt overtramp uten sidestykke og en fornærmelse av det norske folk. År etter år sliter de dyktige amatørkomediantene seg gjennom den ene forestillingen etter den andre. Vi er etterhvert mange som forlanger at de statlige milliardene nå blir overført til amatørscenen slik at også de eminente skuespillerne her kan vie seg revykunsten på fulltid. Det må bli slutt på at norsk scenekunst skal bli styrt av drosjesjåfører, artianere, minkoppdrettere og andre av samfunnets mektige maktmennesker.

Jeg vil anmode Walter Möll om snarest å ta dette spørsmålet opp i de rette politiske fora slik at vi en gang for alle kan få satt en stopper for dette uverdige kulturelle taskenspilleriet.

Norge trenger et meningspoliti!

av Bernt Bolt
Etter 11. september 2001 fikk amerikanerne heldigvis øynene opp for den kolossale trussel de stod overfor. Titusenvis av fanatiske muslimer hadde allerede infiltrert landet og USA stod nå i en akutt fare for å miste sitt dyrekjøpte demokratiske styresett. For å møte denne trusselen, foretok USA en total omorganisering av sitt hemmelige politi og etterretningsvesen. President George W. Bush opprettet Department of Homeland Security, og denne byråkratiske kjempen har blitt en formidabel suksess.
De siste ukenes debatt omkring tildelingen av Fritt Ord-prisen har avslørt at Norge står overfor en kanskje enda farligere trussel. Folk som Vebjørn Selbekk, Nina Karin Monsen, Mullah Krekar og Erling Fossen får fritt og uhemmet boltre seg i debattprogrammer og leserspalter der de utgyter sine uanstendige meninger. Våre pionerlesber og høyt dekorerte krigshelter er bare noen av de mange som har følt seg krenket av uanstendige menneskers ytringer i media og det offentlige rom. Dette må det en gang for alle bli satt en effektiv stopper for.
Det er tydelig for alle og enhver at den offentlige debatt i Norge er kommet helt ut av kontroll. Uanstendige og politisk ukorrekte ytringer har fritt spillerom i media og det offentlige rom. Tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen er det hittil tydeligste symptom på et samfunn som er alvorlig sykt. Dette kan rett og slett ikke få fortsette. Det må derfor omgående opprettes et meningspoliti som kan slå effektivt ned på den ukultur som har fått utvikle seg. Vi kan ikke lenger stole på at meningsvigilantene skal klare å holde våre mange dissentere i sjakk. Meningspolitiet må først og fremst rektutteres fra lesbene, feministene og alenemødrenes rekker. Disse kvinnene har både en god magafølelse og fingerspitzgefühl for hvilke meninger som er anstendige nok til å kunne fremføres i det offentlige rom. Kristenfundamentalister og verdslige nypietister fra SV og Raudt har også den moralistiske tyngde jobben krever.
Uanstendige ytringer må heretter straffes minst like strengt som grovt hærverk – etter mitt syn mye strengere. En kolossal utbygging av fengselskapasiteten blir derfor ikke å komme utenom.

Mullah Krekar må få Fritt Ord-prisen.

av Ørnulf Koldal
Fritt Ord med professor Francis Sejersted i spissen fortjener den aller største honnør for tildelingen av Fritt Ord-prisen 2009 til filosofen Nina Karin Monsen. Tradisjonelle verdier står lavt i kurs i dagens Norge, og enda verre hadde det vært uten sylskarpe tenkere og samfunnsdebattanter som Nina Karin Monsen. Kim Friele og hennes meningsfeller har sannsynligvis ikke fått med seg at Fritt Ord-prisen nå er inne i en rivende utvikling. Det er derfor å håpe at Francis Sejersted og hans jurykolleger følger opp denne djerve holdningen også neste år og da gir Fritt Ord-prisen 2010 til Mullah Krekar. Også han er en tenker og samfunnsdebattant på det aller høyeste nivå. Et annet valg enn nettopp Mullah Krekar vil i realiteten bli oppfattet både i Norge og over hele verden som et ynkelig tilbaketog og et knefall for Kim Friele.

Innfør gassmaskepåbud nå.

Av Arnfinn Dreythen

TIL KAMP MOT SVINEINNFLUENSAEN
Nå som det er klart selv for de mest bakstreverske kreasjonister og FrP.velgere at verden står overfor en katastrofe av uanede dimensjoner er tiden inne for å ty til drastiske virkemidler. Svineinnfuensaen er den største trusselen verden har stått overfor siden Napoleon tapte slaget ved Waterloo.

