Et politisk dolkestøt

av Ørnulf Koldal
Kritikken hagler nå mot regjeringen etter at Øystein Djupedal sist fredag ble utnevnt til fylkesmann i Aust-Agder. Presten Gelius som var blant de «reelle» søkerne til stillingen, skal nå være ekstremt forbannet. Det var ingen ringere enn regjeringens superminister, Heidi Grande Røys, som spurte sin ettertrykkelig degraderte partikamerat Øystein Djupedal om han som et plaster på såret kunne tenke seg å søke jobben som fylkesmann i det besværlige fantefylket Aust-Agder. Djupedal takket ja på flekken, og dermed var som kjent helvete løs. Mange kritikere har kastet seg på karusellen, og etter mitt syn er deres argumenter tynnere enn syltynne. Trygve Hegnar er som alle vet en kverulant. Presten Gelius er sur fordi han ikke fikk jobben selv, men alle kan vel se at han her har kommet til kort i konkurranse med en politisk tungvekter. Gelius kan sikkert mange salmevers, men det er ikke hva jobben krever. Gelius er dessuten skallet og sannsynligvis totalt useriøs. Kritikken mot Grande Røys faller derfor på sin egen urimelighet. Jeg foreslår heller at Djupedal får beholde uriasposten som fylkesmann i Aust-Agder. Han vil tidsnok oppdage at han her har trukket det absolutt korteste strået i bunken. Fylkesmannsembetet i Aust-Agder har nemlig svært lav status. Å klippe snorer for fantene på Froland må for en tidligere stortingsmann og statsråd være direkte fornedrende. Grande Røys sin utnevning av Djupedal må derfor ikke betraktes som kameraderi, men det stikk motsatte – et politisk dolkestøt.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å lansere et nytt miljøpolitisk tiltak, nemlig forbud mot hårspray. Den vanvittige bruken av hårspray over hele kloden har ført til hull i ozonlaget og det som verre er, og må derfor stoppes øyeblikkelig. Hva er så alternativet? Hvordan skal kvinner og menn forsatt kunne briefe med flott hårvolum? Jeg sier bare: Se til Egersund! Her har byens frisørsalonger helt siden slutten av 1940-årene brukt elektrisk strøm for å hjelpe folk med flatt, tynt eller uregjerlig hår. Etter at håret er klippet og trimmet etter alle kunstens regler, fester den kyndige frisørmester ledninger fra en vekselstrøm-transformator til de mest vitale og følsomme punkter på kundens kropp. Den ene ledningen festes til tungen og den andre til kroppens kanskje aller viktigste organ, nemlig kjønnsorganet. Frisøren skrur så opp spenningen til det ønskede resultat er oppnådd. Smertenivået er neppe særlig høyere enn f.eks. fjerning av kjønnshår med glovarm voks. Salget av hårspary må omgående bringes til opphør. Som man kan forstå, finnes det meget gode alternativer som er drevet av ren og fornybar energi. Egne apparater for de tusen hjem må omgående utvikles og settes i produksjon. Vi har ingen tid å miste.

Nytt bilde av Kimmy

av Ørnulf Koldal
For en gang for alle å knuse de simple og ondsinnede ryktene om at Kim Jong-il skal være alvorlig syk av hjerneslag og Alzheimers, har styresmaktene i Nord-Korea nå offentliggjort nye bilder av landets karismatiske leder. Bildene ble formidlet av det statlige nyhetsbyrået KCNA og viser Kimmy da han deltok med stor bravur under den årlige bullriding-festivalen i byen Kanggye i den nordlige Jagang-provinsen. Kim Jong-il vant konkurransen suverent og klarte å holde det gående i over en halv time før oksen kollapset av utmattelse. Sørkoreansk og amerikansk etterretning hevder hardnakket at Kim ble rammet av et slag i midten av august. Som det fremgår av bildet er dette simpelt, propagandistisk oppspinn.

Ny spesialrådgiver

av Ørnulf Koldal
KrF og jødelobbyen er på krigsstien igjen. Vår egen Dr. Stockmann, alias Mullah Krekar, skal igjen utvises fra landet fordi han angivelig leder en sovende Al Qaida-celle. Som anklagernes sannhetsvitne føres den tidligere Mossad etterretningsoffiseren Shimson Issaki – en mann som åpenbart er både psykotisk og sterkt halusinert.
Nå må det en gang for alle bli slutt på denne hetsen mot en sann humanist og på alle måter samfunnsnyttig person. For å få skikk på norsk halalslakting, bør Krekar omgående ansettes i Landbruksdepartementet med tittel Spesialrådgiver for halalsaker. Jeg ser for meg en status og avlønning i embetsverket tilsvarende den som Eva Joly i sin tid fikk. Bare med den forskjell at Mullah Krekar vil bli en stor suksess.
Alle oppegående mennesker vet at det norske embetsverket har sovnet i sokkene. Vi har et system som preges av korrupsjon, opportunisme og politisk nepotisme. På samme måte som valget av Barack Hussein Obama til ny, amerikansk president, vil utnevnelsen av Mullah Krekar til en fremskutt posisjon i det norske embetsverket bli et svært kraftig signal – både til oss selv og til verden omkring oss. Og hvis det mot all formodning skulle medføre riktighet at mullaen tidligere har hatt sine svin på skogen, vil han som norsk byråsjef uansett tjene mye bedre enn noen terrorgruppe kan betale. Dermed er det problemet løst en gang for alle.

Halal-la-la!

av Ørnulf Koldal
Det har strømmet inn mye positiv feedback etter gårsdagens innlegg om halalslakting. At det er mye uutnyttet kreativitet i det norske folk kan det ikke herske noen som helst tvil om. En av mine nærmeste politiske rådgivere tok i går kontakt for å lansere et nytt og ekstremt effektivt halalkonsept, nemlig klasebombing av store saueflokker (tusenvis av dyr).
På sensommeren drar som kjent sauebøndene opp på høyfjellet for å drive ned saueflokkene sine. Fra faste oppsamlingsplasser der denne virksomheten har foregått i generasjon etter generasjon, jages sauene opp på lastebiler som frakter dem til den visse død på et av lavlandets mange abattoirer. Alle bør vite at denne transporten påfører dyrene store og unødvendige lidelser, og det er ingen tvil om at det mest humane vil være å heller drepe dem på stedet.
Det er her våre nye landsmenn, halalslakterne, kommer inn i bildet. Med sin solide kompetanse fra diverse treningsleirer i Midtøsten og Afghanistan* kan halalslakterne både fly helikopter og betjene meget sofistikerte våpensystemer. Avisene har nylig kunnet fortelle at de norske styresmaktene sitter på tusenvis av klasebomber som av forskjellige årsaker ikke lenger kan brukes i militæroperasjoner. Det er etter mitt og mange andres syn alldeles for galt å destruere førsteklasses ammunisjon som med fordel kan brukes til halalslakting. Destruksjon vil fra et samfunnsøkonomisk perspektiv være direkte galskap.
Når høsten kommer og sauene igjen skal drives ned fra høyfjellet, bør de samles på noen store sletter, f.eks. i Øvre Setesdal. Her kan de avlives på rekordtid med klasevåpen som de moderne halalslakterne slipper ned fra helikopter (jagerfly kan bli for ekstravagant). Skrottene bør deretter få blø ut på stedet og vil dermed bidra til en økologisk fertilisering av jordsmonnet. Vi snakker med andre ord om en typisk win-win løsning som etter mitt syn kan betegnes som økologisk.
Jeg vil sende en stor takk til Abid Raja som nok skal ha en stor del av æren for å ha startet denne tankeprosessen.

