av Ørnulf Koldal
I Stavanger Aftenblad, lørdag 17. mars, stiller journalist Arnt Olaf Klippenberg spørsmålet «Hvem er Ørnulf Koldal?». Samtidig tillegger han undertegnede et sitat som i beste fall bygger på en misforståelse.
I et leserinnlegg til humanetikernes medlemsblad, Skepsis, skrev herr Rolf Marvin Bøe Lindgren følgende: “Det er vel heller ikke gitt at alt som foregår i universitetsmiljøet egentlig har noe der å gjøre. At en person brenner for sin sak bør heller ikke få oss til å trekke for raske slutninger om deres moral. Mange gode mennesker brenner for et eller annet. - Men det gjorde Adolf Hitler også!”
Jeg fant denne påstanden så tøvete og absurd at jeg la inn følgende tilsvar: “Det kan nok foregå mye underlig i universitetsmiljøet, og slett ikke alt tåler dagens lys. Men jeg tror ikke vi skal undervurdere idealismen hos for eks. Hylland Eriksen. Han har gjort mer for folkeopplysningen en de fleste andre tilsammen. Det er klart at mange brenner for et eller annet. Kjemikeren Agathon Koldal ble som de fleste vet tiltalt for hjemmebrenning, men frikjent da han hardnakket hevdet at han først og fremst brant for avholdssaken.”
Sitatet vedr. Adolf Hitler må derfor krediteres Rolf Marvin Bøe Lindgren – ikke undertegnede. Jeg vil ellers få gratulere Klippenberg med en usedvanlig velskrevet og analytisk artikkel. Det er vel det beste som har kommet fra den kanten siden saken (mysteriet) om furutreet på fyrstikkeskene – og det sier ikke så lite.
1 kommentar:
Hvem er Ørnulf Koldal?
På dn.no kan du lese følgende: «Sammen med professor Trygve Haavelsmo skrev Ørnulf Koldal i 1972 avhandlingen om teoretisk fastrenteploitikk.»
Gjorde han det? Haavelsmo er nobelprisvinner i økonomi, men hvem er Ørnulf Koldal?
Gjør et googlesøk på navnet og du vil se at han dukker opp i en rekke sammenhenger. Han debatterer ivrig Sven Egil Omdals kronikker, og han er en stor bidragsyter til aftenbladet.no. Men hvem er han?
Hvis du prøver a finne et telefonnummer eller en adresse, så finner du ikke det. Han er altså en mann som har klart å holde seg skjult i mange år. Jeg hørte om Koldal allerede tidlig på 1980-tallet. Han dukket opp som gratulant i bøker, og han skrev leserbrev om det meste. Det er likevel etter at nettavisene tok av at Koldal har funnet sin solide plass i mediebildet.
Noen spor finnes. Google avslører at han står på en klasseliste fra Berkley universitet i 1999. Men først og fremst finnes han på nettsidene til avisene. I fjor deltok han i en dommedagsdebatt på nettsiden til Fædrelandsvennen.
«Det er gledelig at pastor Skuland endelig fokuserer på det vesentlige her i livet – dommedag. På 1950-tallet, da Dr. Dralles Birkenwasser var et yndet fludium til vederkvegelse i helgene, var det slett ikke morsomt å våkne opp en søndags morgen med skallebank. Det er derfor gledelig at vi i dag får fornyet oppmerksomhet rettet mot helvete.»
I leserinnlegget ligger det et spor: «Dr. Dralles Birkenwasser». Det spesielle brygget dukker opp i mange av tekstene til Koldal. Han har tydeligvis en forkjærlighet for Dr. Dralles Birkenwasser.
På Hegnar.Online dukker Koldal opp med gode råd. En mann spør:
«Har en 1967 Mustang som virkelig trenger lakkering.»
Han får svar: «Ring Ørnulf Koldal!» Mannen følger rådet, men fortviler: «Har søkt overalt etter Ørnulf Koldal. Hans navn dukker hele tiden opp, men finner verken telefonnummer eller adresse til ham eller firmaet. Er det noe muffens? Hjelp meg!»
Aftenbladet kan i dag avsløre at Ørnulf Koldal har sin egen blogg (http://koldal.blogspot.com/). Her er det gjerne politiske saker som diskuteres som at Castro og Per Sandberg har drukket birkenwasser. I tillegg røper Koldal litt om seg selv: «Norsk gruveeier, forfatter og samfunnsdebattant. Har utmerket seg gjennom en rekke artikler og dags- og fagpressen. Bergverkspioner med doktorgrad fra Universitetet i Breslau 1958.»
Meningene hans er ofte politisk ukorrekte som her, der han støtter Mullah Krekar sine advokater:
«Jeg vil rette en stor takk til de to siddisadvokatene Brynjar Meling og Arvid Sjødin som ut fra 100% altruistiske motiver og med enorme økonomiske tap har kjempet som to minker for mullaens sak. Her bør Raftostiftelsen i Bergen kjenne sin besøkelsestid og gi de to idealistene intet mindre enn Raftoprisen.»
Nærmere en avsløring kommer i ikke. Spørsmålet gjenstår: Hvem er Ørnulf Koldal?
(Stavanger Aftenblad, lørdag 17. mars 2007)
Legg inn en kommentar