Franske myndigheter har alt foreslått et totalforbud mot flyving på Mexico. Dette tiltaket er på langt nær tilstrekkelig og nærmest å sammenligne som å kurere fyllesyke med håndspåleggelse. Oppmerksomheten flyttes fra å være medisinsk til å bli underholdning. Nå som den høyt oppskrytte norske legestanden foretar en storstillet hamstring av Tamilflu til privat bruk er tiden inne for å iverksette effektive tiltak.
Norske myndigheter må snarest ta i bruk unntakslovenes § 212. Denne hjemler som kjent innføring av de tiltak som til enhver tid ansees nødvendig for folkehelsen. Alt i 1919 påviste Dr. Gustav von Krüdenberg at gassmaske gav en 100% effektiv beskyttelse mot spanskesyken. von Krüdenberg påviste at Spanskesyken oppstod alt i 1916, men at den ikke brøt ut i Europa før i 1919 da de hjemvendte soldatene tok av seg gassmaskene og slik fremstod som smittebærere.
Helseminister Bjarne Håkon Hansen må snarest iføre seg gassmaske og i ekstrasending på fjernsynet fortelle det norske folk alvoret i Pandemien.
Neste skritt blir å innføre et 24 timers gassmaskepåbud for hele befolkningen. Påbudet må selvsagt gjelde frem til WHO har avblåst krisen. Kun på denne måte vil Norge kunne undra seg å bli alvorlig rammet av svineinnfluensa. Vi krever øyeblikkelig handling.

Norge må få nytt flagg!

av Bernt Bolt
Da jeg i dag var ute og marsjerte, slo det meg hvor absurd og sikkert også ganske provoserende det må være for våre humanetiske og muslimske landsmenn å marsjere under flagg og faner som representerer én bestemt religion, nemlig kristendommen. I vårt fargerike fellesskap er det vel bare å innrømme at Norge i rødt, hvitt og blått ikke lenger fungerer. «Stryk det kristne kors fra vårt flagg, og heis det rent og rødt» sa vår store dikter og landsmann Arnuf Øverland. Min politiske magefølelse sier at det kan bli vanskelig å få aksept for et helrødt flagg, men ved å flikke litt på det eksisterende flagget kan vi sikkert komme ganske langt. Vi fjerner korset, og erstatter blåfargen med grønt. Dermed understreker vi Norges posisjon som miljøstormakt og fredsstormakt. Samtidig, og det er svært viktig, så pliser vi våre pakistanske venner som jo også har mye grønt i flagget sitt. La oss ikke lenger sparke dette problemet foran oss, men gå løs på det med en gang.

Barnefødsler må rett gi rett til pensjon

av Walter Möll
Under mottoet «Arbeidsliv - likestilling - born» har Trude Brosvik på KrF-landsmøtet slått til lyd for at partiet må kombinere den beste familiepolitikken med reell likestilling. KrF skal klare det dei raudgrøne ikke har klart, nemlig å få på plass nominell likelønn. – Det er et under når et lite barn blir født, men hva skjer etterpå? spør Brosvik retorisk. – Og hvem er det som skal bestemme over barnet? Det skal Brosvik gi en lang faen i! På landsmøtet har KrF vedtatt at partiet skal arbeide for både en dobling av kontantstøtten og en mangedobling av foreldrepermisjonen. Dette etter mitt og mange andres syn smålig – for ikke å si direkte uanstendig!
En barnefødsel er som kjent en kolossal belastning som verken barnetrygd eller full barnehagedekning noen gang vil kunne kompensere. Den eneste løsning er full barnehagedekning kombinert med avtalefestet foreldrepensjon. Norge er et rikt land, og det er direkte forkastelig å sylte ned oljepengene i utenlandske aksjefond når denne nasjonale felleskapital heller kan finansiere velstand, velvære og kvalitetstid for våre barnefamilier. Hadde Einar Gerhardsen vært i live i dag, hadde han garantert støttet denne reformen som vil bli kronen på arbeiderbevegelsens store velværeprosjekt.

Lynni Treekrems Mexico-sang må forbys!

av Bernt Bolt
Da jeg i morges skrudde på radioen for å få med meg værmeldingen og morgengudsjenesten, fikk jeg i stedet oppleve Lynni Treekrems musikalske bekjennelse om at hun nå ville fare til Mexico. Jeg må si at ikke bare er timingen særedeles dårlig fra NRKs side. Lynni Treekrem var uansvarlig inntil det kriminelle da hun i sin tid skrev denne sangen, og burde ha forutsett den meget farlige situasjonen vi nå befinner oss i. Det sier derfor seg selv at NRK omgående må slette alle lydfiler av denne livsfarlige sangen fra sine arkiver og forplikte seg til aldri mer å spille den. Det samme gjelder en rykende fersk coverversjon fremført med latinske rytmer og på gebrokkent norsk.

