av Ørnulf Koldal
Som oftest leser jeg Erling Fossen sine skarpskårne og analytiske artikler med stort utbytte. Han har fremfor noen satt de urbane livskvalitetene på dagsordenen, men i inseratet i Dagbladet den 21/11 begår han en ettertrykkelig skivebom. I steden for å la seg begeistre av det stadig økende tilbudet av kvalitetsvarer gjennom 7-11, Deli de Luca, Narvesen og Mix som nå finnes overalt i byen, velger Fossen å innta et angstbitersk, reaksjonært og direkte agrart standpunkt. Hvis Fossen hadde tatt seg en smule tid til å tenke seg om, ville han forstått at både Trygve Hegnar, Rema Reitan og fremfor alt den dannede herren Rimi Hagen her ikke først og fremst er ute etter å tjene penger, men at de ut fra 100% altruistiske motiver ønsker å styrke bylivets kvaliteter. Til tross for lave fortjenestemarginer har de valgt å subsidiere hovedstaden med et tettpakket nett av hyggelige storkiosker. Dette har som vi alle vet vært sterkt medvirkende til å senke den ellers betydelige arbeidsledigheten vår hovedstad gjennom lengre tid har slitt med. Det er komplett uforståelig at Fossen nå har søkt dekning bak fjøshjørnet og fra sin stinkende posisjon avfyrer den ene verbale lortkardesk etter det andre mot vår mest dyktige og fremtidsrettede forretningsmenn. Nei, Fossen, det er på tide at du innser dine reaksjonære bondske standpunkt og gir herrene Hegnar, Rema Reitan og Rimi Hagen en uforbeholden unnskyldning. Eller ønsker herr Fossen seg nå tilbake til gamle dagers landhandel med blikkspann hengende fra taket og saltsild i tønner ? Nei, Erling Fossen – bevilg deg heller en lang ferie og søk inspirasjon og trøst i Dr. Dralles Birkenwasser; så vil De nok komme på bedre tanker!
PS: Fossens Dagblad-innlegg finner du på: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/11/21/518846.html#comments
4 kommentarer:
Atter en gang har Ørnulf Koldal gjennom et lynskarpt innlegg påvist de urimelige beskyldingene Erling Fossen fremsatte i sitt inserat i Dagbladet den 21 nov. Imidlertid har Koldal denne gangen begått den feil å være for unyansert i sine beskrivelser av den sosiale dynamikken knyttet til storkioskene. Erling Fossen går i sitt innlegg til frontalangrep på " trøndere og små menn (seg selv?) som kriger om hvem som har flest calzoner, --- på hvert eneste gatehjørne i Oslo. At han samtidig begår den frekkhet å beskylde Norge for å ha de dummeste kapitalistene savner sidestykke selv fra det hold. Med et slikt utsagn har Erling Fossen naglet fast at han aldri har beveget utenfor hovedstadens grenser. Hadde han det gjort, og brukt sine små skillinger til en tur utenlands, Paris, Berlin, New York, London etc. i steden for å bruke pengene i Oslos storkiosker ville han ha registrert at det som fremfor alt kjennetegner de moderne storbyer er at deres befolkning har et visst åndelig minimumsnivå. Nettopp dette faktum gjør dem i stand til å bevege seg og orientere seg over avstander og derfor ikke, -som flesteparten av hovedstadens innbyggere, - er avhengige av å ha maksimalt 7,5 m. avstand fra bolig til nærmeste storkiosk. At enkelte forretningsfolk har gått inn for å hjelpe byens innbyggere med å finne frem i en for dem vanskelig verden bør vi være takknemlige for og ikke bruke hovedstadsavisene til perfide angrep hverken på Trygve Hegnar, Rema Reitan, Rimi Hagen, Porno Hagen eller Karl I. Hagen.
Ørnulf Koldal og Ulrich Oliver Whaarhesaa har denne gang funnet det opportunt å angripe den mest ruvende skikkelse i norsk åndsliv, Erling Fossen, for hans foreløpig siste samfunnskritiske brannfakkel i Dagbladet. Jeg skal ikke her gå dypere inn i sakens kjennsgjerninger, da jeg frykter at dette vil innebære en avsporing av en ellers meget interessant og viktig debatt. Jeg vil imidlertid nøye meg med å understreke det faktum at Koldal og Whaarhesaa her har gitt seg i kast med en samfunnsdebattant av det aller groveste kaliber – og med et intelligensnivå som kanskje ligger langt over gjennomsnittet. Jeg vil derfor sitere Vidkun Quisling som i sitt monumentaler verk «Universismen» – nærmere bestemt i «Universistiske strøtanker», strøtanke nr. 91 (side 222) – skriver følgende:
«Menneskene er ikke like. Det er en grunn kjennsgjerning. De er ulike i intelligens. I et samfund er kanskje 1% fremragende, 20% over middels, 20% under middels, og 1% åndssvake eller sinnsyke, resten er middelhavsfarende. I særdeleshet er menneskene forskjellige like overfor lidelsen som er en så vesentlig side av livet og tilværelsen. Jo edlere og finere et menneske er, desto mer føler det hvad som vederfares det. Og de beste mennesker lider ikke bare alene, men også med og for sine medmennesker.»
Det er på denne bakgrunn Erling Fossens utspill må forstås, og fra graven tar den falne ministerpresident (Quisling) ham i forsvar. For når Fossen så uredd angriper det forkastelige i de strukturelle endinger i hovedstadens varehandel, så gjør han det selvfølgelig ikke for sin egen del. For å si det med Quislings ord, så lider han ikke bare alene, men også med og for sine medmennesker. Det er dette jeg frykter at herrene Koldal og Whaarhesaa ikke helt har fått med seg. Jeg håper derfor at de begge, i Dagbladets debattspalter, vil komme med en uforbeholden unnskyldning overfor Erling Fossen. Han har åpenbart bare så alfor mye å stri med.
Kjære Ørnulf Koldal. Du er en hedersmann, og må luke ut særskrivingen din. Det skrives da vitterlig Rimi-Hagen, og Rema-Reiten med bindestrek! Videre kan det diskuteres hvor mye "Rimi" Hagen faktisk er i dag.
Din ærbødigst,
Johs Jo Johnsen II
Dette bevitner at Koldal har en skarp penn!
Legg inn en kommentar