Stopp sigøynerhetsen!

av Ørnulf Koldal
Vår uredde og usedvanlig skarpskodde presse kan i dag fortelle om en sak som nå verserer for domstolene. Jeg tenker selvsagt på den såkalte «Sigøynersaken» der representanter for romafolket nå står tiltalt for det som skal være tidenes mest omfattende og groteske trygdesvindelsak i Norge. I retten har en 22-årig kvinne blitt presset til å tilstå at et barn hun i sin tid fikk registrert som sitt eget, i virkeligheten ikke eksisterer. Dette er bare den første av i alt 10 bedrageritiltaler som sannsynligvis skal pådømmes etter svingdørprinsippet. Alle de involverte tilhører sigøynermiljøet i Oslo. Som 17-åring klarte den hovedtiltalte kvinnen å få barnet – med det usedvanlig vakre og velklingende navnet Jasmina – registrert som sitt eget i Folkeregisteret. Kort tid etter «nedkomsten» startet utbetalingene av diverse trygdeytelser. Påtalemyndigheten mener sigøynerkvinnen i årenes løp har fått urettmessig utbetalt minst 540.000 kroner. 


Det sier egentlig seg selv at dette sannsynligvis bare er toppen av isfjellet i en sak som dessverre renner over av gamle rasefordommer. Jeg skal ikke her gå nærmere inn i sakens mange og pikante detaljer, men vil bare nøye meg med å fastslå at vi nok her står overfor et usedvanlig slett stykke forsvarerarbeid. Hvis undertegnede hadde hatt saken, ville jeg uten å nøle ha prosedert på innbilt svangerskap. Dette er et velkjent fenomen i dyreriket, og det er all grunn til å tro at det samme fenomenet kan forekomme i det menneskelige forplantningsliv som med årene har blitt mer og mer komplisert. Da statsminister Kjell Magne Bondevik i sin tid lanserte den famøse kontantstøtteordningen, sendte han i virkeligheten ut en åpen invitasjon til kreativ utnyttelse av trygdesystemet (spleiselaget). Selv en person som er sterkt ruset på lykkepiller måtte vel forstå at romafolket her ble stilt overfor langt større fristelser enn man med rimelighet kunne forvente at de ville tåle. Når vi nå kan lese om en seksbarnsmor med 17 fiktive (innbilte) barnebarn, en falsk (innbilt) autistsønn og en falsk (innbilt) schizofren datter, er det etter min og mange andres mening Regjeringen Bondevik som skal stilles til ansvar. Det er også de som skal betale regningen. Noe annet vil være både uverdig og usolidarisk.
At saken i det heletatt har kommet for domstolene er intet mindre enn en skandale. Den vitner om en grotesk ansvarsfraskrivelse fra politikernes side. Det er samtidig betegnende at det er advokatstandens aller sløveste kniver som har fått den utakknemlige oppgave å forsvare de stakkars sigøynerne. Jeg synes for øvrig at både BTs kulturredaktør Jan Landro og Torstein Dahle forholder seg betenkelig tause i denne saken. Men mer er vel heller ikke å vente fra den kanten.