Norge trenger et nytt politi!

av Ørnulf Koldal
Under overskriften «Ekser tipser om skatteparadis» kunne en av våre kvalitetsaviser nylig melde at skatteetaten nå har tatt i bruk ikke nye, men gamle og velprøvde metoder – nemlig godt, gammeldags angiveri. Forsmådde elskerinner og ekskoner har tipset ligningsmyndighetene om skjulte formuer i utlandet. Det siste halvannet året har ikke mindre enn 25 personer blitt angitt og avslørt etter tips, slik at våre mest nidkjære tjenestemenn har kunnet sette klørne i hemmelige utenlandske kontoer. «Vi har nå 25 saker vi jobber med i ti ulike skatteparadiser», sier lederen for skattekrimavdelingen i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen. «Det er ikke uvanlig at vi får tips om skjulte formuer i forbindelse med skilsmisseoppgjør, hvor noen ringer inn og angir sin tidligere ektefelle eller samboer. Mange kommer med dokumentasjon til oss. De vet ofte mye, for de har jo vært med på dette», forteller den samme skattekrimsjefen som nå oppfordrer alle som «vet noe» om å melde fra til enten skatteetaten eller Økokrim.
Det er tragisk for Norge at vi ikke har flere ligningsfunksjonærer av Jan-Egil Kristiansens kaliber. For Kristiansen har satt i gang en prosess som hvis vi er heldige kan ende opp som den kanskje største kriminalreform siden Jonas Lie var justisminister.
Da jeg var en ung mann, var trusselen «Jeg skal melde deg til politiet» noe som virkelig satte støkken i folk. For mange var politianmeldelser en dagligdags foreteelse og en grei måte å få utløp for hverdagens frustrasjoner. I autoritære regimer som Nazi-Tyskland og Sovjet-Unionen var informanter for styresmaktene en integrert og meget effektiv del av maktapparatet. Selv USA med sitt FBI hadde et meget finmasket nett av informanter som supplerte politiet med nyttig informasjon.
Det er å håpe at Knut Storberget snarest mulig vil ta opp hansken som Jan-Egil Kristiansen har kastet, og bruke all den empiri som her er innsamlet til å foreta en total overhaling av hele vårt politiapparat. Når politiforbundet med sin fagforeningspamp Arne Johannessen i spissen, er mest opptatt av å hegne om sin fritid, ferie og pensjonsrettigheter, sier det seg selv at vi må få andre og mer motiverte folk inn på arenaen.
For det første trenger vi et finmasket nett av informanter. Alle tips til politiet skal heretter honoreres meget raust, og på den måten vil vi få en jevn og stor strøm med informasjon om mistenkelige personer og saksforhold. Dernest trenger vi motiverte og handlekraftige folk til å følge opp informasjonen og omsette den i handling som borgerne forstår og setter pris på. Dagens politifolk holder ikke mål, og passer sannsynligvis bedre på et lærerværelse. Fremtidens politifolk må rekrutteres fra vekteryrket, kampsport- og torpedomiljøet. På samme måte som dagens bounty-hunters i USA, bør det nye politiet gasjeres etter privisjonsprinsippet – nemlig pr. stor- og småforbryter som havner bak lås og slå. For å bruke Storbergets viktigste argument i kriminaldebatten: «Dette vil lønne seg».

Bruk løgndetektor!

av Ørnulf Koldal
All viraken omkring Kjell Inge Røkkes disposisjoner har med all mulig tydelighet vist hvor viktig det er med gode møtereferater. Hvem sa hva, hvor, når, til hvem og hvorfor er spørsmål man alltid må kunne gi plausible svar på.
Når statens styremedlem Berit Kjøll og Akers representanter nå kommer med diametralt motsatte påstander om hva som er sagt og avtalt, er det egentlig bare én ting å gjøre: Bruk løgndetektor! Løgntektoren er en gammel, velprøvd og 100% vitenskapelig metode for å bringe på det rene om en person taler sant eller usant. Den er faktisk så nøyaktig at man med trygghet kan avsi dødsdommer på grunnlag av resultatene.
Ved å benytte løgndetektor, kan man derfor en gang få alle finne ut hvem det er som bløffer og hvem som snakker sant i denne for vårt land og folk så viktige sak. En annen ting er at løgndetektor bør brukes i mye større utstrekning enn hva tilfellet er i dag. I farskapssaker er den ikke til å komme utenom. Under høringer på Stortinget vil den være svært anvendelig og gjøre sakene mye mer interessante for media.
I hjemmet kan den med fordel brukes for å vite hva barn og ungdom holder på med.

