av Ørnulf Koldal
Nok en gang er det bare å ta hatten av for Bergens Tidende og da først og fremst avisens visjonære og uredde kulturredaktør Jan Landro. Igjen har avisen tatt opp kampen mot mektige og tildels usynlige krefter i samfunnet. Hva som er det springende punkt når Landro prioriterer hvilke saker som skal forfølges, kan vi vel bare gjette oss til. Men resultatet er alltid like imponerende. Det er bare å beklage at det ikke finnes en Nobel-pris i journalistikk, for da hadde Jan Landro ikke vært til å komme utenom.
Landros foreløpig største scoop må vel være saken om Hitlers akvarell som ble forsøkt omsatt av en etter avisens mening meget suspekt kunsthandler i Bergen. Av plasshensyn kan vi ikke gi et detaljert resymé av saken her på bloggen (vi vil da heller henvise til Bergens Tidendes prisbelønte websider) men må for å sette saken i perspektiv likevel trekke opp hovedlinjene:
Wendelboe Auksjoner i Bergen la i mars/april 2007 ut for salg en akvarell som angivelig skulle være malt av Adolf Hitler da han oppholdt seg i Wien i tiden før første verdenskrig. Det er et usedvanlig vakkert bilde som tydelig viser hvilket betydelig kunstnerisk talent Hitler var i besittelse av. Men Jan Landro og Bergens Tidende var åpenbart av en annen mening, og satte alle ressurser inn på å sverte Wendelboe Auksjoner. Avisens sannsynligvis beste og mest etiske gravejournalist ble sattt på saken, og resultatene har ikke latt vente på seg. Bergens Tidende har nå kunnet bringe på det rene at Hitler-bildet er et falskneri. Selgeren er en bergenser som hevder å være slektning av Herman Görings privatflyger. Det er skandale i luften, og tankene går ca. 25 år tilbake i tiden til da det tyske ukebladet Stern gikk på limpinnen med Hitlers dagbøker.
Bergens Tidende har som vanlig bommet fullstendig, og jeg kan nå legge ballen død en gang for alle. Den angjeldende akvarell er helt udiskutabelt en original Hitler, malt under et ferieopphold i Leonding utenfor Linz i oktober 1909. Bygningene på bildet er så å si uforandret til denne dag. I Wien hadde Hitler blitt kjent med bohemene Dietrich Eckart og Muller van der Bruch og gjennom disse fått flere oppdrag som reklametegner for Dr. Dralles Birkenwasser. Hitler brukte som kjent Dr. Dralles Birkenwasser helt fram til sin død i 1945. (Man kan si hva man vil om Adolf Hitler, men han var alltid velstelt på håret). Adolf Hitler var meget takknemlig for den hjelp Dietrich Eckart hadde gitt ham i en for ham meget vanskelig periode av livet, og i «Mein Kampf» skrev han bl.a.: «... en av de beste, den mannen som har vidd sitt liv til å gjenreise folket sitt i diktning, tenkning og til slutt gjerning: Dietrich Eckart».
Så er spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at bildet havnet i Bergen? En ting er i alle fall sikkert: Det skjedde såvisst ikke via Herman Görings privatflyger! Vi har tidligere på denne blogg påvist at bergenseren Gustav von Krüdenberg og hans nevø, fanejunker Otto von Krüdenberg zum Weinblattviegel begge hadde gode kontakter i NSDAP, det tyske nazipartiet. Fanejunker Otto von Krüdenberg zum Weinblattviegel var dessuten en høyt profilert homofil, og personlig massør for både Ernst Röhm og Alfred Rosenberg. Og det var som takk for sine tjenester for den sistnevnte at fanejunker Otto von Krüdenberg zum Weinblattviegel mottok Hitler-akvarellen fra Alfred Rosenberg, faktisk så sent som i april 1945. I årenes løp la Otto seg opp en betydelig gjeld til sin onkel, Gustav von Küdenberg, og ble derfor til slutt nødt til å gi fra seg bildet som del av et oppgjør. Akvarellen hang i en årrekke i Gustav von Krüdenbergs fotoatelier i Halvkannesmuget, faktisk helt fram til innehaveren gikk konkurs. Det kom da i Bernt Bolts hender, for Bolt var på denne tiden et hett navn i Bergens lukrative inkassobransje. Jeg vil derfor tippe at den egentlige selger av bildet er ingen ringere enn nettopp Bernt Bolt. Det er i alle fall ingen som på saklig grunnlag har kunnet bestride dette.
2 kommentarer:
At Bergens Tidende gjennom den kulturelle våpendrager Landro setter spørsmålstegn ved ektheten til Hitlers skildrerier er ikke mer enn hva som kan forventes fra den kanten. I Bergen har kultur i den offentlige sfære alltid blitt definert som varekunnskap, det vil si at spørsmål om lysekte farger, pene rammer og tydelig signatur er det avgjørende for kunstverkets kvalitet.
Imidlertid har herr. Koldal denne gangen kommet i skade for å forveksle Fanejunker Otto von Krüdenberg zum Weinblattviegels nevø Gustav von Krüdenberg med hans yngre fetter Wilhelm Walther. Wilhelm Walther som fremdeles bor i Berlin og daglig har sin spasertur langsetter Unter den Linden ble i 1953 av sin nære slektning Walther Ulbricht utnevnt til adjutant hos tidligere Generalfeldmarschall Friedrich Wilhelm Ernst Paulus. Da Paulus døde i Dresden i 1958 arvet Walther den storstilte kunstsamlingen som Paulus sammen med Herman Göring hadde bygget opp fra 1933.
I forbindelse med relanseringen av Dr.Dralles Birkenwasser i det bergenske frisørlauget i 1961 ble det under en festlig sammenkomst i atlieret i Halvkannesmuget konsumert store mengder av dette fluidumet. Walther overlot da bildet malt i Leonding i oktober 1909 til Gustav von Krüdenberg som lot det henge på veggen i atelieret. Som kjent gikk ikke Gustav von Krüdenberg konkurs, men han sluttet som fotograf da Kodak lanserte sitt Instamatic kamera i 1963. "Det er under min verdighet å slåss mot de de plebeiereske celluloidportrettørene" uttalte han samme år i et interjuv i Fotografi.
Som kjent viet Gustav von Krüdenberg resten av livet til vinterringmerking av sidensvanser i Ræg og Bu.
Ulrich Oliver Whaarhesaa
Enn alt det dere vet!
Legg inn en kommentar