*Den islamske republikken Afghanistan er et fjelland i vestre Himalaya. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kina. Landet har ikke kystlinje. Navnet Afghanistan kommer av det alternative navnet for Pashtunere: Afghanere. Disse er grunnleggerne av det moderne Afghanistan. Siste del kommer fra det persiske ordet stān dvs. land)

Forlang halal-kjøtt!

av Ørnulf Koldal
Etter noen års idétørke (jfr. Olav Thommesen) er partiet Venstre nå skikkelig i støtet igjen. Partiets halalpolitiske talsmann, Abid Raja, forlanger nå at alle nordmenn skal spise håndskutt halalkjøtt. Dette er etter mitt og mange andres syn en meget god løsning, og et tydelig bevis på at Raja virkelig har nye og spennende ideer å komme med.
Tradisjonelle, norske slaktemetoder er lite å skryte av. Dyrene blir fort stresset, og dette stresset setter som kjent en meget vond smak i kjøttet. Kjøtt fra stressede dyr kan bare selges til asiatiske restauranter som kan kamuflere fadesen med en sykt overdreven krydring. For folk med normalt utviklet smakssans vil dette av forståelige grunner bare gjøre vondt verre.
Tiden er med andre ord inne for å tenke nytt og hente inn spisskompetanse fra utlandet. Her er det ingen tvil om at de mest virtuose halalslakterne har mest å fare med. Ikke siden feltskjærernes storhetstid under Napoleonskrigene, har man sett en hurtigere og mer presis håndtering av slaktekniven. Halalslakterne er dessuten totalt skruppelløse for ikke å si direkte sadistiske. Dette er egenskaper som her i Norge har kommet totalt i bakleksen etter at fintfølende og oversensitive akademikere har kommet inn i faget. Deres fokus er på lønnskamp og en heving av slakterfagets status. Dette er noe de muslimske halalslakterne rett og slett driter i.
For å kunne opprettholde en forsvarlig produktivitet på norske slakthus, må halalfaget imidlertid videreutvikles og utstyret moderniseres. Kniven blir i det lange løp både for tungvint og langsom i bruk. Mitt forslag er derfor at vi heller utruster de nye halalslakterne med hver sin Colt 45 pluss dum-dum kuler. Et velrettet sideskudd mot dyrets strupe vil rive opp hele anatomien, kutte alt som finnes av blodårer og tømme skrotten for blod på rekordtid. Resultatet blir superior, utblødd kjøtt som kan selges med betraktelig bedre fortjeneste.
Skal vi først gjennomføre denne nye og rasjonelle slaktemetoden, ser jeg heller ingen grunn til at ikke halalslakterne også kan slakte griser i industriell skala. Slakteryrket er som kjent ingen lekeplass for folk med primadonnanykker. Halalfaget vil garantert tiltrekke seg folk som liker å skyte og se blod. I et land som mangler en profesjonell hær kan halalyrket dermed bli et meningsfullt alternativ for mange – og ikke bare muslimer.

En ekkel sak

av Rudolf Ræg
I den senere tid har man gjennom pressens referater kunnet følge en meget selsom og ekkel sak som har versert for domstolene, nemlig den som er anlagt av skuespiller Gørild Maurseth mot NRK. Den lokale, nordnorske diva krever erstatning og oppreisning for at statskanalen skal ha vist henne i Evas velsittende drakt under en meget eksotisk hyrdesund på det som for oss legfolk fortoner seg som et lass med fullvoksen sei. Divaen opplever denne avbildning som krenkende og føler seg etter eget sigende som en pornostjerne, mens statskanalen henviser til sin soleklare sitatrett. Som vanlig er både rettsvesenet og pressen helt på jordet.
Hvis dette i det heletatt er en sak for domstolene, så handler den om mathygiene. Nordlendingene er kjent for en temmelig lemfeldig behandling av rå fisk, mens vi her lenger sørpå – for ikke å snakke om utlendingene – stiller mye strengere hygienekrav til all fisk som skal spises. At norsk fisk har blitt rammet av boikott over alt hvor «Brent av frost» har blitt vist, er ingen tilfeldighet. For hva er det vi får se? Et par hektoliter med fineste kokesei som kommer i direkte berøring med divaens rectum (endetarmsåpning). Dette er og blir direkte uhygienisk – uansett hvor flott og opphissende denne bakstussen måtte være for folk med normalt utviklet seksualitet. Og nordlendingene burde vite at selv om de stort sett tenker med kjønssorganene, så har vi andre lært oss å bruke hjernen. Den forteller oss at dette er uhygienisk, og slett reklame for norsk råfisk. Fisk som har vært utsatt for rectalkontakt skal etter gjeldende regelverk vrakes.
Det er derfor på høy tid at Firskeridirektoratet og Råfisklaget komer på banen. «Brent av frost» må øyeblikkelig forbys og både regissør og diva trekkes for retten. Ubetinget fengsel er den eneste tenkelige reaksjon. Noe annet vil virke krenkende på den norske rettsfølelsen. Det er også på høy tid at kulturredaktør Jan Landro i Bergens Tidende vekkes fra sin tornerosesøvn, og artikulerer et standpunkt om dette brennaktuelle tema. Men det er vel for mye forlangt fra den kanten?

Mediavås om rettferdig kaffe

av Rudolf Ræg
NRK Hordaland og Bergens Tidende gjør en stor sak av at politikere og byråkrater i Bergen Rådhus drikker kaffe uten det såkalte «Rettferdighetsstempel» – med andre ord: de mesker seg med urettferdig kaffe. Som vanlig har de lokale journalister ikke maktet å se sakens fakta i øynene og trekke de mest intelligente slutninger av sitt ufullstendige faktagrunnlag. Enhver idiot vil nemlig vite at alle politikere i Bergen MÅ drikke Friele kaffe. Noe annet vil være både upatriotisk og ensbetydende med politisk selvmord. Alle oppegående mennesker som er à jour med samfunnsutviklingen og det som rører seg i tiden, kan heller ikke ha unngått å registrere de gripende reklamefilmene som Kaffehuset Friele i løpet av det siste decennium har publisert for å opplyse og bevisstgjøre det norske folk. Av disse filmene fremgår det helt tydelig at Kaffehuset Friele har et etisk regelverk som verken Amnesty International, Leger Uten Grenser eller Røde Kors kan hamle opp med. På film etter film får vi nemlig ved selvsyn se Herman Friele jr. reise omkring på bondelandet i noen av de mest tilbakeliggende avkroker av vår verden. Som den perfeksjonisten Friele er, stoler han ikke på politikere, jounalister og bistandsarbeidere, men kontrollerer ved selvsyn at ingen barn på hans plantasjer er blitt seksuelt misbrukt, sjikanert eller underbetalt. Den beundring og kjærlighet som Friele blir møtt med overalt hvor han kommer, er derfor ingen tilfeldighet («Senor Friele, Senor Friele!»). Den er fullt forståelig, og fullt ut fortjent.
Vi forlanger derfor at Bergens Tidende og NRK Hordaland øyeblikkelig stopper denne ekle hetsen mot Bergens politikere – og indirekte mot Kaffehuset Friele. Det finnes nemlig ingen kaffe på denne klode som er mer rettferdig, etisk og moralsk høyverdig enn Frieles Frokostkaffe. En uforbeholden unnskyldning er ikke til å komme utenom.

M/S Rignators tragiske forlis

av Ørnulf Koldal
I en tid når norske skip og rederier nærmest er en sagablott, kan det være fint å minnes M/S Rignator og hennes mannskap. Dette stolte skipet forliste ved kai en novemberdag i 1966, og og det finnes visstnok ingen fotografier av denne ufattelige tragedien. Jeg vil imdlertid utfordre sjøfartshistorikeren Ulrich Oliver Whaarhesaa til å komme med noen innskutte betraktninger om emnet. Bloggens redaktør er for øvrig i besittelse av tre svart/hvitt-bilder som viser M/S Ingolf – og det kunne været meget interessant å få vite litt mer om dette fartøyet.

Tikkende bomber

av Arnfinn Dreythen
Den 1. oktober hadde jeg et innlegg på denne blogg der jeg redegjorde for den nye og banebrytende testosteron–østrogen modellen som har gjort det mulig å forklare menneskers adferd på en 100% sikker måte. I innlegget refererte jeg til kvinneforskeren Bernt Bolts banebrytende avhandling “Frauen, Geschichte, Wirtschaft” der han på en meget overbevisende måte har redegjort for hvordan alle individer styres av sin unike miks av testosteron og østrogen, og at alle historiske og politiske prosesser kan forklares ved hjelp av den samme modell. Det er på denne bagrunn vi må forstå forhenværende statsminister Gro Harlem Brundtlands usedanlig aggressive («Aggressivität kann in der Psychologie die mehr oder weniger unbewusste, sich nicht offen zeigende aggressive Haltung des Menschen als Kompensation von Minderwertigkeitsgefühlen sein». B.Bolt) utfall mot Thorbjørn Jagland. Uten testosteron–østrogen-modellen kunne Harlem Brundtlands utspill lett blitt forvekslet med en akutt psykose, men nå er forklaringen like enkel som rasjonell. På grunn av menopausen, har GHB etter alt å dømme fått et akutt overskudd av testosteron i kroppen, og dette overskuddet har i virkeligheten gjort henne til en tikkende hormonbombe. En ubalanse av testosteron–østrogen kan nemlig være like skummel som en ditto ubalanse av insulin hos en diabetiker. Karrierekvinner som befinner seg i en eksponert, offentlig posisjon pleier som regel å injisere østrogen for å dempe aggressiviteten og på den måten forsøke å unngå skandaløs adferd. Alternativt kan den samme virkning oppnås ved at godkjente østrogenpreparater administreres rektalt i form av stikkpiller. Fordelen med den systnevnte løsningen er at den har en mye hurtigere effekt. Det er åpenbart at Gro Harlem Brundtland har undervurdert behovet for hormonell kompensasjon, og sannsynligvis regnet med at et par glass med birkenwasser ville være nok. Bakholdsangrepet mot Thorbjørn Jagland blir derfor å betrakte som blind vold. At det var Jagland som fikk unngjelde, var nok like tilfeldig som ofrene for den psykotiske knivstikkeren i Oslo forleden dag. Konklusjonen må derfor bli: Gro Harlem Brundtlands uprovoserte angrep på Thorbjørn Jagland har på en uhyggelig måte aktualisert et alvorlig samfunnsproblem. Menopausale kvinner med hormonene i ulage er tikkende bomber som ikke lenger kan neglisjeres av helsevernet. Situasjonen påkrever omgående en offentlig høring i Stortinget. Sannsynligvis vil problemet på kort sikt kunne lindres ved at alle menoausale kvinner i vårt land på samfunnets regning får minst en liter med Dr Dralles birkenwasser pr. måned. Men dette vil i seg selv neppe være tilstrekkelig.

En skikkelig phite

av Ørnulf Koldal
Gro Harlem Brundtland har heldigvis fått sin pinlige skattesnytersak såpass på avstand at hun nå på nytt kan fyre opp en av sine feteste habanasigarer og slå om seg med syrlige kommentarer og karakteristikker vedrørende gamle partikamerater. Slike utspill får alltid god pressedekning, og flott er det. Finnes det egentlig noe mer opphissende enn å se en menopausal, sur kjerring i beste Federico Fellini-stil velte seg på denne måten? For meg blir dette TV-underholdning av aller beste merke, og den geniale Viggo Johansen (født 1949) vil sikkert få utvidet sendetid for å kunne koke suppe på saken.
Vår kjære, forhenværende landsmoder har åpenbart ikke glemt sine gamle kunster, og jeg får en vemodets klump i halsen av å se henne i aksjon igjen. Vi kan bare fantasere om hva denne damen kunne ha utrettet som generalsekretær i FN. Men det er jo en kjent sak at Dr Dralle hadde et litt for godt tak på Dr Brundtland, og dette visste insiderne i verdensorganisasjonen.
At Gro Harlem Brundtland nå gjør alt hun kan for å forhindre at Thorbjørn Jagland skal få seg en internasjonal karriere, er etter mitt og mange andres syn helt legitimt. Det skulle egentlig bare mangle. Det Europa og verden først og fremst trenger er kyniske opportunister som har entret den politiske arena for å pleie sine kolossale egoer. Da sier det seg selv at en godtroende fantast, drømmer og idealist som Thorbjørn Jagland vil falle fullstendig igjennom og bli rundlurt gang på gang. Og det har Norge ikke råd til. La oss da heller pleie våre internasjonale, korrupte og lyssky kontakter slik at vi om et års tid kan ha råd og anledning til å kjøpe noen lukrative (godt betalte) internasjonale posisjoner til gromguttene Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg (når begge blir vippet av taburettene). Det er helt sikkert dette Gro Harlem Brundtland har sett tydeligere enn de fleste.

Den farlige kunsten

av Berit Bolt
Onsdag den 22. oktober 2008 vil utvilsomt bli stående som en milepel i norsk journalistikk. Da svingte Dagbladet seg til nye jounalistiske høyder med artikkelen: «Strikket kvinnelig kjønnsorgan». I dette stilistiske mesterverket klarte en av avisens kvinnelige stjernereportere, Mina Hauge Nærland, å bruke ordet ‘fitte’ ikke mindre enn 17 ganger. Reporteren maktet dessuten på en forbilledlig måte å variere språket med subtile nyanser som strikkefitte, tekstilfitte og garnfitte.
Saken er kort fortalt at Disa Kohlström, en svensk lesbe og feminist, har skapt en voldsom debatt ved å publisere et bilde av sin kreasjon «Garnfittan» på et svensk håndarbeidsnettsted. De mer tradisjonelle husflidkvinnene har reagert med avsky, og karakteriserer verket rett og slett som håndarbeidsporno.
Disa Kohlström har tidligere markert seg med en serie nåleputer formet som peniser. – Det er så himla mange menn og kvinner med et forvrengt forhold til fitter, elaborerer Kohlström. – Man kan få så mye ut av å ha et godt forhold til kjønnsorganet sitt. Mine fitter er ikke utnyttet, de er ikke til for noen andres formål, de finnes for sin egen skyld. Hun ønsker fremfor alt å bidra til at ordet fitte skal bli noe kraftfullt og positivt.
Det er ingen tvil om at Kohlström her er inne på de samme grensesprengende områder som geniet Martin Klippenberg med sin korsfestede frosk «Die Füsse zuerst» og dadisten Marcel Duchamp med sine konseptuelle verk. Reaksjonene fra husflidmiljøet er selvsagt forståelige, men dessverre preget av liten basiskunnskap og en generell mangel på forståelse av et usedvanlig komplisert saksfelt. Folk reagerer med vemmelse og avsky på en såkalt «strikkefitte», men samtidig overser de totalt det amerikanerne kaller «subliminal art» – f.eks. en vaginaskulptur av roastbeef i delikatessedisken. Hver eneste dag blir vi konfrontert med slike sublimerte kunstverk. De finnes overalt omkring oss for den som bare tar seg tid til å se etter. Det er derfor på tide at styresmaktene nå tar denne nye og meget farlige kunsten på alvor. Hva er vitsen med å sladde pornofilmer når våre barn bombarderes med disse nedbrytende sanseinntrykkene dag inn og dag ut? Den sublimerte kunsten forvolder store skader og resultatene kan bli direkte tragiske. Det er f.eks. grunn til å frykte at det stadig stigende antall voldtekter kan forklares med at gjerningsmennene har vært sterkt eksponert for sublimert kunst uten å ha merket faresignalene og hatt mulighet til å treffe effektive tiltak for å få utlignet trykket. Varehandelen og de store kjedene må derfor ta sin del av ansvaret for dette samfunnsproblemet. Noe annet vil være å rette baker for smed.

