tirsdag 5. februar 2008

En glimrende idé!


av Ørnulf Koldal
«Art too bad to be ignored» er slagordet til amerikanernes kulturbastion, The Museum of Bad Art. Om Bergens byråd Henning Warloe nettopp har vært en tur over there eller om han har sett lyset under sterk påvirkning av Dr. Dralles Birkenwasser, har jeg i skrivende stund ikke klart å få brakt på det rene. Sikkert er det i alle fall at hans siste påfunn (stunt) er noe av det beste vi har sett på lenge. Å gjøre Bergens byrom til en opplagsplass for refusert kunst er en tanke så briljant at det er nesten ufattelig å få den lansert fra en høyremann i grå dress. Warloe har min og sikkert de alle fleste sin fulle og hele støtte.
Helt siden kommunismens fall i Øst-Europa, har jeg i en lang rekke avisinnlegg slått til lyd for at Bergen nå burde kjenne sin besøkelsestid og kjøpe opp de mange kasserte statuene av Marx, Engels, Lenin og Stalin. Vi vet alle at kommunistene elsket sine gigantiske statuer, og her var de nok helt og fullt på linje med det bergenske folkelynnet. Mitt poeng er fortsatt at disse statuene er meget store og at vi sannsynligvis kan få kjøpt dem for et slikk og ingenting. Dette må vel være søt musikk i ørene på en kulturpolitiker fra partiet Høyre? Mye kultur for en minimal kilopris. – Og hvis disse superkommunistene skulle stikke altfor intenst i bergensernes øyne, kan man f.eks. med enkle grep modifisere en Lenin-statue til å bli et vakkert og ruvende monument over meteorologen Kjartan Hjortnes. Likeledes kan Stalin bli Hans Wilhelm Steinfeld. Her er fantasien den eneste begrensning. Warloe og Holmvik bør derfor sette seg på første fly østover og smi mens jernet er varmt og ånden fortsatt sterk.
Når det gjelder det aktuelle kunstprosjektet, vil jeg nok for min del hevde at det er i slappeste laget. Skal man først ha et kjempeportrett av en fordums diktator og massemorder på byens rådhus, kan man like godt ta skrittet fullt ut. La oss da heller henge opp et kjempestort bilde som virkelig smeller og som bergenserne garantert vil legge merke til. – Og for å si det som Warloe sannsynligvis ville ha sagt: «Det er vel ingen som for alvor tror at vi her på rådhuset er nazister, bare fordi vi absolutt vil ha et gigantisk portrett av Adolf Hitler på veggen her !!?» Vi snakker jo tross alt om kunst!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Bare en liten opplysning, herr Koldal:
Det ersisterer allerede en norsk samling med refusert kunst. Den befinner seg i Sogn og Fjordane Kunstmuseum.
K.O.

Ørnulf Koldals blogg sa...

Til den anonyme k.o:
Når et arbeid refuseres som kunst, er det da kunst ?
Når går et refusert manuskript over til å bli et litterært verk?

Sigvart B. Sleveland