av Ørnulf Koldal
I en tid når norske skip og rederier nærmest er en sagablott, kan det være fint å minnes M/S Rignator og hennes mannskap. Dette stolte skipet forliste ved kai en novemberdag i 1966, og og det finnes visstnok ingen fotografier av denne ufattelige tragedien. Jeg vil imdlertid utfordre sjøfartshistorikeren Ulrich Oliver Whaarhesaa til å komme med noen innskutte betraktninger om emnet. Bloggens redaktør er for øvrig i besittelse av tre svart/hvitt-bilder som viser M/S Ingolf – og det kunne været meget interessant å få vite litt mer om dette fartøyet.
2 kommentarer:
Jeg vil gjerne få benytte anledningen til å takke Ørnulf Koldal for hans utrettelige innsats i arbeidet med ta vare på minnene etter vår stolte sjøfartshistorie. Imidlertid har nok herr Koldal denne gang glemt å gjøre opp bestikket og latt seg forlede til å anta at forliset i november 1966 var en tragedie. Sannheten er selvsagt kontrær. Etter forliset ble M/S Rignator hevet og satt i fart igjen. Fortsatt pløyer det stolte fartøyet Neptuns høydedrag, riktignok ikke lenger i hjemlige farvann, men i den lukrative trampfarten i Asovhavet med Taganrog som sin hjemhavn. Etter hva som forlydes i meglerkretser ble det i mai 2006 sluttet et 10 års certeparti med enerett til frakt av Dr Dralles Birkenwasser fra Rostov til Zonguldak med full frihet for rederiet til å ta andre oppdrag etter forgodtbefinnende. At forlis med jevne mellomrom forekommer i denne traden er ikke mer enn hva som kan forventes. Interesserte bes logge seg inn på hjemmesiden til Rignators Venner for oppdatert informasjon om dette stolte fartøyet: http://www.freewebs.com/rignator
Ulrich Oliver Whaarhesaa
Legg inn en kommentar