Sjekk: http://www.dagbladet.no/art/strikking/porno/3535148/

Kim i toppform

av Rudolf Ræg
Vestlige media har i den senere tid kommet med gjentatte spekulasjoner vedrørende Kim Jong Ils helsetilstand. Man har bl.a. spekulert på om folkets store leder kan være død, eller om et statskupp har funnet sted. Dette er selvsagt bare tøv. Kim er i storform, takket være solide inntak av herlig, tysk birkenwasser fra Dr Dralle.

Stopp sigøynerhetsen!

av Ørnulf Koldal
Vår uredde og usedvanlig skarpskodde presse kan i dag fortelle om en sak som nå verserer for domstolene. Jeg tenker selvsagt på den såkalte «Sigøynersaken» der representanter for romafolket nå står tiltalt for det som skal være tidenes mest omfattende og groteske trygdesvindelsak i Norge. I retten har en 22-årig kvinne blitt presset til å tilstå at et barn hun i sin tid fikk registrert som sitt eget, i virkeligheten ikke eksisterer. Dette er bare den første av i alt 10 bedrageritiltaler som sannsynligvis skal pådømmes etter svingdørprinsippet. Alle de involverte tilhører sigøynermiljøet i Oslo. Som 17-åring klarte den hovedtiltalte kvinnen å få barnet – med det usedvanlig vakre og velklingende navnet Jasmina – registrert som sitt eget i Folkeregisteret. Kort tid etter «nedkomsten» startet utbetalingene av diverse trygdeytelser. Påtalemyndigheten mener sigøynerkvinnen i årenes løp har fått urettmessig utbetalt minst 540.000 kroner. 


Det sier egentlig seg selv at dette sannsynligvis bare er toppen av isfjellet i en sak som dessverre renner over av gamle rasefordommer. Jeg skal ikke her gå nærmere inn i sakens mange og pikante detaljer, men vil bare nøye meg med å fastslå at vi nok her står overfor et usedvanlig slett stykke forsvarerarbeid. Hvis undertegnede hadde hatt saken, ville jeg uten å nøle ha prosedert på innbilt svangerskap. Dette er et velkjent fenomen i dyreriket, og det er all grunn til å tro at det samme fenomenet kan forekomme i det menneskelige forplantningsliv som med årene har blitt mer og mer komplisert. Da statsminister Kjell Magne Bondevik i sin tid lanserte den famøse kontantstøtteordningen, sendte han i virkeligheten ut en åpen invitasjon til kreativ utnyttelse av trygdesystemet (spleiselaget). Selv en person som er sterkt ruset på lykkepiller måtte vel forstå at romafolket her ble stilt overfor langt større fristelser enn man med rimelighet kunne forvente at de ville tåle. Når vi nå kan lese om en seksbarnsmor med 17 fiktive (innbilte) barnebarn, en falsk (innbilt) autistsønn og en falsk (innbilt) schizofren datter, er det etter min og mange andres mening Regjeringen Bondevik som skal stilles til ansvar. Det er også de som skal betale regningen. Noe annet vil være både uverdig og usolidarisk.
At saken i det heletatt har kommet for domstolene er intet mindre enn en skandale. Den vitner om en grotesk ansvarsfraskrivelse fra politikernes side. Det er samtidig betegnende at det er advokatstandens aller sløveste kniver som har fått den utakknemlige oppgave å forsvare de stakkars sigøynerne. Jeg synes for øvrig at både BTs kulturredaktør Jan Landro og Torstein Dahle forholder seg betenkelig tause i denne saken. Men mer er vel heller ikke å vente fra den kanten.

Er det slik vi vil ha det?

av Arnfinn Dreythen
Kjente, norske samfunnsforskerne som Stein Rokkan, Henry Valen og Bernt Bolt har levert bindsterke beskrivelser av det norske politiske landskap og system. Men deres modeller har i altfor mange år fått stå uimotsagt, og resultatet kjenner vi vel alle; et samfunnsforskningsmiljø på tomgang og mental autopilot – et miljø som på grunn av radikal kvotering og nepotisme bare reproduserer gamle ideer i så å si samme innpakning. Selv feminister og kvinneforskere holder seg til de samme gamle modeller og operative begrepsapparat, og resultatet blir som regel direkte komisk.
Den eneste forsker på den akademiske stjernehimmelen som virkelig har skapt fornyelse og vekkelse er professor Eva Lundgren. Men for å forstå hennes kreative og intuitive forskningsprosjekter, har den geniale Bernt Bolt måttet meisle ut et helt nytt begrapsapparat og en helt ny vitenskapelig modell som på en briljant måte beskriver det han kaller det kvinnestyrte mannssamfunnet. Vi snakker selvsagt her om den nye og banebrytende Testosteron–Østrogen modellen. Testosteron–Østrogen-modellen er den eneste som kan gi en adekvat forklaring på samfunnsaktørenes motiver og handlinger.
Testosteron er et androgen steroidhormon som produseres i testiklene og i binyrebarken hos både menn og kvinner. Det dannes via andre steroider fra kolesterol. Testosteron er det dominerende androgenet hos menn, og stimulerer til utvikling av mannlige kjønnskarakteristika som vekst av mannlige kjønnsorganer, stemmeskifte i puberteten, økt muskelmasse hos menn, utvikling av skjegg og kroppsbehåring og abdominal fettfordeling hos voksne menn. Det er vesentlig for normal seksualfunksjon og ereksjon (ståas).
Østrogener er på den annen side en gruppe steroide hormoner som fungerer som det primære kvinnelige kjønnshormon. De produseres hovedsakelig i eggstokkene og i morkaken. Noen østrogener produseres i mindre mengder i leveren, binyrene, og i brystene. De tre vanligste naturlig forekommende østrogenene er østradiol, østriol og østron. Disse produseres i kroppen ved at androgener omdannes ved hjelp av enzymer. Østradiol produseres fra testosteron, og østron fra androstendion. Østron er svakere enn østradiol, og finnes i større mengder enn østradiol hos kvinner etter overgangsalderen. Østrogener finnes naturlig både hos kvinner og menn, men i betydelig større mengder hos kvinner. Østrogenene fører til utvikling av kvinnelige sekundære kjønnskarakteristika som f.eks. bryster. De styrer også menstruasjonssyklusen.
I sin avhandling “Frauen, Geschichte, Wirtschaft” skildrer Bernt Bolt på en meget overbevisende måte hvordan alle individer styres av sin unike miks av Testosteron og Østrogen, og at alle historiske og politiske prosesser kan forklares ved hjelp av den samme modell.

Jonas Gahr Støre er for glatt!

av Ørnulf Koldal
All ære til Dagbladets eminente gravejournalister for deres avsløring av utenriksminster Jonas Gahr Støres fortid i partiet Høyre. Her fikk vi på en meget overbevisende måte dokumentert den sannsynligvis aller dårligste og farligste egenskap hos en politiker – nemlig det å kunne skifte mening. At en person endrer oppfatning om eksistensielle spørsmål fortjener selvsagt kun avsky og forakt hos velgerne. Av denslags blir det bare rot. Gahr Støre-saken har sikkert satt en støkk i Martin Kolberg som nok fra før var temmelig shaky etter spionaffæren i Bergen. Støre-saken har med en nesten uhyggelig tydelighet vist hvor lett man kan bli lurt av et sympatisk ytre hos en politiker. Det er derfor å håpe at Kolberg med sine fintfølende instinkter har oppfattet faresignalene og snarest mulig får kalibrert utenriksministerens litt for prektige image.

