Unyansert og overfladisk fra Per-Aslak Ertresvåg

av Ørnulf Koldal
Det er komplett uforståelig at Per-Aslak Ertresvåg føler seg støtt over å bli nevnt i professor Øystein Sørensens siste bok, "Den store sammensvergelsen". Han burde heller glede seg over at en representant fra landets tyngste læresete tar seg bryet å omtale hans vidløftige teorier som ble lansert av Ertresvåg i boka, "Makten bak makten". Alt for ofte kritiseres norske akademikere for å hvile i elfenbenstårn uten å engasjere seg i dagsaktuelle saker. Professor Sørensen motbeviser med sin nye bok dette på en elegant måte.
Dessverre ser det ut til at Ertresvåg fortsatt glemmer å opplyse at han selv har hentet lange deler av sine opplysninger fra Norgeshistoriens største forkynner, karismatikeren Aril Edvardsen, som i begynnelsen av 1980-årene utgav en audiokassett inneholdende en halvannen times oralorgie over temaet “Kampen i åndeverdenen”. Allerede samme år kunne undertegnede dokumentere at de konspiratoriske teoriene knyttet til Illuminatesordenen hadde oppstått allerede på 1920 tallet i Berlin. Så tidlig som i 1929, publiserte Weimar-republikkens sannsynligvis største tenker, Dr. Gustav von Krüdenberg, i Königlich priviligierte Medizinische Monatsblatt en serie fortellinger fra livet blant medisinstudentene i Berlin 1907-1911.
von Krüdenberg som i en årrekke hadde arbeidet i rikshovedstadens legevakttjenest, avslørte hvordan hele det medisinske establishment hadde blitt lurt opp i stry av en pasient (Lui Apeland) som i sine falske rapporter kom med detaljerte beskrivelser av sammensvergelser som involverte bla. Kaiser Wilhelm og Kong Edward av England. Apeland påstod at han var leder for en hemmelig orden, Illuminates, som i hundrevis av år hadde arbeidet for å tilrive seg verdensherredømmet.
Men ved hjelp av den da nylig lanserte Bolt-testen (oppfunnet av Dr. Bernt Bolt), ble det heldigvis fastslått at både Apeland og de andre pasientene i virkeligheten led av langt fremskreden delirium som følge av deres kolossale og vedvarende inntak av Dr. Dralles Birkenwasser. Så snart pasientene ble tørrlagt forsvant hallusinasjonene, men dog ikke vrangforestillingene. Det kan derfor være interessant å minne om at både Adolf Hitler og Rudolf Hess var hektet på Dr. Dralles Birkenwasser, og at bestselgeren "Mein Kampf" ble skrevet i massive Delirium Tremens, fremprovisert av deres kolossale inntak av det nevnte fludium.
Dessverre later det til at herr Ertresvåg også denne gang har sovet i timen og ikke fått med seg disse helt sentrale fakta. Dette medfører naturligvis også at det må stilles en rekke store spørsmål ved etteretteligheten i hans bok.