av Karl Johan Osmundsen
Forleden dag kunne vi lese i avisene at SV ville be ordfører Herman Friele om å sette i gang korrupsjonsgransking i saker der det er gitt dispensasjon til å bygge i strandsonen (hvorfor bare i der?). Det sier egentlig seg selv at Friele måtte reagere sterkt på insinuasjonene om korrupte medarbeidere i kommunen, og han karakteriserte med en gang utspillet som prematurt. SVs utspill har korrupsjonsjeger Eva Joly sine tydelige fingeravtrykk, og Åge Chr. Jacobsen i SV vil bruke Jolys uttalelser til å få igang denne heksejakten. Han kan ikke peke på noen konkrete saker, men sier at det er velkjent at enkelte like saker blir behandlet ulikt. Det skulle egentlig bare mangle!
Om det finnes korrupte byråkrater er vel først og fremst av akademisk interesse. Det er vel egentlig ikke mer alvorlig enn at vi har korrupte journalister, korrupte advokater, osv. Langt mer interessant er det om vi har korrupte politikere på samme måte som alle andre siviliserte land det er naturlig å sammenligne oss med. Med korrupsjon mener jeg her at politikere for kontant (cash) betaling lar seg svinge til å innta det ene eller andre standpunkt. Og at politikerne har næringsvett nok til å ta seg skikkelig betalt for dette. For våre norske politikeres del må nok svaret dessverre bli et klart og tydelig NEI. Om dette skyldes falsk beskjedenhet eller rett og slett bare redesel for å bli avslørt er vanskelig å si. Men faktum er at det utenlandske politikere tar seg klekkelig betalt for, vil norske politikere gjøre helt gratis - eller til nød for en middag eller weekendtur. Vi kan jo derfor spørre oss hva det er for slags hengehuer vi velger til landets høyeste posisjoner.
Nei, la også Norge få politikere som Richard M. Nixon, Spiro Agnew, Silvio Berlusconi, George W. Bush, Dick Cheney og Mogens Bolt. Det har vi alt å tjene på.
2 kommentarer:
Som det fremgår av det flotte portrettet ovenfor, var visepresident Spiro Agnew en stor konsument av Dr. Dralles Birkenwasser - en lidenskap han for øvrig delte med sin sjef, Richard Nixon. De fleste av Nixon-administrasjonens irrasjonelle utspill er av historikerne blitt forklart med presidentens ukontrollerte inntak av Dr. Dralles Birkenwasser. Smugdrikking av hårvann er sannsynligvis også forklaringen på alt vrøvlet og banningen man kan høre på Watergate-tapene.
Gledelig snuopperasjon av Herman Friele
Det gleder oss storligen at den beskjedne bergensordfører Herman Friele nå endelig har tatt et oppgjør med den fordervelige kaffen som nytelsesdrikk. Allerde Eilert Sund, den store 1800 talls sosiologen slo alarm på dette feltet.
I sin avhandling fra 1859 "Om ædrueligheds-tilstanden
i Norge" skriver han om kaffe: "Kaffedrikken har aldeles taget overhånden. Folk drikker sig sanselige beduggede deraf". Som kjent ivret Sundt for økt brukt av Birkenwasser.
Nettop av denne grunn er det ekstra gledelig at Herman Friele gjennom sin resolutte avvisning av enhver form for gransking av korrupsjon i Bergen tydelig tilkjennegir at han nå har forlatt kaffe som sitt daglige stimuli og i stedet inntar en solid dose av Dr. Dralles Birkenwasser.
Nå venter vi i spenning på neste års bokhøst. Da forventes det at Herr Friele vil utgi sine politiske memorarer. Fru parteier Hagen vil garantert påta seg å medvirke som ghostwriter.
Legg inn en kommentar