Trond Gidske må bli mye tøffere!

av Ørnulf Koldal
Det er mange (og da særlig på høyresiden) som kritiserer kulturminister Trond Gidske for at han er altfor rå og hensynsløs overfor sine politiske motstandere. Vi skal ikke her gå i detaljer, for de fleste vil sikkert forlengst ha forstått hva jeg sikter til. Men jeg er langt fra enig med disse syterne. Etter mitt syn er Trond Gidske dessverre det Gerd Liv Valla så treffende har karakterisert som en pusekatt. Hvis Arbeiderpartiet ikke skal bli totalt utradert ved neste valg, må både han og resten av partiledelsen legge om stilen og bli mye tøffere. Gidske, Stoltenberg og hele gjengen trenger nye, kompetente rådgivere – og jeg stiller meg gjerne til disposisjon. Noe av det første jeg da vil ta tak i er utseendet – eller identiteten som vi fagfolk kaller det. Min nye Gidske-identitet (ovenfor til høyre) oser av autoritet og trekker linjene tilbake til en tid da du med en gang kunne se på en mann at han var sosialist. Det er denne stilen jeg mener at vi snarest mulig må komme tilbake til.

En fin gammel skikk

av Arnfinn Dreythen
Den siste tids avisskriverier om rot i Stortingets pensjoner er vel noe de fleste oppegående mennesker vil ha fått med seg. Etter etablert praksis i norsk presse er enhver skyldig til det motsatte er bevist, og også denne gang er pressens menn høyt på banen. Det er ekstra hyggelig å kunne registrere at noen av våre mest prinsippfaste politikere har maktet å se saken i et enda større perspektiv. Jeg tenker her spesielt på Norges sannsynligvis mest idealistiske parti, Raudt, og dets store leder Torstein Dahle. Han har tatt det prisverdige initiativ å gjenreise den fine norske skikken at folk støtt og stadig melder hverandre til politiet. Selv små saker får en ekstra piff når politiet trekkes inn.
Det er ekstra gledelig at det er nettopp Torstein Dahle som har sett verdien i denne gamle norske skikk, og at han nå argumenterer for å trekke politiet tettere inn i de politiske beslutningsprosesser. På den norske langsbygda finnes det utallige trettekjære lensmenn som står parat til å ta et ekstra tak for land og folk. Ignatius Loyola hadde stor suksess med den samme strategi og mentalitet.

Klippenberg provoserer Vatikanet

av Elmer Emil Løvangen
NRK kunne nylig melde at Pave Benedikt XVI (alias Joseph Alois Ratzinger, født 16. April 1927 i Bayern) hadde gått hardt ut mot sin landsmann og verdensberømte lokalamatørkomediant Martin Klippenberg (http://nrk.no/nyheter/kultur/1.6197483). Pavens vrede har først og fremst rettet seg mot en grønn, korsfestet frosk signert Martin Klippenberg. Den blasfemiske frosken er utstilt i det italienske museet Museion i byen Bolzano, og museumsledelsen er nå i tvende sinn om de skal destruere kunstverket eller forsvare det – men da risikere bann og bål. Skulpturen «Zuerst die Füsse» har tidligere blitt presentert i London, Venezia, Los Angeles og New York, men på disse stedene har den sannsynligvis gått under Vatikanets radar.
- Skulpturen sårer folks religiøse oppfatning, hevder Vatikanet i et brev til den italienske politikeren Franz Pahl. Pahl er blant dem som har reagert aller sterkest på «Zuerst die Füsse», og i sommer sultestreiket han for å utrykke sin kolossale avsky. Ledende kunsteksperter forsvarer imidletid verket, og håper Museion-museet vil gjøre det samme.
Det er viktig både for demokratiet og ytringsfriheten at Klippenberg ikke blir stående alene med bannbullen hengende over seg. Denne uredde kunstner som i ord og bilder så gripende har skildret sitt eget navlelo fortjener selvfølgelig den samme uforbeholdne støtte som Salman Rushdie (født 19. juni 1947 i Bombay, India). Derfor legger vi nå ut underskriftslister der vi ber Pave Benedikt XVI om å holde kjeft og passe sine egne saker.

Sensajonell oppdagelse i Egersund:

HARRY BRANDELIUS HAR RØTTER I BYEN

av Ulrich Oliver Whaarhesaa
Ikke før har Egersunderne i euforisk begeistring kunnet fastslå at Priscilla Presley har røtter i nordsjøbyen før en ny sensasjonell oppdagelse er gjort av byens eminente genealogiske ekspertise. De har nå kunnet fastslå at enda en berømthet kan spore sine aner til den pittoreske kystbyen.
Denne gangen er sensasjonen enda større. Nå viser det seg at Harry Brandeliuses onkel, Severin Brandelius i sin tid var forlovet med en jente som har bodd i Strandgaten, Emilie Olson. Emilie var født i Karlskrona i 1921 og tilbragte 5 måneder av sin barndom hos sin bestefar Eugen Olson som var forstander for Svenska Läsrummet i Egersund fra januar 1923 til juni 1923.
Denne sensasjonelle oppdagelsen innebærer at det fra høyeste politisk hold nå vil bli tatt skritt i retning av å døpe om Strandgaten til Harrygatan. Samtidig vil det under en storslagen seremoni i mai 2009 bli avduket en 18 meter høy obelisk i polert marmor utenfor hennes hjem med innskriften "Emilie Olsons hjemsted". Det forventes at Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt vil besørge avdukingen og at seremonien vil bli behørig dekket av av såvel BBC som CNN og andre ledende fjernsynsselskaper.

Et genialt trekk

av Ørnulf Koldal
Alle oppegående mennesker vil forlengst ha fått med seg at Priscilla Presley har sine røtter i Egersund. Den lokale intelligensia vil markere dette ved å kalle opp en av byens aller vakreste gater etter henne. I kjent hollywoodstil skal det legges ned en polert steinhelle i gaten som får divaens navn. Priscilla var som kjent invitert til byen for å kaste glans over markeringen, men både hun og datteren Lisa har av ukjente årsaker takket nei til å delta.
Egersunds intelligensia viste imidlertid sin snarrådighet og kreativitet og fant på no time en enda bedre løsning. I stedet for den sleipe og dekadente Presleyfamilien, har de nå fått Elvis-immitatoren Kjell Elvis Bjørnestad til å komme. Han vil sikkert vrikke med hoftene og smile sitt forføreriske Elvis-glis før han på sin lune lyngdalsdialekt proklamerer at gatens beboere har fått Egersunds mest eksklusive adresse.
Dette nye grepet er selvfølgelig mye bedre enn det opprinnelige opplegget, og med Kjell Elvis på arenaen har arrangementet fått en ny og surrealistisk dimensjon. Folk som før var kritiske til Priscilla-planene må nå bare innse at de har tatt feil og bøye seg i støvet. Nå venter vi i spenning på på resultatet av neste brainstorming.

