av Bernt Bolt
Den senere tids avisskriverier om Prinsesse Märtha Louise har til fulle vist hvor viktig – for ikke å si helt avgjørende – det er for et sivilisert land som Norge å ha en uredd og årvåken presse, og dessuten en intelligensia som pressen kan innhente kloke og innsiktsfulle kommentarer fra. Det kan nemlig ikke herske noen som helst tvil om at Prinsesse Märtha Louise og engleskaren er en viktig sak med betydelige konstitusjonelle implikasjoner. Dette er sannsynligvis også en av de mest alvorlige trusler vi som nasjon har blitt konfrontert med, siden Rudolf Steiner og den antroposofiske mentalitet.
Noen av de mest ruvende skikkelser i norsk offentlighet har allerede vært på banen. Jeg tenker her først og fremst på landets mest briljante politiske tenkere, Elisabeth Hartmann (fra tenkesmien Siste Skrik) og PR-agenten Hans Gelmuyden, som begge ikke bare har kritisert prinsessens forhold til engleskaren – men også statskanalen NRKs ukritiske rolle som prinsessens mikrofonstativ. Denne modige og rakryggete holdningen påkaller den aller største respekt. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold har på sin sedvanlige kloke og sindige måte kritisert prinsessens kritikk av pressen. Den eneste som fortsatt glimrer med sitt fravær i debatten, er BTs kulturredaktør Jan Landro. Men dette har forhåpentligvis sin forklaring i at han nyter en velfortjent ferie på Kanariøyene. Temperaturen er stigende, men det norske pressekorpset har nok som vanlig sovet i timen. I et land der over 90% av befolkningen er medlemmer av statskirken og bekjennende kristne, er det jo ganske merkelig at man ikke har fått med seg at folk dermed også tror på engler og engleskaren. Hvor er kirkens menn i denne debatten? De to mest profilerte englene er som kjent Gabriel og Lucifer. At norske journalister ikke har fått med seg dette faktum, burden vel ikke overraske noen. Norgeshistoriens største forkynner, karismatikeren Aril Edvardsen, ga i begynnelsen av 1980-årene ut en kassett inneholdende en halvannen times oralorgie over temaet “Kampen i åndeverdenen”. Å kjenne og forstå dette mesterverket er etter mitt og mange andres syn av helt avgjørende betydning – ikke bare for å erkjenne englenes eksistens og samfunnsnyttige innsats, men kanskje først og fremst for den personlige dannelse. Jeg skal komme tilbake til dette ved første anledning.
2 kommentarer:
Jeg vil med dette få utbringe en stor takk til Bernt Bolt for denne skarpskårne analytiske artikkel. Fremfor alt vil jeg påpeke den konsekvente påvisning av den uredde og grensesprengende klarhet som har preget norsk presse i debatten omkring Prinsesse Märtha Louise (Mrs. Behns) clairvoyante evner.
At pressefrihetens bolde forsvarere ikke har oppdaget bindingene mellom Prinsesse Märtha Louise (Mrs. Behn), Rudolf Steiner og Aril Edvardsen er strengt tatt ikke mer enn hva som kan forventes fra den kanten.
Det er ikke minst av den grunn desto mer beklagelig at BTs kulturredaktør Jan Landro har valgt å forlate fedrelandet i denne trengselstimen til fordel for de kanariske øyers brennende sol og rikelig tilgang på lunken Birkenwasser (Dr. Dralles). Dette uomtvistelige faktum er nok en vesentlig årsak til at debatten nå har havnet på et sidespor.
Bernt Bolt har imidlertid denne gangen unnlatt å vise til det faktum at Aril Edvardsen i sitt oratoriske mesterverk "Kampen i åndeverdenen" har hentet vesentlige inspirasjon fra Nicky Cruzs banebrytende verk "Satan er løs" som ble utgitt i 1978 på Logos forlag ISBN: 82-7067-006-5. Ved hjelp av kristensatanistisk symboIbruk, med utgangspunkt i Rudolf Steiners verk "Über die astrale Welt und das Devachan : Aufzeichnungen von neunzehn Vorträgen und vier privaten Lehrstunden in Berlin 1903-1904" viser forfatteren hvordan såvel Lucifer som Baal og Gabriel inngår i en høyere orden der astralprojeksjon blir det avgjørende kjennetegn.
