Ulrich Oliver Whaarhesaa, Bergen (tidligere publisert i Bergens Tidende)
Det er ikke uten forbauselse jeg tar for meg Ørnulf Koldal og Berit Bolts inserat i BT. Selv om innlegget er preget av en viss innsikt i emnet må det dessverre konstateres at de to har tråkket ut i forvekslingenes hengemyr. Den avbildede kvinnen på plakaten er ikke Chou En-lais svigerinne Mai Ping. Det burde være klart for de fleste som har satt seg inn i problematikken. Dette er et ungdomsbilde av den umiskjennelig H'ing Non, Chou En-lais yngste søster. Det opprinnelige fotografiet som bildet er basert på viste riktignok Mai Ping, men da hun viste seg å være notorisk upålitelig i pengesaker ble hennes kontrafei fjernet fra alle plakater og H'ing Non lagt inn i stedet. Dette viser til fulle det høye nivået kinesisk retusjeringsarbeid nådde på 1960-tallet.
H'ing Non var på samme måte som sin bror kjent for å være i besittelse av betydelige intellektuelle evner. Som ganske ung studerte hun i Paris ved Sorbonne, der hun for øvrig var kjent i kretsene rundt Jean Cocteau og Andrè Breton. I Paris disputerte hun for doktorgraden i biologi med en avhandling om genetisk betingede fargevarianter i kakaduens fjærdrakt. Denne avhandlingen regnes den dag i dag som et mesterverk og har en gang for alle satt sluttstrek for debatten omkring dette emnet.
H'ing Non var flere ganger i Norge. Sammen med Gustav von Krüdenberg drev hun vinterringmerking av sidensvans mellom Mandal og Lillesand og i Sør-Rogaland i området mellom Bu og Ræg. Etter Chou En-lais død falt hun i unåde, men unnslapp takket være sine gode forbindelser gjennom Hongkong til Frankrike der hun døde i 1995. Hun var for øvrig en høyt skattet poet.
2 kommentarer:
Her er det første innlegget i debatten om Forfattersleppets plakat. Det er et saklig svar på et meget kverulerende utspill fra Mikkel Plum og Åke Larsson - begge publisert i Bergens Tidendes debattspalte.
FORFATTERSLEPPETS PLAKAT
av Ørnulf Koldal og Berit Bolt
Vi må nok få lov til å korrigere enkelte av de påstander, eller rettere sagt misforståelser, som både svensken Åke Larsson og dansken Mikkel Plum nylig har framsatt i Bergens Tidendes debattspalte. Dette er åpenbart spørsmål av
den største historiske betydning, og man burde derfor ha kunnet forvente at debattantene hadde satt seg grundigere inn i saken. Hvordan de kan få
modellen på Forfattersleppets plakat til å ligne Maos kone, Chiang Ching, er for oss og vel også for de fleste andre oppegående mennesker komplett ubegripelig (men det finnes vel neppe noe mer antikommunistisk enn en gammel, frafallen maoist). Kvinnen på Forfattersleppets plakat er IKKE Maos kone (eller ENKE som vel er
den vanligste og mest brukte betegnelsen), men derimot Chou En-lai’s unge svigerinne Mai Ping, som tidlig i sin karriere ledet arbeiderkomiteene på Shanghais 5. Fyrstikkfabrikk. På grunn av sin fremtredende posisjon, og kanskje også på grunn av sine gode forbindelser, fikk hun sitt portrett på
flere av fabrikkens fyrstikkesker. Det hører også med til historien at disse fyrstikkeskene fikk en enorm utbredelse, og nok også havnet i lommene på mange av Bergens ml-sympatiserende studenter. Selv kjøpte vi en hel haug av dem, først og fremst på grunn av det hendige formatet. Her har Larsson og Plum åpenbart sovet i timen. Det hører også med til historien at Mai Ping senere (etter Chou En-lai’s død) falt i unåde og tilbrakte mange og lange år med omskolering og tvangsarbeid på grunn av sin tilknytning til Falun Gong.
Avslutningsvis vil vi også ta med at hvis navnet Chou En-lai (1898-1976) ikke betyr noe for Larsson og Plum, kan det anføres at han nest etter Mao var den mest fremtredende av de kinesiske kommunistlederne. Men i motsetning til de fleste av disse, hadde Chou også et utstrakt kjennskap til andre land, bl.a. Norge. Han var også en lidenskapelig filatelist.
Forfattersleppets plakat
OK, både Åke Larsson og jeg tog fejl mht. hvem kvinden på plakaten er (BT 22.11.). Flere jeg har snakket med troede også, at det var Jiang Qing. Alle har lagt vægt på, at plakaten symboliserer kommunisme og ufrihed, og som sådan er malplaceret som reklame for en sammenslutning af frie forfattere i et demokratisk land. Larssons og mine spørgsmål står derfor stadig ubesvarede.
Mikkel Plum
Legg inn en kommentar