Dokumenterte dødeoppvekkelser

av Alfred Koldal
De fleste har vel trodd at den kristne avisen Dagen Magazinet er ganske kjedelige saker. Men hvor feil går det an å ta? Denne publikasjonen viser seg å være noe av det beste man kan lese i dagens Norge. I det siste har Dagen Magazinet rapportert flittig fra Lakeland-vekkelsen i USA, og kan i den forbindelse rapportere at minst 15 mennesker har blitt oppvakt fra de døde. Vi siterer:
Pressetalskvinne Lynne Breidenbach for Lakeland-vekkelsen sier til DagenMagazinet at flere av dødeoppvekkelsene nå har blitt bekreftet, og at de arbeider med å dokumentere flere. – Drøyt 15 mennesker skal nå være oppvakt fra de døde gjennom møtene i Lakeland. Flere større amerikanske tv-stasjoner, deriblant MSNBC og Fox news, har vært i Lakeland, og anslag tyder på at omkring 8.000 mennesker var til stede på kveldsmøtene forrige uke. Evangelist Todd Bentley har hele tiden kjørt en åpen linje overfor media og invitert journalister til å granske det som skjer i Lakeland, og i et intervju med Norge IDAG uttrykker han tro på at vekkelsen i løpet av kort tid vil spre seg til større deler av verden. Og han understreker at dette ikke bare handler om èn helbredelsespredikant: - Denne helbredelsesvekkelsen er for hele Kristi kropp, for menigheten, for grasrota. Vi vil at vekkelsen skal styrke de troende og føre til gjenoppbyggelse av Guds folk. Samtidig som Bentley synes det er spesielt å oppleve at døde mennesker blir levende og at en person kunne kan se gjennom et glassøye, er ikke miraklene det viktigste for evangelisten: – Å se alle miraklene er kult, men høydepunktet for meg er Gudsnærværet som jeg opplever. Det er sterkere enn jeg noen gang tidligere har erfart, sier Bentley til Norge IDAG. På evangelistens nettsider står det at han i første omgang har planlagt å være i Lakeland ut juli, med to endagsbesøk til henholdsvis Dallas, Texas og Louisville, Kentucky. Mot slutten av august står en større reise til Sudan og Uganda på programmet.Arrangørene hevder at flere døde skal ha blitt blitt vekket opp under vekkelsen i Lakeland.
Oase-lederen Einar Ekerhovd tror sommerens stevner i Tromsø og Skien blir preget av en ny frimodighet og inspirasjon fra vitnesbyrdene om det Gud gjør i Lakeland.– Jeg merker at det flyter lettere når jeg er i tjeneste for tiden. Troen og frimodigheten blir styrket. Jeg har kommet ut i åpnere landskap med mindre stress og mer flyt, konstaterer Oase-leder Einar Ekerhovd. – Det handler ikke om modeller, men om utrustningen Gud gir for at vi kan bruke den slik vi er der vi er. Jeg får del i det, og formidler det videre på min måte, sier han. Onsdag kom Ekerhovd hjem fra sitt andre besøk til Lakeland-vekkelsen i Florida. Han fremhever at evangelist Todd Bentley er langt mer interessert i å utruste forsamlingen til å be enn til selv å be for alle, og at de samme tingene skjer på møtene også de kveldene Bentley har fri. Denne gangen hadde Ekerhovd med seg resten av Oase-lederskapet, og til sammen var nærmere 30 nordmenn til stede. Ekerhovd opplevde stor begeistring i gruppen, og forteller at man denne gangen også fikk mer innsyn i Bentleys grunnleggende teologi. Det ble en betryggende opplevelse, ifølge Oase-lederen. – Merket du noen utvikling nå i forhold til da besøkte Lakeland i pinsen? – Det har spredd seg utover i verden på en helt unik måte. Vitnesbyrdene fra alt som skjer begynner å komme inn, og det sprer seg ganske markant mange steder. Ekerhovd tror dette ikke minst kan skyldes God TV. Generelt opplevde han at møtene fortonte seg som sist, med fokus på lovsang og nådegaver i funksjon. Imidlertid fremhever han at de denne gangen også fikk høre mer forkynnelse, den ene kvelden talte Bentley i halvannen time. Og det var solide saker, mener Ekerhovd som var menighetsprest før han ble Oase-leder. Tromsø og Skien Han har ikke hørt noe samlet tall over hvor mange som har tatt imot Jesus eller blitt helbredet, men fremhever særlig vitnesbyrdene om døve som hører. – Både dette og for eksempel ryggsmerter kan jo bekreftes der og da. Mange av helbredelsene skjer nede i salen, og det som skjer er veldig trosstyrkende, mener Ekerhovd. Vissheten om at Gud er til stede beveger seg forbi tanke og teori, forteller Oase-lederen. Onsdag kveld besøkte Ekerhovd Oslo Vineyard, og opplevde en påtakelig gudslengsel som han også har fått beskrevet fra et tilsvarende møte i IMI-kirken hvor en annen av Lakeland-pilegrimene kom fra. – Vi som står i det kjenner en helt annen frimodighet til å tale ut Guds ord. Tjenestegjøringen får en helt annen dimensjon, og kunnskapsordene treffer sterkere enn før, mener han. Førstkommende torsdag begynner Oases sommerstevne i Tromsø, og 8. juli starter stevnet i Skien. Ekerhovd regner med at begge blir preget av inspirasjonen fra Lakeland. – Jeg tror vi får se en større frimodighet i utfoldelsen av nådegaver, og vi vil dessuten legge mer til rette for forbønn for syke på stevnene, forteller han.
Lakeland-vekkelsen startet i begynnelsen av april med utgangspunkt i en planlagt fire dagers møteserie med evangelist Todd Bentley. Siden har man måttet skifte lokaler en rekke ganger grunnet stor tilstrømning. Nå holdes møtene på en arena med plass til 10.000 mennesker – vitnesbyrdene som tegn og under er svært mange, og strekker seg fra finansielle mirakler til blinde øyne som blir seende, døve ører som hører, lamme som reiser seg fra rullestolene, og vertsmenigheten hevder også at flere har blitt vekket opp fra de døde – Todd Bentley har blant annet fått kritikk for sin uvørne stil og for sin forkynnelse om engler, også fra karismatiske kristenledere. Flere har og etterlyst mer forkynnelse i møtene. – Flere norske kristenledere har allerede besøkt Lakeland.

En kvinne hedres

av Elmer Emil Løvangen
Det er et trist faktum at det å tenke store og vidløftige tanker ikke er en typisk norsk egenskap (kanskje da bortsett fra Bergens Tidendes geniale kulturredaktør). Det er derfor med den aller største glede og tilfredsstillelse man kan registrere at en krets av visjonære og initiativrike borgere i den lille norske provinsbyen Egersund nå har gitt denne myte et solid skudd for baugen. Lokale slektsgranskere har nemlig oppdaget at kvinnen som ble verdensberømt for å ha skrevd ut for Elvis Presley og født hans eneste datter, den blendende vakre Priscilla Beaulieu, har sine aner i denne idylliske men dog så uvesentlige byen på sørvestlandet. Dermed later det til at Egersunds tornerosesøvn er slutt, og dette skal behørig markeres og feires. Gater skal omdøpes, et eget Priscilla Presley Museum etableres (lokaliseringen er i skrivende stund ikke fastlagt) – og den lokale trekirkens altertavle skal males om for å markere dette tidsskillet i byens historie. Alt i alt må man vel kunne fastslå at dette vitner både om en kolossal idérikdom og en ditto evne til å sette briljante ideer ut i livet. Og på toppen av alt: Det arbeides intenst i kulissene for å få Priscilla Presley til Egersund i anledning av de mange åpningsseremonier, avdukninger og snorklippinger.
Egersundernes imponerende resultater med minimale ressurser og ingen som helst backing fra kulturminister Trond Gidske står i grell kontrast til Stavanger bys hjernedøde kulturbyår. Det er også ekstra gledelig å kunne observere at Egersunds ordfører har forstått sakens store betydning og potensiale, og lagt hele sin politiske tyngde bak prosjektet med et personlig brev til Priscilla Presleys agent.
Samtidig må det være lov å påpeke det triste faktum at hele gatenavnsproblematikken i Egersund later til å være totalt ute av styring, noe jeg og min familie har fått bittert erfare. For noen år tilbake gikk Egersund kommune til det meget ukloke skritt å omdøpe Koldalsveien til Hegdalveien. Hva som lå bak dette merkelige utspillet er ikke så lett å si, men det skal her nevnes at navnet Koldalsveien allerede er snappet opp av kommuner som Vennesla og Fusa (Eikelandsosen). Jeg vil derfor hevde at før man nå går i gang og kaller opp en gate i Egersund etter en amerikansk skuespillerinne (om enn aldri så dyktig og berømt), burde man aller først ha gjort opp for den store urett som er påført både meg og hele Koldalslekten. Aller helst burde Hegdalveien slettes og det gamle navnet Koldalsveien tas i bruk på nytt. Alternativt forventer vi å få en ny vei, f.eks. Nyeveien eller Jernbaneveien som jo begge er generiske navn uten reell betydning. Vi forventer nå at orførereren kommer på banen og ordner opp! Hvis ikke vil saken bli løftet opp på et høyere politisk plan.