Som kjent var det nettopp uenigheten i astralprojeksjonens vesen som førte til bruddet mellom Rudolf Steiner og Helena Petrovna Blawatsky. Blawatsky var som kjent sterkt påvirket av Gustav von Krüdenbergs empiriske studier av Birkenwassers innflytelse på den kreative tankeprosessen. I sitt banebrytende verk fra 1889, "Methodologissche Untersuchungen über die okkulten Wahrheiten der Astralprojektion" viser von Krüdenberg at det ved hjelp av Dr. Dralles Birkenwasser lar seg gjøre å foreta såvel teleportasjon som astralprojeksjon samtidig og i parallele univers. Dog,-sier dr. Krüdenberg, må en aldri blande med, eller foreta tilsetning av selters til Birkenwasser. Dette leder til de mest fatale konsekvenser, -noe som Rudolf Steiner fikk erfare allerede fra 1897 og framover.
Etter at Birkenwasser i den senere tid har slått an blant fiffen i California er det betimelig å stille spørsmålet om ikke englesynene og kommunikasjonen med avdankede krybbebitere som Prinsesse Märtha Louise (Mrs. Behn) har opplevd skyldes Birkenwasser (Dr.Dralles). Som kjent har hennes gemal (Mr. Behn) tilkjennegitt at den dype åndsinnsiktr innsikt hans litterære verk er preget av for en stor del skyldes inntak av foredlede marokkanske landbruksprodukter.
Her ligger en utfordring det må antas BTs kulturredaktør Jan Landro vil gripe fatt i ved første og forhåpentligvis beste anledning.
Bernt Bolt og Ulrich Oliver Whaarhesa fortjener begge en stor takk for deres påvisninger av den okkulte sammenblandingen som for tiden har rammet norsk presse.
Det er helt korrekt av Whaarhesaa å henlede oppmerksomheten mot Gustav von Krüdenbergs banebrytende verk: "Methodologissche Untersuchungen über die okkulten Wahrheiten der Astralprojektion". Imidlertid har Whaarhesaa denne gangen falt for fristelsen å komme med en vel kort redegjørelse for for de vitenskapsteoretiske sammenhengene von Krüdenberg inngår i.
Dette er uventet fra en kapasitet som Whaarhesaa og må nok denne gang godskrives kontoen for hastverk.
I sin sylskarpe analyse av forutsetningen og grunnlaget for at det gjennom Dr. Dralles Birkenwasser kan gjennomføres såvel teleportasjon som astralprojeksjon samtidig og i parallelle univers trekker von Krüdenberg konklusjonen at det eksisterer en nær sammenheng mellom masse og kvadratet av lyshastigheten. Dette faktum medfører, sier von Krüdenberg at Newtons mekanikk ikke er absolutt gjeldende i enhver sammenheng. Noen år senere, i 1905, leverte Albert Einstein det matematiske grunnlaget for denne sammenhengen, senere er blitt kjent som den spesielle relativitetsteorien.
Niels Bohrs og Werner Heisenbergs kvantefysiske teorier ble som kjent utviklet i festlig lag under besøk hos Bohrs gode venn Agathon Koldal på slektsgården Koldal i 1920 årene. Bohr hentet også sin inspirasjon direkte fra Gustav von Krüdenberg empiriske undersøkelser. Bohr unnlot aldri å henvise til "koldalsymposiene" i sine berømte forelesninger.
Den lett snøvlete engelske uttalen hos Bohr skyldes ikke dårlig diksjon, men at han alltid bygget seg opp med en flaske Birkenwasser, - for som han sa "For at finde den rette flyd i dette sprog trenges der til flydende varer". Dette var et knep han hadde lært av Ernest Hemmingway som han ble kjent med gjennom Agathon Koldal.
Dessverre viser dagens opphetede pressedebatt om dette emnet en forbausende lav innsikt i problemfeltet astralprojeksjon. Her bør media kjenne sin besøkelsestid og søke hjelp hos Norges eneste forretningshaman Arthur Sørensen. Gjennom et utall korrespondansekurs og i astrologi og taskenspilleri i det offentlige rom har Sørensen skaffet seg full oversikt over dette aktuelle området.
Legg inn en kommentar