tirsdag 25. mars 2008

En kvinne hedres


av Elmer Emil Løvangen
Det er et trist faktum at det å tenke store og vidløftige tanker ikke er en typisk norsk egenskap (kanskje da bortsett fra Bergens Tidendes geniale kulturredaktør). Det er derfor med den aller største glede og tilfredsstillelse man kan registrere at en krets av visjonære og initiativrike borgere i den lille norske provinsbyen Egersund nå har gitt denne myte et solid skudd for baugen. Lokale slektsgranskere har nemlig oppdaget at kvinnen som ble verdensberømt for å ha skrevd ut for Elvis Presley og født hans eneste datter, den blendende vakre Priscilla Beaulieu, har sine aner i denne idylliske men dog så uvesentlige byen på sørvestlandet. Dermed later det til at Egersunds tornerosesøvn er slutt, og dette skal behørig markeres og feires. Gater skal omdøpes, et eget Priscilla Presley Museum etableres (lokaliseringen er i skrivende stund ikke fastlagt) – og den lokale trekirkens altertavle skal males om for å markere dette tidsskillet i byens historie. Alt i alt må man vel kunne fastslå at dette vitner både om en kolossal idérikdom og en ditto evne til å sette briljante ideer ut i livet. Og på toppen av alt: Det arbeides intenst i kulissene for å få Priscilla Presley til Egersund i anledning av de mange åpningsseremonier, avdukninger og snorklippinger.
Egersundernes imponerende resultater med minimale ressurser og ingen som helst backing fra kulturminister Trond Gidske står i grell kontrast til Stavanger bys hjernedøde kulturbyår. Det er også ekstra gledelig å kunne observere at Egersunds ordfører har forstått sakens store betydning og potensiale, og lagt hele sin politiske tyngde bak prosjektet med et personlig brev til Priscilla Presleys agent.
Samtidig må det være lov å påpeke det triste faktum at hele gatenavnsproblematikken i Egersund later til å være totalt ute av styring, noe jeg og min familie har fått bittert erfare. For noen år tilbake gikk Egersund kommune til det meget ukloke skritt å omdøpe Koldalsveien til Hegdalveien. Hva som lå bak dette merkelige utspillet er ikke så lett å si, men det skal her nevnes at navnet Koldalsveien allerede er snappet opp av kommuner som Vennesla og Fusa (Eikelandsosen). Jeg vil derfor hevde at før man nå går i gang og kaller opp en gate i Egersund etter en amerikansk skuespillerinne (om enn aldri så dyktig og berømt), burde man aller først ha gjort opp for den store urett som er påført både meg og hele Koldalslekten. Aller helst burde Hegdalveien slettes og det gamle navnet Koldalsveien tas i bruk på nytt. Alternativt forventer vi å få en ny vei, f.eks. Nyeveien eller Jernbaneveien som jo begge er generiske navn uten reell betydning. Vi forventer nå at orførereren kommer på banen og ordner opp! Hvis ikke vil saken bli løftet opp på et høyere politisk plan.

torsdag 6. mars 2008

Høyere presisjon med kaffegrut og birkenwasser


av Ulrich Oliver Whaarhesaa
Atter en gang har det norske politiet til fulle vist at de behersker selv de mest intrikate etterforskingsmetoder. Imidlertid har nok
Bergenspolitiet i den meget vanskelige Dung-saken trolig i overilet stress blitt fristet til å bruke en vel dyr metode. Som kjent er det etter innføringen av moms på tjenester blitt uforholdsmessig dyrt å engasjere synske personer. Imidlertid har vi en vekjent og 100% effektiv og dessuten langt billigere metode som nå bør tas i bruk. Spåing i kaffegrut har lange tradisjoner og dessuten en veldokumentert effekt. Allerede på 1600-tallet var dette en yndet syssel i Bergen, og utallige kopper sur kaffe ble konsumert i den anledning. Det var først da Kristian 4 med trussel om bål og brann fikk satt en stopper for denne type «halunkiske spekulationer» at politiet mistet sin mest effektive metode. I dag er det som alle vet fullt mulig å kombinere Kaffegrutspåing med noen solide slurker Birkenwasser (Dr.Dralles). Dette vil garantert gi effekt.
Spåing i kaffegrut er som kjent også en meget anerkjent forskningsmetode som i de senere år har blitt brukt til å dokumentere sensasjonelle funn og oppdagelser, bl.a. i det okkult-sosiologiske grenseland.