Høyere presisjon med kaffegrut og birkenwasser

av Ulrich Oliver Whaarhesaa
Atter en gang har det norske politiet til fulle vist at de behersker selv de mest intrikate etterforskingsmetoder. Imidlertid har nok
Bergenspolitiet i den meget vanskelige Dung-saken trolig i overilet stress blitt fristet til å bruke en vel dyr metode. Som kjent er det etter innføringen av moms på tjenester blitt uforholdsmessig dyrt å engasjere synske personer. Imidlertid har vi en vekjent og 100% effektiv og dessuten langt billigere metode som nå bør tas i bruk. Spåing i kaffegrut har lange tradisjoner og dessuten en veldokumentert effekt. Allerede på 1600-tallet var dette en yndet syssel i Bergen, og utallige kopper sur kaffe ble konsumert i den anledning. Det var først da Kristian 4 med trussel om bål og brann fikk satt en stopper for denne type «halunkiske spekulationer» at politiet mistet sin mest effektive metode. I dag er det som alle vet fullt mulig å kombinere Kaffegrutspåing med noen solide slurker Birkenwasser (Dr.Dralles). Dette vil garantert gi effekt.
Spåing i kaffegrut er som kjent også en meget anerkjent forskningsmetode som i de senere år har blitt brukt til å dokumentere sensasjonelle funn og oppdagelser, bl.a. i det okkult-sosiologiske grenseland.

Blackout er normalt og ingen forbrytelse

av Arnfinn Dreythen
Man trenger vel verken å være Sherlock Holmes eller Anna Elisabeth Westerlund for å forstå hvorfor Manuela Ramin Osmundsen ikke informerte Statsminister Jens Stoltenberg om det såkalte venninnetreffet den 3. januar 2008. Hun husket det sannsynligvis ikke. De fleste vil sikkert vite at Dr. Dralles Birkenwasser nå er den mest populære drikk i hovedstadens kvinnenettverk – og Ryel, Kraby og Ramin Osmundsen er ingen unntak. De tre skal visstnok ha konsumert opptil flere flasker denne kvelden. For oss som kjenner dette nytelsesmiddel inn og ut, fremstår dette som direkte galskap. Blackout og fyllesyke er rett og slett uunngåelig. Statsråd Ramin Osmundsens hukommelsestap er derfor både forståelig og lett forklarlig. På denne bakgrunn fremstår Ryels angiveri både som moralsk forkastelig og helt unødvendig. Saken ville utvilsomt ha blitt grundig belyst i Stortingets kontrollkomité der det sitter en rekke personer med førstehånds kjennskap til de lumske bivirkninger som må påregnes ved et uvørent inntak av Birkenwasser (enten rent eller blandet med Selterswasser). Statsråd Manuela Ramin Osmundsen ville utvilsomt ha blitt møtt med den største velvillighet og forståelse når årsaken til forglemmelsen ble forklart. Alle hederlige og oppegående mennesker må erkjenne at hardkjøret mot statsråd Ramin Osmundsen har vært både uanstendig og uverdig – for å bruke to av politikernes yndlingsord. Jeg for min del har for eksempel ikke peiling på hvem jeg snakket med den om kvelden 3. januar, og kan da selvfølgelig heller ikke ha den ringeste anelse om HVA jeg snakket om. Både for meg og de fleste andre jeg kjenner er dette helt normal prosedyre. Det er som kjent bare psykopater og kranglefanter som sitter hjemme og fører detaljerte dagbøker for å ha alt klappet og klart til fremtidige rettssaker. En ting er i alle fall sikkert: Det gamle ordtaket om at kvinne er kvinne verst, har atter en gang fått sin bekreftelse. Først Lundgren-saken, så Walla-saken og nå sist Ramin Osmundsen-saken. Venstreleder Lars Sponheims anklager om løgn faller derfor på sin egen urimelighet. Det er tross alt ganske mange av oss som sannsynligvis ikke kan huske hva vi gjorde den 11. september 2001. Men vi fortjener ikke å få sparken av den grunn.

En glimrende idé!

av Ørnulf Koldal
«Art too bad to be ignored» er slagordet til amerikanernes kulturbastion, The Museum of Bad Art. Om Bergens byråd Henning Warloe nettopp har vært en tur over there eller om han har sett lyset under sterk påvirkning av Dr. Dralles Birkenwasser, har jeg i skrivende stund ikke klart å få brakt på det rene. Sikkert er det i alle fall at hans siste påfunn (stunt) er noe av det beste vi har sett på lenge. Å gjøre Bergens byrom til en opplagsplass for refusert kunst er en tanke så briljant at det er nesten ufattelig å få den lansert fra en høyremann i grå dress. Warloe har min og sikkert de alle fleste sin fulle og hele støtte.
Helt siden kommunismens fall i Øst-Europa, har jeg i en lang rekke avisinnlegg slått til lyd for at Bergen nå burde kjenne sin besøkelsestid og kjøpe opp de mange kasserte statuene av Marx, Engels, Lenin og Stalin. Vi vet alle at kommunistene elsket sine gigantiske statuer, og her var de nok helt og fullt på linje med det bergenske folkelynnet. Mitt poeng er fortsatt at disse statuene er meget store og at vi sannsynligvis kan få kjøpt dem for et slikk og ingenting. Dette må vel være søt musikk i ørene på en kulturpolitiker fra partiet Høyre? Mye kultur for en minimal kilopris. – Og hvis disse superkommunistene skulle stikke altfor intenst i bergensernes øyne, kan man f.eks. med enkle grep modifisere en Lenin-statue til å bli et vakkert og ruvende monument over meteorologen Kjartan Hjortnes. Likeledes kan Stalin bli Hans Wilhelm Steinfeld. Her er fantasien den eneste begrensning. Warloe og Holmvik bør derfor sette seg på første fly østover og smi mens jernet er varmt og ånden fortsatt sterk.
Når det gjelder det aktuelle kunstprosjektet, vil jeg nok for min del hevde at det er i slappeste laget. Skal man først ha et kjempeportrett av en fordums diktator og massemorder på byens rådhus, kan man like godt ta skrittet fullt ut. La oss da heller henge opp et kjempestort bilde som virkelig smeller og som bergenserne garantert vil legge merke til. – Og for å si det som Warloe sannsynligvis ville ha sagt: «Det er vel ingen som for alvor tror at vi her på rådhuset er nazister, bare fordi vi absolutt vil ha et gigantisk portrett av Adolf Hitler på veggen her !!?» Vi snakker jo tross alt om kunst!

Forby Brylcreem!

av Ørnulf Koldal
Hvis du kaster et raskt blikk på bildet ovenfor, er det vel egentlig ikke så vanskelig å forstå hvorfor mange er forbannet. For folk med normalt utviklet estetisk sans virker Brylcreem bare vemmelig. Det er et tvers igjennom amerikansk kulturfenomen, og her i Norge har det pussig nok fått et voldsomt gjennomslag blant kristenfundamentalistene. Hva dette kan skyldes er ikke så lett å si, og vi venter vel alle på det autoritative svar på spørsmålet fra Bergens Tidendes kulturredaktør. For problemstillingen er sannsynligvis altfor kompleks og vanskelig til at noen andre, f.eks. norske samfunnsvitere og kultursosiologer skal våge å gi seg i kast med den. I hele etterkrigstiden har Brylcreem (som skal uttales brill-kriim) vært et kjent produkt i Norge. Det ble opprinnelig lansert i 1928 av County Chemicals i Birmingham, England. Produktideen var kort og godt å klare å holde håret på plass under alle vind- og værforhold, og samtidig gi det en dyp glans. Produktet er i hovedsak en emulsjon bestående av vann og mineralolje, stabilisert med bivoks. Blant de andre ingrediensene er parfyme, calcium hydroxide, BHT, dimethyl oxazolidine, magnesium sulfate og stearisk syre. Brylcreem selges på tuber, og produktets «wet look» var de rigueur for enhver herrefrisyre gjennom mesteparten av det 20 århundre. Andre substanser, som f.eks. macassarolje og petroleumgelé, hadde blitt frontet av Rudolph Valentino, men uten nevneverdig suksess.
Den dag i dag ser vi utallige politikere og entertainere (f.eks. Kjell Elvis) som bygger sin identitet og verdensbilde på denne hårkremen, men alt har sin tid. I en verden preget av sterke kulturkonflikter vil de fleste rett og slett oppleve Brylcreem som en unødvendig belastning. La oss derfor sørge for å forby dette produktet!