Politiet må få bruke burka!

av Rudolf Ræg
De siste dagers debatt om bruk av hijab i politiet har fått sinnene i kok. Særlig Karita Bekkemellom Orheim sine kommentarer har vært vonde å svelge for mange. Bekkemellom Orheim mener det sikkert godt, men hun har dessverre ikke maktet å trekke de rette konklusjoner i dette meget kompliserte saksfeltet.
Alle som kjener såvel koranen som østens kvinner vil vite at hijab bare er et moteplagg og således et fenomen med en tidsbegrenset levetid. Hvis vi skal differensiere politiets uniformeeffekter, mener jeg helt klart at det er burkaen vi må satse på. Burkaen vil f.eks. være et glimrende plagg for spanere. Den har også åpenbare fordeler for politifolk som av frykt for represalier gjerne vil skjule sin identitet. Dette sikkerhetsaspektet er ikke til å komme utenom, og bør derfor veie meget tungt når justisminister Storberget skal treffe sin beslutning.

Viktig inspill fra Ørnulf Koldal

av Ulrich Oliver Whaarhesaa

Det er med overstrømmende begeistring det registreres at Ørnulf Koldal har åpnet bloggen igjen.
Aldri før i europeisk åndshistorie har savnet av Koldals intellektuelle Sareptakrukke vært større enn i de siste uker. Med sitt sedvanlige grundige analytiske grep har Ørnulf Koldal tatt opp et av tidens mest brennbare aktuelle tema, den stadig omseggripende anleggelsen av uflidd ansiktshår. Koldal har rett i at den stadig økende beskjegging av vår ordensmakt i realiteten er et forsøk på å kneble den frie tanke.
Imidlertid må det være tillat å komme med en aldri så liten korreksjon og utdyping av Ørnulf Koldals resonnement.Etter at kvinnene kom inn i politiet har det bredt seg et ubehag blant flere av deres mannlige kollegaer. Når mannlige representanter for ordensmakten til liks med deres talsmenn ifører seg hårvekst i ansiktet er dette ikke bare et tegn på at ordensmaktens moralske karakter har nådd et absolutt lavmål, men også en forklaring på at politiet sjelden har tid til å rykke ut og etterforske kriminalsaker. Som kjent går store deler av tjenestetiden med til å pleie ansiktshårveksten med ulike typer lugubre syntetiske skjeggmidler.
At Politiforbundets formann, Arne Johannessen har mullah Krekars uflidde skjevtvoksende ansiktskamuflasje som sitt forbilde fremstår med all tydelighet.
Dette er selvsagt et forsøk på å "psyke ut" politidirektør Ingelin Killengreen. Når dette ikke har den ringeste innvirkning på Politidirektøren er bannskap og ukvemsord det neste middelet. Dette er selvsagt ikke mer enn hva som kan forventes fra det hold.
Når Politidirektøren sammen med sin verbale våpenfrende Justisminister Storberget lanserer mottrekket, hijab for kvinnelige politiansatte får vi som ventet en total avsporing av den offentlige diskursen. Isteden for å sette søkelyset på politiets tjenesteunnlatelser når de spilles sjakk matt av sine overordnede vris det hele over i en religionsdebatt.
Det er all grunn til å sette søkelyset på den åpenbare kjønnsbaserte misunnelsen som ligger til grunn for motstanden mot hijab. Politiets kjedelige uniform har lenge vært en spore til irritasjon blant store deler av korpset. Etter å ha blitt nektet å bære såvel skyggelue som baseballlue med skyggen vendt bakover har mange gått til det skritt å anlegge skjegg. Hijab er pr. definisjon et kvinnelig plagg, som Benashir Bhutto så elegant har vist. Skjeggete politimenn iført hijab vil selvsagt virke direkte latterlig neste gang representanter for politiets fotfolk opptrer hos Viggo Johansen i Redaksjon EN.
Dessverre har Bergens Tidendes kulturredaktør Jan Landro atter en gang bevilget seg en lengre og i aller høyeste grad fortjent ferie på Chincha Islands der han i tillegg til å arbeidet med en banebrytende artikkelserie om Guanoskarvens betydning i moderne drama også nyter sin Birkenwasser (Dr. Dralles) i fredelige omgivelser.

