av Walter Möll
Jeg husker med stor glede tilbake på min ungdomstid da min far serverte herlige kongepjoltere til bror min og jeg. Fars oppskrift bestod av to deler seksti med konjakkessens samt en del Golden Power. På slutten av høytidsdagene hendte det ikke så rent sjelden at Golden Power-delen ble erstattet med Fuhr Fino — men også dette ble en frisk og stemningsfull drikk. Etter at Norsk Essensfabrikk gikk dukken, ble det som regel til at vi brukte Brandy Special, som jo også er et potent og tradisjonsrikt brennevin. Denne julen hadde jeg tenkt å servere kongepjolter, men støtte da på uventede problemer. På grunn av det norske folks tiltagende snobberi og historieløshet, går det ikke lenger an å kjøpe Brandy Special og Golden Power. Folk foretrekker mer trendy utenlandske merker som dessverre mangler den ”sjel” som en god og virkningsfull drink alltid må ha. Jeg så derfor ingen annen utvei enn å prøve meg fram med noen av disse nye merkene. Valget falt da på konjakkmerket Bache Gabrielsen og champagnemerket Veuve Clicquot alias Gul Enke. Disse ble i første omgang blandet ut i forholdet 50/50, og resultatet var intet mindre enn forbløffende. Frisk smak og en styrke som ga oss alle en meget fin og velkontrollert bris — i alle fall til å begynne med. På julaften følte vi oss så drevne med kongepjolteren at vi kuttet drastisk ned på den gule enken. Og alle i familien kan bekrefte at julestemningen satt som et skudd. Jeg vil derfor be Ørnulf Koldal om spateplass på bloggen for å anbefale denne gamle og tradisjonsrike drink.