Nå trenger Norge et feministisk parti!

av Bernt Bolt
Når vi alle vet at noen av Norges mest ruvende lederskikkelser for tiden er uten verv og posisjoner, kan man vel trygt si at tiden må være inne for et feministisk initiativ. Kjente kvinneforskere blir sjikanert og skandalisert på det aller groveste, og kvinnelige fagforeningskjemper blir fortrengt av daffe og tildels inkompetente menn. Dette er tydelige signaler om et sykt samfunn som er ute av styring og som blir «administrert» av en slapp feiging uten visjoner. Noe må gjøres!
Svenske kvinner har forlengst fylket seg i Gudrun Schymans Feministiskt initiativ, og partiet kan allerede karakteriseres som en formidabel suksess. Forut for den svenske partidannelsen, hadde man i Tyskland allerede i 1995 sett etableringen av det ultraradikale VSDAP– Vaginalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (Det vaginalsosialistiske tyske arbeiderparti). Dette partiet hadde sitt utspring i kretsen rundt Christine le Duc og Die Lesbischen Leoparden, og det er neppe tvil om at VSDAP er Gudrun Schymans forbilde. Manifestet til Feministiskt initiativ er nærmest en blåkopi av VSDAP sitt kompromissløse kampskrift »Körper und Geist NUN«.
De norske lederskikkelsene jeg innledningsvis siktet til, er selvfølgelig Eva Lundgren og Gerd Liv Valla. Begge har en solid, ideologisk pondus. Som politikere er begge mål- og maktfokuserte – og begge har i høyeste grad utseendet med seg. De er velartikulerte og behagelige å høre på. Det er derfor ikke urealistisk å hevde at en ny maktfaktor i norsk politikk er innenfor rekkevidde. Men her må man smi mens jernet ennå er glovarmt.
I Feministiskt initiativs valgmanifest (sannsynligvis konsipert av Gudrun Schyman) kan vi bl.a. lese: «Turbulensen kring F! har visat på att feminismen ifrågasätts som aldrig förr. Genusforskningen har ifrågasatts länge. Först Anna Wahl på Handelshögskolan, sedan Eva Lundgren på Uppsala Universitet och nu Tiina Rosenberg på Stockholms Universitet. Samtliga till förment vetenskapligt granskande, men i själva verket starkt politiserade artiklar har kommit från tankesmedjan Timbro med närstående. I våras kom turerna kring och efter de insinuanta och faktabefriade dokumentärfilmerna om ROKS, där hela jourrörelsen utmålas som en samling hysteriska kvinnor som tror på konspiratoriska pedofila nätverk som skär ut foster ur kvinnors kroppar. Inget enskilt tv-inslag har fått så många anmälningar till Granskningsnämnden. Trots att dessa ingalunda är behandlade eller avgjorda fick samma dokumentärfilm (nyligen) pris för sitt "nyskapande" inom sektorn dokumentärfilm. Utdelare av priset är ingen mindre än regeringens kulturminister, Leif Pagrotsky. Feminismen har plötsligt blivit något som ska förpassas ut ur universiteten och helst också ut ur politiken. Så här lät det i partiledardebatten i riksdagen igår, när Lars Leijonborg, (fp), talade; ”Radikalfeministerna, som vill ha könskrig och kvotera bort allt vad individuell valfrihet heter, har skadat kampen för jämställdhet. /...../ Att en del medlemmar i Feministiskt initiativ har tokiga åsikter är inget skäl att slå av på takten i jämställdhetsarbetet. Det är inte Sveriges lågbetalda stressade kvinnor som ska betala priset för radikalfeminismens stolligheter." Lars Leijonborg sade vad vi kan läsa i många tidningar nu, både på nyhetsplats och på debatt- och insändarsidor, nämligen att det är feministerna som är felet!»
Bedre kan det vel neppe sies.

Er dette en marsboer?

av Ørnulf Koldal
Avisene kunne nylig publisere et bilde som NASAs robotkjøretøy hadde tatt av det som kan ligne et romvesen på Mars. Bildet ble tatt i fjor av kjøretøyet Spirit, som er et av to robotkjøretøy som kontinuerlig overvåker den røde planeten. Bildet vi her viser (over) er et forstørret utsnitt av et panoramabilde. Ifølge avisene kan det se ut som at figuren på bildet er et levende vesen, mens skeptikerne hevder at det nok bare dreier seg om en klippeformasjon. Likevel har bildet vakt oppsikt og diskusjon over hele verden. Bildet er jo temmelig uskarpt, men etter min mening ligner dette mistenkelig på Bergens Tidendes kulturredaktør, Jan Landro.

Sloan’s Liniment – en klassiker

av Ørnulf Koldal
Fra tid til annen klarer enkelte mennesker å frembringe nye kunstverk, idéer, oppfinnelser eller produkter som på en grunnleggende måte forandrer menneskenes liv her på jorden. Coca Cola, Kalinka Vodka og Dr. Dralles Birkenwasser er i så måte meget gode eksempler. Men den fremskrittets stjerne som nok skinner aller klarest, er Sloan’s Liniment. Av årsaker som vanskelig lar seg forklare, blir det i våre dager nesten utelukkende brukt av veterinærer, med tragiske følger for folkehelsen.
Liniment kommer av det latinske ordet linere, å salve, og brukes i tropemedisinen først og fremst til å lindre hudlidelser. Preparater av denne karakter omtales ofte også som balsam. Linimentene har sin største styrke i helbredelsen av stivhet og smerte, f.eks. gikt, men de kan like gjerne drikkes som dram (evt. som longdrink med Selterswasser). Linimenter består hovedsakelig av alkohol i kombinasjon med aroma-kjemiske substanser som methyl-salicate, benzoin og capsaicin. Allerede Paracelsus eksperimenterte med linimenter, og de har meget stor utbredelse i kinesisk medisin.
Den store filantropen Earl S. Sloan ble født i Zanesfield i Logan County, Ohio den 8. september 1848. Han utdannet seg til veterinær, men kom av forskjellige årsaker aldri til å praktisere i dette yrket. Som ung mann flyttet han nemlig til Missouri og gikk i kompaniskap med broren, Foreman Sloan. De drev stort som hestehandlere, og det var antakelig for å kunne videreselge gamle og utbrente øk at Earl S. Sloan utviklet sitt snere så berømte liniment. Virkningen var i alle fall forbløffende, og etter kort tid sendte han produktet ut på markedet under navnet «Sloan’s Family Liniment». Snart var det et kjent og kjært navn over hele den siviliserte verden.
I vår familie har generasjon etter generasjon benyttet Sloan’s Liniment som lindring og trøst mot alt fra tannverk til fyllesyke. Det er på alle måter et fantastisk produkt som hadde fortjent en langt større oppmerksomhet og utbredelse enn det har i dag. Mens enhver vetrinær med respekt for seg selv alltid vil ha en flaske Sloan’s Liniment for hånden, kan neppe det samme sies om vår tids leger. De fleste av dem har sannsynligvis aldri hørt om produktet.

http://www.drugstore.com/qxp88930_333181_sespider/sloans/liniment.htm