Godt nytt år !

Det største ønske for 2007 må være at vi får se Fidel Castro tilbake på jobb i godt gammelt slag.
Ørnulf Koldal

Per Sandberg drakk Birkenwasser

av Ørnulf Koldal
I den siste uken har bølgene gått høyt i forbindelse med Per Sandbergs angivelige alkoholinntak og påfølgende innlegg på Stortingets talerstol. Symptomatisk for vår tid er den totale mangel på presisjon i pressens dekning av saken. For når det hevdes at Sandberg hadde drukket Aquavit og øl, er jo dette det reneste tøv. Også det rapporterte kvantum (en øl og tre aquavit) savner ethvert ankerfeste i virkelighetens verden. Det kan derfor være på sin plass å komme med noen oppklarende bemerkninger.
Saken er at Per Sandberg allerede om formiddagen hadde fått besøk på sitt kontor av Bernt Bolt, Ulrich Oliver Whaarhesaa, Arnfinn Dreythen og Walter Møll. De fire gjestene hadde medbrakt fire flasker birkenwasser av merke Dr. Dralles samt fire flasker Møllers Tran. De neste timene gikk med til intense politiske diskusjoner, og sent på ettermiddagen brøt de opp da Sandberg måtte vie seg til komitéarbeid.
At det drikkes birkenwasser på Stortinget, og at det samme fludium benyttes flittig til å øke representantenes retoriske ferdigheter, bør være en kjent sak for de fleste. Våre politiske historikere har skrevet bindsterke verk om saken. Salg av Dr. Dralles Birkenwasser i Stortingsrestauranten har også være et hett stridstema i hele etterkrigstiden. Men dette er faktisk første gang at Stortingets forhandlinger har blitt rapportert av folk som ikke vet forskjell på aquavit og birkenwasser. - Og det er jo noe å tenke på.

Skilt ved fødselen ?

Forsvar ytringsfridomen !

av Ørnulf Koldal
Takk til Arnfinn Dreythen for en meget skarp og god analyse av redaktør Vebjørn Selbekks utspill (se tidligere blog om hunder og Birkenwasser). Dreythen kan imidlertid ikke ha fått med seg at redaktør Selbekks konsum av Birkenwasser bare er et skalkeskjul. I virkeligheten er vår nye åndshøvding en flintskalle, som kamuflerer sin blanke isse under en tupé. Når redaktøren dessuten går med den nevnte tupé bak fram, sier det seg selv at resultatet må bli en særdeles grov krenkelse av muslimenes bluferdighet.

La Mullah Krekar få bli i Noreg!

av Ørnulf Koldal
Det er med en sterk følelse av vemmelse og frustrasjon jeg har vært vitne til den årelange hetsen og trakasseringen av Mullah Krekar. Jeg skal ikke her gå inn i sakens detaljer, men bare påpeke det avskyelige i Erna Solberg og Bjarne Håkon Hansens håndtering av saken. Det kan nemlig ikke herske tvil om at Mullah Krekar er en frihetskjemper av første klasse. Dessuten er han en habil forkynner og sjelesørger. Alt dette er kvaliteter Norge vil trenge i årene som kommer. Å utvise Mullah Krekar ville være som Vidkun Quisling så treffende formulerte det «... å spille vårt beste blod». Når vi samtidig vet at Mullah Krekar er tilbudt tomt med fremlagt vei, vann og kloakk på Koldal utenfor Egersund, blir styresmaktenes handlemåte direkte ekkel. Nei, la denne fine mannen få være i fred, og la oss heller hjelpe ham til en ny start, f.eks. som minkfarmer på Koldal.
Jeg vil rette en stor takk til de to siddisadvokatene Brynjar Mehling og Arvid Sjødin som ut fra 100% altruistiske motiver og med enorme økonomiske tap har kjempet som to minker for mullaens sak. Her bør Raftostiftelsen i Bergen kjenne sin besøkelsestid og gi de to idealistene intet mindre enn Raftoprisen. En forbigåelse her vil ribbe både stiftelsen og prisen for enhver seriøsitet.

Prinsesse Anastasia av Jerusalem ?

av Ørnulf Koldal
I den senere tid har det vært store presseoppslag om en mystisk kvinne i Bergen som kaller seg Prisesse Anastasia av Jerusalem. Siden verken politiet eller pressen har klart å bringe hennes sanne identitet på det rene, har kvinnen havnet bak lås og slå. At man ikke har klart å løse denne «gåten» er nesten ikke til å fatte. Både undertegnede og min gode venn Ulrich Oliver Whaarhesaa så nemlig med en gang at kvinnen på bildet var ingen andre enn den norskfødte ekstremfeministen Evy Lundberg, født Bolt. De siste tiårene har Lundberg for det meste oppholdt seg i Sverige der hun bak fiktive titler og publikasjoner har bygget seg opp som ideolog og forsker. Sommeren 2000 gikk Lundberg under jorden, angivelig pga. draptrussler fra svenske kanibaler. Så dukket hun opp i Mexico der hun sammen med sine medsammensvorne Cathrine le Duc og Sabrina Beloni skapte store avisoverskrifter etter en skandaløs penisamputasjon. Dagbladet omtalte saken på følgende måte: “Arrestert for penisamputasjon. Pasienten skulle bare ha en enkel omskjæring. En kvinnelig kirurg ved en statlig klinikk er arrestert, etter å ved et uhell (?) å ha amputert penisen til en pasient som bare skulle omskjæres. Føderale agenter i Tijuana har arrestert Dr Evita Bolt og hennes to assistenter. Kirurgen står nå foran en tiltale som omfatter uaktsom skadegjøring, medisinsk feilbehandling og å ha utført en operasjon uten nødvendig medisinsk løyve. Amputasjonen skal ha skjedd i september 2000, da en mann besøkte klinikken for å få utført en rutinemessig omskjæring - hvor kun forhuden på penis skulle skjæres bort. Operasjonen regnes for å være relativt enkel, men krever likevel en spesialisering i urologi i Mexico, ifølge nyhetsbyrået AP. Hverken BBC eller AP fikk brakt på det rene om den ulykkelige pasienten fikk sydd på plass eller på noen annen måte fikk reparert legemets aller viktigste organ etter den fatale amputasjonen.” Takket være korrupte fangevoktere og direkte inngripen fra fra den notorisk korrupte President Vincente Fox, klarte både Lundberg, le Duc og Beloni å unnslippe før saken kom for retten. Etter mye om og men kom de seg via Texas og New Mexico, til California der de gikk i dekning hos forskerkolleger ved UCLA. Fra informert hold, blir det opplyst at returen til Europa foregikk med lastebåten M/S «Alf Lui» fra Corpus Christi til Le Havre. Herfra gikk turen til Bergen hvor hun har levd under fingert navn som Prinsesse Anastasia av Jerusalem. Enhver logikk tilsier at Prinsesse Anastasia av Jerusalem (alias Evy Bolt Lundberg) må sperres inne i Norge, eller aller helst bli utlevert til Mexico for der å bli tiltalt for kvakksalveri.

Gi ikke Birkenwasser til hunden !

av Ørnulf Koldal
I den senere tid er det stadig vanligere blant useriøse veterinærer å foreskrive "Birkewasser für den Hund". F.eks. for stressede jakthunder må det understrekes at dette ikke er noen god løsning. I Dr. Gustav von Krüdenbergs felthåndbok for veterinærer, anbefales morfin eller opium til urolige hunder. Hvis man ikke har de rette kontakter, kan evtentuelt også Valium brukes med tilfredsstillende resultat.