Den farlige kunsten

av Berit Bolt
Onsdag den 22. oktober 2008 vil utvilsomt bli stående som en milepel i norsk journalistikk. Da svingte Dagbladet seg til nye jounalistiske høyder med artikkelen: «Strikket kvinnelig kjønnsorgan». I dette stilistiske mesterverket klarte en av avisens kvinnelige stjernereportere, Mina Hauge Nærland, å bruke ordet ‘fitte’ ikke mindre enn 17 ganger. Reporteren maktet dessuten på en forbilledlig måte å variere språket med subtile nyanser som strikkefitte, tekstilfitte og garnfitte.
Saken er kort fortalt at Disa Kohlström, en svensk lesbe og feminist, har skapt en voldsom debatt ved å publisere et bilde av sin kreasjon «Garnfittan» på et svensk håndarbeidsnettsted. De mer tradisjonelle husflidkvinnene har reagert med avsky, og karakteriserer verket rett og slett som håndarbeidsporno.
Disa Kohlström har tidligere markert seg med en serie nåleputer formet som peniser. – Det er så himla mange menn og kvinner med et forvrengt forhold til fitter, elaborerer Kohlström. – Man kan få så mye ut av å ha et godt forhold til kjønnsorganet sitt. Mine fitter er ikke utnyttet, de er ikke til for noen andres formål, de finnes for sin egen skyld. Hun ønsker fremfor alt å bidra til at ordet fitte skal bli noe kraftfullt og positivt.
Det er ingen tvil om at Kohlström her er inne på de samme grensesprengende områder som geniet Martin Klippenberg med sin korsfestede frosk «Die Füsse zuerst» og dadisten Marcel Duchamp med sine konseptuelle verk. Reaksjonene fra husflidmiljøet er selvsagt forståelige, men dessverre preget av liten basiskunnskap og en generell mangel på forståelse av et usedvanlig komplisert saksfelt. Folk reagerer med vemmelse og avsky på en såkalt «strikkefitte», men samtidig overser de totalt det amerikanerne kaller «subliminal art» – f.eks. en vaginaskulptur av roastbeef i delikatessedisken. Hver eneste dag blir vi konfrontert med slike sublimerte kunstverk. De finnes overalt omkring oss for den som bare tar seg tid til å se etter. Det er derfor på tide at styresmaktene nå tar denne nye og meget farlige kunsten på alvor. Hva er vitsen med å sladde pornofilmer når våre barn bombarderes med disse nedbrytende sanseinntrykkene dag inn og dag ut? Den sublimerte kunsten forvolder store skader og resultatene kan bli direkte tragiske. Det er f.eks. grunn til å frykte at det stadig stigende antall voldtekter kan forklares med at gjerningsmennene har vært sterkt eksponert for sublimert kunst uten å ha merket faresignalene og hatt mulighet til å treffe effektive tiltak for å få utlignet trykket. Varehandelen og de store kjedene må derfor ta sin del av ansvaret for dette samfunnsproblemet. Noe annet vil være å rette baker for smed.

Sjekk: http://www.dagbladet.no/art/strikking/porno/3535148/