Forby skjegg!

av Ørnulf Koldal
For de fleste oppegående mennesker vil et skjegg stå som symbolet på lovløshet, radikalisme, opposisjon og en god porsjon latskap. Mange folk anlegger skjegg rett og slett fordi de ikke gidder å barbere seg. Dette er selvfølgelig en grei unnskyldning for akademikere, jazzmusikere og småbypoeter, men ikke for en høyskoleutdannet politikonstabel. Skjeggete politifolk er ille nok, men når også landets kronprins gir blaffen og slurver med barberingen, sier det seg selv at en alvorlig utglidning har funnet sted. Vi er stadig flere som bekymrer oss over utviklingen og tar avstand fra galskapen som gjør at landets politifolk uten frykt for represalier kan komme på jobben med skjegg. Skjegget er etter mitt syn et symbol på både en moralpolitisk grunnholdning og et lurvete vesen. I USA vil en skjeggete politimann være utenkelig, og derfor er amerikanernes respekt for lov og orden så mye større enn her på berget. Politiforbundets formann, Arne Johannessen, går foran med et særdeles dårlig eksempel. Han opptrer sjeldnere og sjeldnere med slips, skjegget er plistrete og uflidd og han spekker sin nynorsk med en stadig hyppigere bruk av banneord. Hvis ikke dette er et moralpolitisk signal, så vet ikke jeg. Når mange av landets politifolk, med politiforbundets formann Arne Johannessen i spissen, ligner mer på Osama Bin Laden, Mullah Krekar, Ayatollah Khomeini og Fidel Castro enn på sine glattbarberte og på alle måter mer velstelte kolleger i USA, er det på høy tid å sette foten ned. Hvor er politikerne og hvor er opinionsdriverne i presse og akademia? Konklusjonen er uansett klar: Politifolk må heretter pålegges å barbere seg minst én gang i døgnet og på generell basis utvise den aller største respekt for sin egen uniform.
På fagspråket defineres skjegg vanligvis som hårvekst omkring munnen, haken og kinnene oppover til ørene og nedover halsen. Skjeggveksten kommer vanligvis etter puberteten eller menopausen. Tett hårvekst i ansiktet er slett ikke uvanlig hos kvinner, men det hører heldigvis bare til sjeldenhetene at de får fullskjegg.

Alle må bruke hjelm!

av Rudolf Ræg
Påbudet om at alle syklister må bruke hjelm har vært en stor og udiskutabel suksess. Det samme må vel også kunne sies om det generelle hjelmpåbudet på anleggsplasser og i industrien. Trenden er krystallklar: Hjelmen redder hver dag titusenvis av liv og forhindrer samtidig lemlestelser og menneskelige lidelser i en ufattelig skala. Det er derfor naturlig å ta et nytt steg på veien mot det 100% trygge samfunn, nemlig å innføre et generelt og altomfattende helmpåbud. Før sa man gjerne at vi nordmenn var født med ski på beina. Heretter skal det hete at vi nordmenn er alle født med hjelm på hodet. Når det nye påbudet trer i kraft, skal borgerne ha hjelm på hodet 24 timer i døget. Dette fordi vi vet at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Mange fatale hodeskader kunne dessuten vært unngått hvis elskende par hadde brukt hjelmer og dermed unngått livsfarlige springskaller "i kampens hete". På sikt må kravet om sikkerhetsutstyr utvides ytterligere slik at vår daglige ekvipering blir ikke så ganske ulik den moderne ishockeyspillere bruker.

Et verdig liv for Bin Laden i Norge

av Ørnulf Koldal
Nyttår er tiden for gode løfter og ambisjoner. Etter et temmelig patetisk år, har Stoltenbergregjeringen nå en enestående mulighet til å vise sitt humanistiske sinnelag og rause karakter. Ved å gi politisk asyl til Osama Bin Laden, kan Norge vise en uavhengig linje i forhold til USA og samtidig understreke vår sterke motsstand mot dødsstraff. Det er ingen tvil om at Osama Bin Laden ligger dårlig an, og at Barack Obamas trusler må tas dødsens alvorlig. Jeg vil derfor utfordre både Den norske kirke og Amnesty International om å engasjere seg aktivt og stille seg bak mitt initiativ. Vi har rett og slett ingen tid å miste.