av Ulrich Oliver Whaarhesaa (først publisert i Dagbladet)
Som kjent er det i den senere tid fremkommet en sterk kritikk mot fiskeriminister Ludvigsens forslag om å åpne seljakten for turister. Kritikken har i hovedsak gått på at Norge vil tape anseelse ovenfor utlandet gjennom dette tiltaket.
Den i sakens anledning fremkomne medieomtale skyldes etter hva jeg kan forstå en misforståelse av sakskompleksets kjerne. Under en kartlegging av mineralforekomstene i den nordøstlige Atlanteren på 1970-tallet påviste den kjente geolog og gruveekspert Ørnulf Koldal sammenhengen mellom hvalrossbestanden i havet og selbestanden langs kysten av Norge. Hvalross og sel er fra naturen bitre fiender. Når hvalrossbestanden overstiger den bærekraftige grensen angriper den selbestanden. Selene søker da dekning i fjordene langs Norskekysten hvor de skaper problemer for fiskeriene.
Koldal påpekte at den eneste vitenskapelig holdbare måten å regulere selbestanden var gjennom å drive en systematisk jakt på hvalross. Som kjent er ikke hvalrossen omfattet av dyrebeskyttelsens favntak.
Gjennom å åpne for troféjakt på hvalross vil selen få frigjort sitt territorium i havet og ikke lenger plage oss. I fremtiden ligger enestående muligheter for seilas med hvalrossjegere fra fiskeværene langs Norskekysten.
Hvorfor er Kurt Oddekalv så mistenkelig taus i denne saken. Kan det tenkes at han har mottatt pengestøtte fra selfangermafiaen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar