av Ørnulf Koldal
Det er med en sterk følelse av vemmelse og frustrasjon jeg har vært vitne til den årelange hetsen og trakasseringen av Mullah Krekar. Jeg skal ikke her gå inn i sakens detaljer, men bare påpeke det avskyelige i Erna Solberg og Bjarne Håkon Hansens håndtering av saken. Det kan nemlig ikke herske tvil om at Mullah Krekar er en frihetskjemper av første klasse. Dessuten er han en habil forkynner og sjelesørger. Alt dette er kvaliteter Norge vil trenge i årene som kommer. Å utvise Mullah Krekar ville være som Vidkun Quisling så treffende formulerte det «... å spille vårt beste blod». Når vi samtidig vet at Mullah Krekar er tilbudt tomt med fremlagt vei, vann og kloakk på Koldal utenfor Egersund, blir styresmaktenes handlemåte direkte ekkel. Nei, la denne fine mannen få være i fred, og la oss heller hjelpe ham til en ny start, f.eks. som minkfarmer på Koldal.
Jeg vil rette en stor takk til de to siddisadvokatene Brynjar Mehling og Arvid Sjødin som ut fra 100% altruistiske motiver og med enorme økonomiske tap har kjempet som to minker for mullaens sak. Her bør Raftostiftelsen i Bergen kjenne sin besøkelsestid og gi de to idealistene intet mindre enn Raftoprisen. En forbigåelse her vil ribbe både stiftelsen og prisen for enhver seriøsitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar